Blåtur i Varalandomr.

Første søndag i mnd arrangerer Stavanger Turistforening blåturer for alle alder. Jeg ser at flertallet  for det meste er av den eldre garden, men ingen hindring av den grunn i å bli med på disse kjekke turene.
Turlederen bestemte denne gangen i å dra på tur i et omr jeg har vært i på en annen blåtur anledning:

—¤ Se link —¤

Veraland er jo et stort område med mange fine turløypenett.Jeg ble ikke skuffet denne gangen heller. Forrige gang var vi mer i lavlandet, mens denne gangen var vi på høyfjellet.

For å komme hit kjørte vi riksvei 13 fra Hana og i retning Lauvik. Videre tok vi av ved et skilt til Veraland ved vestenden av Tengesdalsvatnet. Vi fulgte så den smale veien til endes og parkerte på oppmerket parkeringsplass ved gården på Veraland.

Veraland er et relativt åpent hei landskap som inneholder variert kulturlandskap med innslag av jordbruksarealer, skog og hei, myrer, tjern og fjell i fin blandet drops.

Vi klatret oss opp på 3 nuter,topper eller fjell…Kjært barn har mange navn! Samtlige ligger tett opp til 500 m.o.h.

Første delen av turen gikk i flatt terreng. Traktorvei og utmark.

MMM

Så høynet det gradvis og jevnt oppover til den første toppen/nuten/fjellet: Husafjell(472 moh).

DSCN0635DSCN0639
Her fant vi flere varder sammen med hovedvarden.
I et solskinn og klarvær kan du ha utsikt i retning Sandnes, Kvitsøy og Jørpeland.
Men vi hadde noe dis, så den gleden fikk vi ikke denne gangen.

Vi  skyndte oss videre mot neste høydepunkt som man kunne beskue fra Husafjellet.
Men først måtte vi ned en dal (nesten ned alle høydemeterne) , for så klatre oss opp igjen til neste toppen,- Dyrafjellet/nuten(484 m.o.h).

kult

Siste nuten vi var oppom, heter Svedalsknuten.Den har visstnok ikke fått noe høydemeter.

DSCN0651

Men det var en svimlende utsikt her i fra…
Jeg mener og tror vi ser enden av Tengesdalsvatnet nedenfor..

DSCN0650

Jeg begynte nå å bli sulten, og kjente at det var godt å finne ly ned i dalen igjen til å konsumere nistepakken.

På slutten av denne fine blåturen, gikk vi langs Krosstjørna blant tjern og forvridde furutrær.Om det blåste aldri så mye på høyden, var det ikke tendenser til en krusning på vannet.

Selv om været var tålig bra med noe regn og tåke på høyden, så vi at våren er i anmarsj. Det spirer og gror og floraen blir bare mer og mer frodig.Jeg bare digger det vi har i fremmøte.

Jaujau

Dagens etappe gikk vi på 3,5 time på 7.8 km.

Kart Varalandomr - Kopi

 

Reklamer

Blåtur på Mosterøy.

Blåturen denne gangen, gikk nordover- ganske bestemt til øya midt i Boknafjorden:  Mosterøy.

Vi startet å gå fra parkeringsplassen ved Utstein Kloster Hotellet. Det var et godt oppmøte denne gangen på andre vårdagen i mars. Jeg kunne telle 45 menn og damer som ville trekke litt frisk luft ned i lungene – og hvem vet,- kanskje noen vil unne seg noen ekstra fastelavensboller, nå når dem hadde fått gått seg en lang tur?

Jeg hadde dårlig med klær. Jeg ble lurt i å tro det skulle bli like varmt som det var i går. Jeg sparte derfor på å ha på både stillongs under turbuksen og ekstra genser under turjakken.. Jeg kunne heller ikke få opp kroppstemperaturen, for det gikk i et bedagelig og roooolig skilpadde tempo.

Vel vel. Regnet lot seg være fraværende i det minste, og solen sprakk opp på siste rest av turen.. Og alle var riktig fornøyde med dagens turvalg.

Vi fulgte bukta et godt stykke, gikk over en fin sandstrand (Sandvika)– og passerte så Fjøløy og noen tjern…

DSCN0431

DSCN0434

(Vi kløv over et luftig steingjerde og kunne skue Fjøløy på motsatt side av bukta.)

k

Deretter fant vi en hule- som de kaller Svartehålå her ute (Samme navn som steinalder hulen på Randaberg). Jeg fikk utdelt en lykt og fikk æren i å utforske hulen i nærmere øyesyn. Den var temmelig smal og liten. Ikke noe trivelig og blivende sted, men et godt oppholdssted om vi plutselig skulle  ha fått uvær over oss.(Hadde i grunnen blitt beskjeden på plassen får alle 45 deltakerne).Vi hadde lunsjen her på platået like utenfor hulen.

DSCN0447

DSCN0450

Mens vi tuslet og ruslet, (fremdeles i skilpaddetempo)– fikk vi øye på en ravn og en kongeørn kretsende og sirkulerende i luften. Ikke ofte vi får øye på disse fugleartene. Ravnen var temmelig nærgående syntes jeg- Var den ute i å finne noe som glitret? Jeg fant ut at jeg måtte holde på ørepynten min i tilfelle.

7849375834589

Videre dro vi opp til turens høydepunkt- Mastravarden, og det høyeste punktet på Mosterøy (154 meter over havet og 7 meter høyere enn Himmelbjerget i Danmark!!).

DSCN0459

Ikke noe å rope hurra for, men vi fikk en formidabel 360 ¤ utsikt.For å nevne noen steder kunne vi se blant annet:  Kvitsøy, Karmøy, Bokn, Kårstø og mot fjellene i Ryfylke.Mot sør – Sokn og Bru, og så videre med Tungenes og sørover Jæren.

DSCN0473

Varden var også utstyrt med værstasjon (og det viste seg at det blåste kuling). Ellers var det en kikkert hvor vi kunne få med mer av detaljene rundt oss.Vardeboka som lå gjemt i postkassen på varden, glemte jeg dessverre å signere i..

DSCN0461

Det gikk raskt (langt i fra skilpaddetempo) nedover tilbake til bilene.

Totalt gikk vi 8,3 km og brukte (inkludert pausen) ca 3,5 timer på hele rundturen.

Traseen

 

En riktig så finfin søndagstur.

Resten av kvelden skal jeg ha sofaen på ryggen.

Ha en glitrende flott fastelavenssøndag!

Blåturen til Bjødnalia.

Vi skriver 2.februar -2014. Denne dagen er den kjente, berømte og nasjonale «Kom deg ut dagen» som Turistforeningene rundt om i hele landets rike arrangerer.

Som alltid var det en forblåst helg. Og som vanlig ble planene falt i sønder og sammen.

Vi skulle egentlig på en arrangert skitur,- en halvfarvei med umerket og ukvistet tur til Børsteinen med fjellturkomiteen og Stf.

Jeg synes vinden er temmelig irriterende nå. Jeg finner det ikke morsomt lengre. Hvor lenge skal den herse med oss? Jeg gir snart opp!

Fjell

Vel, ingenting skal ta fra meg gleden i å dra på tur. For på tur SKAL jeg om det skulle ruske aldri så mye der ute i det blå. Som plaster på såret, ble det en liten blåtur med regi av Dagsturkomiteen.

Blåturen fant sted nede i lavlandet, hvor ingen snø kunne ses. (Nåja, litt små flekker med snø hadde overlevet som lå hist og pist). Nærmere bestemt gikk turen til Bjørnalia eller Bjødnalia som det heter på jærsk. Lia ligger i Time Kommune på
Sæland (ca sånn mellom Taksdal og Ålgård,  hvis det forteller deg noe). Vi kjørte inn til Ålgård, hvor vi videre kjørte inn mot Eikeland skole og hvor vi parkerte.

22 mann og damer dro til fots på traktorvei et godt stykke innover blant eikeskogen ved Øydgard.Det var sparsomt merka sti.Det ble fortalt at det skulle finnes, men jeg kan ikke minnes i å ha sett noe røde merker hvor vi ferdes…

Vi hadde ikke gått mer enn en halv time eller kanskje tre kvarter, før vi inntok den medbrakte lunsj- nistepakka vår, og slo oss ned like ved og i åsynet på Engjavatnet. Vi brøt ganske fort opp, for det ble kaldt i baken og vi hadde mer sti å tråkke opp.

Niste

Siden åpnet landskapet seg.Vi skimtet Sjelsetvatnet ved vår høyre side, så var vi oppom et par topper med varder som en ikke har navn på, men de befant seg sånn ca mellom Sælandsfjellet og Blåfjellet.Tror toppene lå på ca 270 m.o.h. Det ble en fremragende utsikt. Været klarnet opp og solen sprakk gjennom de grå uvær skyene. Vi kunne skimte  mange topper fra utsiktspunktet hvor vi stod. Blant annet Bursfjellet,Bukkaknuten og Sælandsfjellet. Nedenfor lå fremdeles Engjavatnet stille og ensom.

DSCN0281

Naturen var så fin og jeg kunne ikke se meg mett på inntrykk. Så for å forevige det,- knipset jeg på bilder…

foto

Det var noe klunk med is her og der- telen lå ikke langt i fra jordens overflate. Men det gikk likevel greit an å gå bare en så seg godt for…

is

Ved husmannsplassen i Bjørnalia, fant vi en minnetavle om tidene da det bodde folk her. Gården ble fraflyttet i 1907. Eieren hadde 3 koner og 15 barn som alle bodde her…Det er ikke til å tro!!

minnetavle

Idag ligger hus og tun (restaurert  grunnet brann)  etterlatt til privat eie som hytte-  og området rundt blir brukt  til sauebeite. En virkelig nydelig,uberørt,fredsommelig  og utrolig harmonisk plass.

DSCN0279

ned

Turen vår var ikke spesielt krevende, men det gikk fort ca 2 – 3 timer på hele rundturen avhengig av tempo. Rastepausen kom i tillegg.

Her ser du området vi var i:

Blåturen

Her er traseen vår…

4C.sized

Takk for turen 2

Blåtur til Håfjell.

Stavanger—I dag, søndag 01.12.2013
Tid Varsel Temp. Nedbør Vind
kl 9–12 Delvis skyet 0 mm Laber bris, 7 m/s fra nordvestLaber bris, 7 m/s fra nordvest
kl 12–18 Klarvær 0 mm Laber bris, 7 m/s fra nord-nordvestLaber bris, 7 m/s fra nord-nordvest
kl 18–24 Klarvær 0 mm Laber bris, 8 m/s fra nord-nordvestLaber bris, 8 m/s fra nord-nordvest

Vi skriver 1. desember 2013. Det er 1. søndag i advent. Vente tiden til julen ringer inn er igang. Og får å forkorte ventetiden- hva er vel bedre enn å dra ut på tur i heia??

Jeg kunne telle 20 menn og kvinner som ville det samme som meg. Vi dro fra Sandnes Rutebilstasjon i privatbiler og kjørte E39 mot Ålgård.

Parkerte så bilene ved det nye idrettsanlegget på Gjesdal. Her tok vi beina fatt og gikk i fint lende opp i ganske vått terreng etter gårsdagens kraftige nedbør.Området vi gikk i, var en blanding av bar hei, samtidig så det grenset opp mot beiteområder.Vi måtte klyve titt og ofte over sånne såkalte gjerde-klyvere.Det var enkelte gjerde-klyvere som hadde sett sine bedre dager. Som strengt tatt burde skiftes ut mot nye.

DSCN0075

Lyset var fantastisk idag. Solen stod klar, glitrende og litt på hell på himmelen. Slik du får i soloppgang/nedgang. Jeg fikk knipset litt bilder fra denne flotte dagen:

DSCN0073

DSCN0074

Vi kikker ned til Flassavatnet:

DSCN0071

DSCN0084

Men da  vi kom på høyden, ble det bitende kaldt. Vinden tok virkelig av og røsket og slet i klærne. Ja, jeg måtte holde godt fast på luen! Fikk klort ned navnet i en fei i vardeboken- får på toppen var det ikke et blivende og trivelig sted å konsumere den medbrakte nistematen.

DSCN0098

Vel oppe på den beskjedne toppen ( Ironisk nok: Håfjell- Hå som betyr høy fra gammel norsk) som rager kun 360 meter over havet, får vi storslagen utsikt over et rikt kulturlandskap med blinkende tjern mellom koller og topper.

DSCN0089

Mette og fornøyde, dro vi videre ned i variert terreng på sør øst siden og fulgte merket (blå pinner) sti ned mot Kodlifjellet . Som vi ikke gikk opp på- dessverre…..

.DSCN0100

Turfolket var heller sugen på å drikke gløgg og spise pepperkaker til toner av julemusikk tror jeg. 🙂

♡♡♡♡

DSCN0103

Her har Ålgård Orientering hengt opp et kart som viser turmulighetene og hvilke topper som inngår i Vardejakten i regi av Gjesdal IL og OK Ålgård. Det er lagt ut bøker på 8 ulike topper i området rundt Ålgård hvor det er mulig å skrive seg inn.

DSCN0102

♡♡♡♡

Hvordan komme hit:

Kjør E39 mot Ålgård. I 2. rundkjøring ta 3. avkjøring ut på Solåsveien. Fortsett så beine veien til du kommer til parkeringsplassen ved Gjesdalhallen.

Lengde:

7,4 km

Tid:

ca 3 t

Blåtur!

Heisann og hoppsan! Long time no see! 

Påsken har passert. Den var fin.Men nå ville jeg egentlig ikke henge meg opp i det som har passert…

Så jeg vil heller skrive en liten notis på turen jeg var på i dag.

 Det var blåtur med Dagsturkomiteen. Dette blir den andre blåturen min i år. Og flere det blir!!!

 Vi møtte alle på Ruten i Sandnes. De fleste blåturene har gått fra Sandnes omr- så det har vært helt naturlig å ta Ruten som utgangspunkt.

Men i dag ble det annerledes.Veldig annerledes skulle det vise seg… Vi skulle på blåtur mer nordover.

 Så var det å stappe i seg bilene igjen, og dra mot Stavanger igjen. Neste gang skulle vi møtes på Tjensvoll Skole.

 Og da fikk vi en ny beskjed på at vi skulle til Vikevåg på Rennesøy!

 Herrepitter! Snakke meg om blåtur! Det var veldig så hemmelig det skulle være!  Skulle vi ikke  liksom? Nå hadde vi kjørt i en time- Dette ble nesten latterlig!

 Da vi stoppet bilen på Vikevåg- Fikk vi endelig den siste kontra beskjeden på at vi skulle opp en smal vei til Sel ,og sette bilen der på den offentlige parkeringsplassen.

38 menn og damer nok en gang ut av bilene…  

Gå-turen startet gjennom grinden, før vi fortsatte på kjerrevei fram mot Dalestemmen. Her var det skilt som viste flere turmuligheter, blant annet nordover mot Pilå. Vi skulle til høyre mot enden av vannet, før turen fortsatte ut i terrenget og opp i lyngen.

Nydelig vær. Solskinn over hele fjøla. Jeg glemte solbrillene mine i bilen. Vondt i hodet av å myse, ellers snufsete og sjuk,men men…

Snøen lå hist og pist på bakken.Fint og lett gått og variert terreng. Vi gikk over lyng,myr og hei. Skog og mark. Berg,knauser og fjell. Alt i en skjønn forening.

 Turen passer like godt for de minste som for de voksne. Veldig godt oppmerket, så det er ikke mulig å gå seg bort.

Flere steder passerte vi noen av de karakteristiske gjerdene der pigg steiner er brukt som gjerdepåler. Selv om de var mest brukt fra 1920 til 1940, står de der fortsatt, flere steder er dessverre supplert med piggtråd.

 Etter å ha gått gjennom en tett barskog, fikk vi øye på målet for turen,- *Hodnet* ! Med beskjedne 234 m.o.h.- virker det ikke så høyt, men utsikten var formidabel!

Oppe på toppen har du nærmest 360 graders utsikt. Her får du med deg alt fra indre Ryfylke, Tau og Jørpeland. Riska og Hommersåk, Gandsfjorden, Stavanger, Randaberg, Mosterøy, Kvitsøy, Bokn og Karmøy samt langt til havs ut i Nordsjøen.

 

Etter å ha suget inn den flotte utsikten, bar det nedover igjen—>

Vi valgte å ta rundturen- noe lengre,men ikke mer enn 15 min.Vi gikk i retning Heggland, men før vi kom så langt svingte vi nordover igjen for å komme motsatt vei tilbake til Sel.

 Alt i alt en 3 timers tur inkludert pauser.

Vel fornøyd med en kjekk tur! 🙂

På blåtur med Turgjengen til Bjørndalsnuten.

 

Jeg ble lettere forvirret da det skulle vise seg å være 3 lag som skulle ut i det blå samtidig denne søndag føremiddag…..

Vi møttes alle på Sandnes rutebilstasjon kl 10.30. Derifra kjørte vi separert gruppevis til bestemmelsestedet som lederen i laget/foreningen hadde forutbestemt.

 Turgjengen som jeg hengte meg på- stoppet på Lutsiveien og parkerte ved Dybingen vatnet.

En bratt og gruslagt vei bela vi oss på de første 10 minuttene, før vi kom oss opp på Vassfjellet…

 Vi fikk allerede da utsikt ned til Lutsivatnet og Dybingen som lå eksemplarisk under oss.

Videre gikk vi over Mattisrudlå og allerede da fikk vi utsikten til Bjørnadalsnuten som var det endelige målet vårt..

Bjørnadalsnuten raker stolt 362 meter over havet og her fikk vi en super utsikt over Hommersåk, Lutsi og Ryfylke.

Viktigst av alt, var å få klort ned en hilsen i den nokså velfylte vardeboka….

Siden fant vi le for vinden får å få i oss nistepakken, før vi tilslutt dro nedover på motsatt side til vi kom ned til parkeringsplassen til Gramstad.

Mye is hadde lagt seg der vi måtte gå.

Ei hadde et stygt fall  og fikk seg ei lita skrape over øyet., men det gikk bra med henne ..Videre en rundtur til vi kom ned til bilene igjen. Alt i alt ble det en 3 timers tur inkludert pause.

Bjørndalsnuten er karakterisert som Sandnes’ svar på Besseggen. Du ser ikke Gjende eller Bessvatn, men idylliske Lutsivassdraget på den ene siden av eggen, og Gandsfjorden og Nordsjøen på den andre siden. Løypen opp ble merket i 1999 – som én av de nye løypene for nærmiljøet til Sandnes.

Min første Blåtur.

Halla!

Vi har kommet frem til 1.april.Påsken tripper rett rundt hjørnet.Og alle hjerter gleder seg! Jeg har dessverre tre pliktfulle jobbe dager til, før jeg kan skrive påskeferie.
Men før vi kommer så langt, skal jeg fortelle litt om blåturen jeg sånn sporadisk ble med på idag. Dørstokkmila var ufattelig lang, – det var av og på med klær,frem og tilbake..nei uff- ikke noe fint vær ute heller.Frister mer å sitte inne å kose seg…Men såå kom en stenk av solstråler tittende frem fra de gråbelagte skyene.
Det var alt som skulle til for at jeg bestemte meg for å dra ut på tur idag.
Vi møtte alle opp på Ruten i Sandnes kl.10. Samtlige var like spente på hvor ferden skulle gå.Mange hadde ikke gått på tur på aldri så lenge, og håpet derfor at det ikke ble en strabasiøs løype. Jeg håpet selvsagt på det motsatte.Jo mer høydemeter, desto bedre!
Vi kjørte i 6 privatbiler og fulgte Høleveien til Tengesdalsvatnet. Her tok vi av til Veraland. Etter 2 km bratt stigning i terrenget, kom vi til parkeringsplassen på Veraland.

28 deltakere på lang lang rekke.Innover i et variert landskap- fra myr,skog,hei,fjell og tjern.
Det er flere store og små rundtur muligheter på Veraland. Inne i terrenget går det merkede og umerkede stier og det er mange aktuelle turmuligheter både til toppene og til idylliske tjern og vann.
Denne runden tok vi:
6,8 km rundtur fra Veraland (merket med grønt/rødt. Rødt som 2 km traktorvei.)
Det sies at turen er egnet for dem som er i måtelig god form,men jeg syntes det var et veldig lett gått terreng.Beskjedne stigninger. På turen fikk vi også se spor (lort) av elg og hjort som det visstnok skal være egne stammer av her. Skuffende så fikk vi ikke se snurten av dem.
Det var meningen  at vi skulle opp på Kjøllenuten (436 moh),en topp som kunne gi oss utsikt over hele Lutsivassdraget og fjellrekka øst for Gandsfjorden,men sikten var ikke den beste idag, så vi droppet det beklageligvis.Ingen ville bli overtalt, selv hvor mye jeg tryglet og ba.De bare bestemte seg for å ta til takke med det vi hadde tilbakelagt.
Skuffet.
Siste delen gikk på en 2 km kjedelig traktorvei til vi var nok en gang kom tilbake til utgangspunktet og parkeringsplassen.
Rundturen tok oss 3 timer og 6,8 km.
Alt i alt- det ble det en fin søndagstur- tross i at vi ikke fikk med oss noen av de ulike toppene omr hadde å by oss.
Mange valgmuligheter…

Lang lang rekke…
4beinte var også med…

Utsikt til Ims,Hølefjorden og Liavatnet.