«Et reisebrev fra Cuba»

 

Mandag 23.januar-2017
Avreisedagen….

Som en forvirret sommerfugl, virret jeg rundt min egen akse denne grytidlige morgenen.Klokken var 05:15. Jeg hadde visstnok forsovet meg, og hadde bare et beskjedent kvarter på å få unnagjort morgenritualet.

Arr etter tidligere skade,- pakket jeg fornuftig kofferten kvelden før. Og viktige eiendeler som passet,visum og kontanter etc var også lagt nennsomt i håndbagasjen.

Jeg hastet meg over dørstokken så vidt det bar, og landet heseblesende i bilstolen til Helge.

Anne og Lene plukket vi opp på veien, før vi endte opp på Sola flyplass og nye utfordringer skulle så oppstå.

Ettersom det lå en gråseig og tykk tåke over himmelvelvet, og av sikkerhetslignende grunnlag, kunne derfor ikke flyet ta av og fly oss avsted til deilige og spennende turmål. Jovel, en forsinkelse på 1 time kunne vi alltids finne oss i, så vi fant oss en sittegruppe og nøt hver vår frokost med rykende varm kaffe til- inntil booking og påstigning fant sted..

Dagen forløp seg videre med uvisse hendelser. Da vi endelig ankom Amsterdam (Schiphol,- hovedflyplassen i Nederland),- pilte vi det vi kunne til gaten til å nå neste fly. Flyet til KLM var klar til avgang, men damen bak skranken stoppet oss med en bestemt mine. Pga av denne forsinkelsen vi hadde fra Norge, hadde KLM ombooket oss til et annet fly- Air France. Og iht sikkerhets grunner, kunne vi ikke bli med uten bagasjen som allerede var booket med på Air France.

Vi var i en mild sjokktilstand, da vi om senn forlot dama og flyavgangen vår.

Derfor ble det mer forsinkelse på oss. Nye bookingkort/billetter,inn og ut av passkontroll. Nå skulle vi altså ta en omvei om Paris før vi endelig skulle ende opp i Havanna. Du store alpakka!

Jeg var hensides trøtt og lei. Jeg følte som jeg hadde blitt tråkket på, drøvtygget og for så å ha blitt spyttet ut igjen.

Etter en dagstur inn og ut av flyplasser og flydroner, var vi endelig i Havanna før midtnatt.

Reiselederen, Reidar tok oss vel i mot på det første hotellet vi hadde den første natten på- i gamlebyen Havanna.

Tirsdag 24.januar-2017

Det ble en særs urolig natt, ettersom jeg ikke fikk til å lade batteriet på mobilen-var jeg redd jeg skulle forsove meg atter igjen…

Jeg var temmelig døgnvill. Alt snurret rundt, men fant meg tilslutt som den første damen ved frokostbordet.

Jeg forsynte meg med skeptisk rynke i pannen. Dette var en mat jeg ikke kjente til. Jada,jeg savnet allerede grovbaksten fra Norge. Her fantes det bare boller i alle farger og varianter. Som et godt tips hjemme i fra, brakte jeg med en pakke med knekkebrød. Den ble min bestevenn på turen.

Etter utsjekk fra Hotell Plaza, reiste vi videre med buss 1,5 time vestover til Soroa,- en nydelig palmekledd dal hvor vi startet sykkelturen vår.

This slideshow requires JavaScript.


Vi fikk hver våres flunkende nye hybridsykkel- transportert over Atlanteren fra Skien i Norge. Og i mens vi syklet gjennom frodige landskap, fulgte sykkelguiden,bussjåfør og mekaniker i følgebussen. Vi fikk alltid tilgang til vann og skulle vi få problemer med syklene, var den kjekke cubanske mekanikeren på pletten.

Vi syklet i et rimelig flatt terreng gjennom små landsbyer og tettsteder i gode temperaturer, og med en lun og sval bris under vingene. Vi fikk mange tilrop og smil fra cubanske frender på vår ferd. Jeg kjente meg veldig velkommen i landet deres. Etter å ha syklet omtrent halveis- fikk vi lunch hos en hyggelig bondefamilie.

Etter å ha syklet totalt 58 km denne dagen, ankom vi San Diego De Los Banos og det andre hotellet ( Hotell Mirador) vi skulle overnatte på.

Vi stimlet oss sammen ved bassengkanten til infomøte og noen drinker. Resterende av reisedeltakerne ankom siden- etter å ha overnattet i Amsterdam. Og det svenske paret savnet dog bagasjen. Vi fra Stavanger kom best ut likevel til syvende og sist.

På kvelden fikk vi salsa undervisning, middag og underholdning av Reidar.

16640615_10155030910381487_7761859758038502554_n

Onsdag 25.januar 2017

Etter en sparsommelig frokost, dro vi videre med bussene 25 km til bestemmelsessted og startpunkt for sykkelturen.

Vi syklet nordvestover på rolige veier til Vinalesområdet.

Veiene her er dårlige,- vaskebrett. Kan sammenlignes med fylkesveier hjemme, ujevn asfalt, traktorveier,hull i veibanen og dårlig veimerking.

I nedoverbakker i hundre og ti kilometer i timen,- måtte jeg ha blikket stivt ned på veidekket for å ikke ende opp som asfaltmat. Denne etappen var nokså kupert med innhold av en djevelsk laaang bratt oppoverbakke med økenavnet «American Hill». Her kunne jeg virkelig kjenne på min helsetilstand. Jeg hadde ikke sjanse på å sykle den opp!

Ellers var paradisområdet henrivende vakkert med dens fargerike ikledde naturperler. Soppformasjoner av fjell,den jernrike og okerfargede jorda sammen med det irrgrønne treverket, fikk lykkehormonene mine til å juble.


Imens vi syklet gjennom frodige landsbyer, fikk vi øye på en skokk med skoleelever med de flotteste skoledrakter. De kom farende og hylende i mot meg og ba om litt godteri. Med brede smil om munn, takket og vinket barna farvel før vi syklet videre.

Som et meteorlignende inntreff,- syklet Helge i meg bakfra og vi datt omkull  med knall og fall,skrubbsår og blåmerker. Slik er det, når man ikke er oppmerksomme nok. Mye fint å se på og øynene kan ei se seg mett på alt det vakre rundt seg.

Etter en stund stoppet vi opp ved en veikro hvor vi konsumerte dagens kortreiste lunch,etterfulgt av valgfritt bad i elven.

Nasjonalretten på Cuba er bønner, ris (enten kokt sammen eller fra hverandre. I den tradisjonelle versjonen av denne kombinasjonen, kalt Moros y Cristianos)

(Noe jeg ble hinsides lei av etterhvert)…. og sammen med bønner og ris, fikk vi kylling.

Det høres kanskje ikke ut som den mest kulinariske opplevelsen. Og øya Cuba er foreløpig velsignet blottet for Big Mac-menyer. 🙂

Under lunchen bydde våre cubanske venner blant annet dette, sammen med svinekjøtt, frukt, diverse grønnsaker, bananchips (som ble min favoritt) og yucca rot som minner om smaken på poteter, men ligner på en syltet og mutert pære.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ble du fristet?

Noen i mitt reisefølge ble syke av maten her nede.Man må være kritisk til det som er steikt og kokt. Dog være forsiktig med salater som muligens ikke har blitt vasket skikkelig. Jeg hadde ikke de store mage problemene.Jeg kan takke drikkevaksinen som gjorde sin misjon her,- Dukoral. Vaksine mot kolera som er en smittsom mage/tarm-sykdom som i løpet av få dager kan gi voldsom diaré.

Etter 45 km sykling og en liten busstur- var vi i byen Vinales. Her møtte vi et nydelig og flott hotell ( Hotel Horizontes Los Jazmines) med en fremragende frodig natur. Som en oase mitt i fjellet, fant vi oss til rette her på hotellet hvor vi inntok middagsbuffe og drinker i baren.


Å ha et enkeltrom er luksus når en reiser sammen med en hel gruppe,- og hvor man er der for hverandre nesten 24/7. Hotellrommets lås er et annet kapittel. Jeg hadde det stritt med å åpne og låse den. Som et tegn på at andre hotellgjester i frustrasjon også hadde samme oppfatning, fant jeg dørlåsen litt sprukket,lealaus og hengslete. Jeg hadde også mine betenkeligheter med låsen og døren til baderommet- og lot den stå litt på gløtt da jeg oppholdt meg der inne. Slik gikk det ikke til for Lene- hun hadde uheldig klart å låse seg inne på badet. Låsen hadde gått i vranglås. Kan godt tenkes hun var frustrert ja!
*
Heldigvis endte det godt.

Torsdag 26.januar-2017

Det hadde vært en regnfull natt. Klærne som jeg hadde vasket og hengt opp til tørk på balkongen var søkk våte. Jeg hadde god appetitt under frokosten- og fikk fylt opp energilageret mitt.
_
Denne dagen skulle vi ikke sykle, men foreta oss en flott 9 km fottur gjennom et jordbruksområde i Vinales. Vi fikk også besøket en tobakksbonde med en stor tobakkplantasje. Bonden viste og lærte oss å rulle sigarer. På Cuba er sigarer en del av folks identitet. Jeg syntes alle løp rundt med en sigar dinglende i kjeften.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tobakksåkeren.

2

Henger tobakkplantene til tørk…

3

Innlegg først…

4

Utenpå innlegget legger man et såkalt omblad, også kalt «vickelen». Dette er et tynt blad, det gir sigaren form, og det er først nå den ser ut som en sigar. Ombladet påvirker hvordan sigaren brenner.

5

Kronen på verket er det fornemme dekkbladet, som altså legges utenpå ombladet. Dekkbladet er de beste bladene på tobakkplanten, helst «fotbladene», som kommer fra plantens nederste del. I alle dekkblad er det ørsmå hull, som gir sigaren «ventilasjon».

6

7

8

9

10

11

Sigaren er formet med en fin avrunding

12

13

Tenn på sigaren og nyt!

14

15

Denne hjemmelagede brune og tykke sigaren rett fra produsenten, smakte nydelig og ekte. Den luktet fjøs når du stikket nesen i den, men smakte desto bedre. Jeg kjøpte en «tipakning» med sigarer ved en billig penge. 20 konvertible peso(CUC) som tilsvarer ca 200 NK.

2017-02-20-16-46-58

10 pk med den beste Havanna sigaren!!

2017-02-20-16-50-29

-Sigarene er finurlig rullet inn i papp.-

Dernest spiste vi lunch hos grisebonden Alberto. Her bydde bonden frem en langtidssteikt gris med tilbehør, sang og musikk og myyye rom. Og de reserverte nordmennene ble løsere i armer, bein og stemmebånd- etterhvert som rommen fløt ned i halshullet. Det ble rett og slett en veldig festlig ettermiddag etterhvert.

Senere på kvelden dro vi inn til sentrum av Vinales, hvor vi fant en dansebar hvor drinken Mojito ble konsumert og danseføttene ble testet ut. Videre gikk vi på en restaurant hvor vi inntok noe tørt føde til magen.

Fredag 27.januar-2017

Det banket forsiktig på hotellrom døren min. Jeg kunne høre hvisking og yrende tisking bak den store dør..En stor ekstase brøt ut i det jeg åpnet. Der åpenbarte det seg mine 3 gode venner fra Stavanger. I akkompagnert allsang og bursdagssang, ble jeg rørt til tårer. En høytønsket gave med Kari Traa ullundertøy ble overrakt meg. Jeg ble hinsides glad! Tusen takk!

Etter frokost, stod syklene parat foran hotellet. Morgentåken lå trolsk over landområdet og forduftet da solen fikk tak. Vi syklet i et småkupert og betagende terreng.. Og jeg kunne ikke se meg mett på de gamle klassiske 50 talls amerikanske bilene- noe vi så overalt.Forøvrig så ble trafikken preget av all type fremkomstmiddel: sykkeltaxi, hest og kjerre, gamle amerikanske biler, mopedtaxi, ladaer og noen få nye biler.

Vi måtte holde pusten da de moll gamle bilene suste forbi oss, for det var heller ikke lite svart eksos de spydde ut. Nei, her tror jeg ikke miljøkvoter og reduksjon av eksosutslipp er et tema…

Vi var også innom en lokal barneskole og fikk se hvordan deres skoleundervisning pågikk. Cuba ble erklært fritt for analfabetisme i 1962, og har et generelt høyt utdanningsnivå, med den beste barneskolen i Latin-Amerika i følge FN, og et høyt antall personer som tar høyere utdanning. Nesten 2/3 av de som tar universitetsutdanning er kvinner.


98 % av barna går minst ett år i førskole. Skolen er obligatorisk i 9 år. Grunnskolen er delt i to trinn (4 + 2), den videregående skole er også delt i to (3 + 3) med akademisk eller yrkesrettet studieretning. Over 95 % fullfører 12 års utdanning.

Ca. 25 % av de unge tar høyere utdanning. Høyere utdanning er gratis og tilbys i universiteter, høyskoler, institutter og polytekniske institusjoner.

Været var varmt og det var deilig og svalende å få i seg forfriskninger i fruktboden underveis på sykkelturen.


Denne dagen er en stor dag for meg og også for en kjent og viktig person her nede,-
José Julián Martí y Perez (født 28. januar 1853 i Havanna på Cuba, død 19. mai 1895 i Dos Ríos ved Jiguaní i Oriente på Cuba) var en cubansk filosof, tenker, inspirator og president. Han var den store pådriveren for cubansk uavhengighet fra kolonimakten Spania. Han anses også som den intellektuelle inspiratoren i den cubanske uavhengighetskrigen.

Vi fikk oppleve et stort opptog av barn og voksne som patruljerte gjennom byen for å feire ham. Og som følger,- stanset det opp hele trafikken. Vi syklet 3 mil denne dagen.

Siden ble vi fraktet med båt til den vakre koralløya Cayo Levisa. Her fikk jeg nyte dagen min med god mat, paraplydrinker og en saftig Havanna sigar på en solrik og mange kilometer lang sukkerhvit strand.

Livet var et luftslott hvor alt var bekymringsløst og fylt med fornøyelige tanker og gjerninger. Friheten og gleden som jeg følte når jeg plasket i det turkise,karibiske havet- ja jeg følte at jeg var som en fri sjel som kunne gjøre og være hva som helst.
Dette var landskapet hvor jeg kunne høre meg selv tenke. Greit å legge igjen den travle hverdagen helt til side og bare kjenne på freden og roen med alle 5 sansene mine. Joda,-livet er herlig! 🙂


Siden dro vi tilbake til fastlandet og kjørte senere på kvelden til grisebonden Alberto for videre feiring. Jeg gledet meg stort av et nydelig akustisk gitarspill og sang fra duoen,- den søteste unge gringoen og hans senorita.

Vi fikk en smakfull og spennende mat som grønnsakssuppe og geit til middag, og jeg fikk den beste rom fra Cuba av Reidar som gave. Bursdagssangen ble avspilt på gitar og sunget på både engelsk og cubansk.
Kvelden endte med en medbrakt Thor Heyerdahl akevitt utenfor hotellet, Horizontes Los Jazmines.

Ganske ør av gode opplevelser fra denne dagen, landet jeg tungt på hodeputen.
Beste bursdag på lenge!

Lørdag 28.januar-2017

Frokosten ble fortært for siste gang på dette flotte hotellet. Denne dagen gikk stort sett å kjøre med buss fra Vinales til Santa Spiritus. Ja, det kan være «sjynt å kjøra buss», men ca 8 timer (60 mil) i et buss sete er vel mektig lenge!

Etter 2,5 time med en bismak av stoffsete, fikk vi et lite pitstop ved en liten snackbar. Jeg kjøpte meg en forfriskende cola sammen med en pose med baconchips. Videre bestilte jeg en cubansk espresso. De noterte hva jeg skulle ha på en liten lapp,- hvor jeg igjen måtte stille meg i en ny og seigpinen lang kø.

Ja, for er det noe du må ha her nede i Cuba, er en stor dose tålmodighet. Jeg hadde ikke forhånd finslipt den hjemme før jeg dro- det kjente jeg på da jeg ventet på å få denne hersens espressoen som hadde til hensikt å få meg til å våkne litt etter en kjedelig busstur.

Det hadde ankommet et nytt busslass med flere turister som kom ramlende inn i snackbaren. Jeg kunne se at kaffemannen bak kaffemaskinen tuslet rundt sin egen akse. Jeg kunne se at pølsefingrene hans ikke fulgte helt med ham. Plutselig fant han det riktig å gå ut fra skanken og rydde og vaske noen cafebord…..

Jeg kjente at det boblet over irritasjon og tålmodigheten min forlot likeså ut av meg. Jeg skulte olmt på ham og trakk meg motvillig ut av køen -vel og merke uten noen espresso denne gangen.

Etterhvert kjørte vi inn på en plass langs Australia sukkermølle, ikke langt i fra Zapata sumpområdet.Her inntok vi en god lunch som kviknet meg opp. Mye mat å velge mellom- varmtretter og som desserter. Reidar fortalte litt innside stoff, imens vi forflyttet oss videre med buss til målet vårt denne dagen. Vi stoppet også ved tettstedet Santa Clara og Che Guevara museet- med innhold av minnestedet og et imponerende skulpturellt kompleks.

Det huser restene av revolusjonære Ernesto «Che» Guevara og tjueni av hans andre stridende drept i 1967 under Guevaras forsøk på å anspore et væpnet opprør i Bolivia . Hele området som inneholder en bronse 22-fots statue av Guevara er referert til som Ernesto Guevara Skulpturelle Complex.Santa Clara ble valgt som sted for å minnes Guevara tropper tar byen den 31. desember 1958, under slaget ved Santa Clara . Resultatet av denne siste kampen av cubanske revolusjonen var cubanske diktatoren Fulgencio Batista flyktet i eksil.

Etterhvert busset vi videre til Sancti Spiritus og til det autentiske Cuba. Det gikk slag i slag- etter dusj og middag på hotellet Rijo og Hotell Plaza ( de enslige ble losjert på det sistnevnte hotellet), ble det byvandring og dans på et lokalt diskotek. Vi var de eneste utlendingene på diskoteket «La Trova». Jeg har ikke hatt det så moro på lenge. Jeg danset meg svett i salsatrinn og eggende toner fra lokale band som spilte opp langt over midnatt.

Søndag 29.januar-2017

Etter en sparsommelig og beskjeden frokost- (hvor jeg var redd at energien i etterkant ville svinne hen temmelig kjapt), dro vi med bussen ut av byen (ca 10 min) og fant karbonhingstene, salet dem opp og syklet til Valle De Los Ingenios.

Spiste så lunch av det lille jeg fikk i meg… (temmelig lei av maten nå).Etterpå fikk vi spasere og gå på oppdagelsesferd i området. Her var det marked hvor en kunne få kjøpt seg bl.a håndlagede, broderte, heklede duker og ellers mye krimskrams. Veldig uinteressant.Det som stod i mitt fokus, var å gå opp i kirketårnet. Her gikk det bratt opp i mange og ørten trappetrinn, inntil vi var til topps og fikk et nydelig og sugende utsyn fra klokketårnet.

kollasjer

Vi fikk også hilse på denne pip pippen. Se så søt!

mer-cuba

Videre ble det transfer til neste sted (Ancon Peninsula) og hotell (Brisas Trinidad DelMar Hotel) som vi skulle få bo i 2 netter. Et luxus hotell der alt var all inclusive. Vi kunne spise og drikke så mye vi ønsket og behaget.

Vi fant fort frem til stranden like nedenfor hotellet, og bestilte en gratis paraplydrink og fem i strandbaren. Her ble vi liggende strandet som hvalrosser på solsengene, timene gikk og den brennende solen lekte etterhvert gjemsel bak skyene. Jeg duppet nærmest av der jeg lå,- jeg var på minusen når det handlet om søvn, og det hadde vært en forholdsvis lang sykkeletappe denne dagen også (53km).

picmonkey-collageq

Det var et stort omfang av matretter i matsalen på hotellet. Jeg tok meg en runde og fem og fant ikke så mye som fristet meg likevel. Synd og si, men…appetitten var fraværende. Jeg savnet den norske maten- La meg bare få to grove skiver med brunost og et stort glass med melk, så skal jeg male så fornøyd som en pusekatt! 🙂

Mandag 30. januar-2017

Etter en sparsommelig frokost,- på flatt terreng, humpete asfaltvei og på 15 km strekning,-syklet vi denne gangen mot byen Trinidad.Trinidad er en gammel by og på UNESCOs Verdensarvliste.

Her kom vi tilbake i tid,- rundt 200 år tilbake. Den vakre kolonibyen datert tilbake til 1514, står like praktfull i dag som den gang. Et vitne på rikdom tuftet på det hvite gullet og slaveriet.

Vi tittet innom museumet » Museo de Arquitectura Colonial» og fant godt bevarte klenodier og kunstverk fra den tid.

Videre var vi innom de høytidelige og majestetiske kirkene her i denne gamle byen. Et fremragende arkitektur som kunne ta pusten fra deg.

Vi gikk rundt på måfå den ledige tiden vi hadde til disposisjon. Fant et et lite kafebord og nøt en mojito, en sigar og utsikten på den travle turismen blant oss, mens et cubansk live band spilte ørene våre frie for ørevoks like ved.

Vi ruslet blant de fargerike og pastellfargede kulissene og bygninger med marked hvor mer krimskrams ble bydd frem til kjøpeglade turister. Vi fant flere herreløse hunder som tuslet rundt og håpet på litt oppmerksomhet og mat, imens en flokk med uniformerte skoleelever kom kvitrende forbi oss i det vi rundet hjørnet fra en gammel hestevogn.


Samme kveld fant vi tilbake til solsengene og fant atter igjen frem paraplydrinkene,- inntil jeg kunne se hvordan de skjellformede skyene hadde spredt seg utover himmelvelvet, med en solnedgang som en brennende fakkel. Joda,-livet var herlig!

Tirsdag 31.januar-2017

Etter den siste all inclusive frokosten, ble vi transportert med buss ut av Trinidad. Vi fikk sykle langs havet denne dagen og med fine slakke motbakker og nedoverbakker,- gikk alle de 5 milene temmelig kjapt unna.Det var deilig å kjenne på den svale og deilige brisen som kjærtegnet de bare armene og beina mine imens vi syklet.

Vi fikk en lunch på halveien, -på en hyggelig uterestaurant, før vi fikk skyss resterende til vi kom til byen Cienfuegos.Cienfuegos er en havneby på sørkysten av Cuba.

Cienfuegos – Cubas Paris.Alle land har et Paris med brede gater, stilren, nyklassisk arkitektur og åpne plasser, og dette er Cubas. Franske innvandrere hadde lenge befolket stedet før spanjolene bestemte seg for å grunnlegge en by i 1819, som snart ble en viktig handelssted for sukkerrør, tobakk og kaffe. Perla del Sur (Perlen i sør) og Ciudad del Mar (Byen ved havet) er andre kallenavn på den forholdsvis unge byen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tomas Terry Theatre i Cienfuegos er et luksus teater dekorert med kjente artister. Tilsvarer deres type til Colosseum på den italienske måten, som er satt i en hesteskoformet hall, der publikum står på fire nivåer, men alltid i forhold til foran showet tilbys på scenen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den velkjente og anerkjente statuen av José Martí.

Det første vi møtte på da vi kløv ut av bussen, var en skokk med fattige, gamle og søte damer som ba om å få såper,shampoer, tannkrem eller andre hygieneartikler. Egentlig er det ikke lov å medbringe gaver tilfeldig på gaten, da det ikke aksepteres av myndighetene, men noen av oss kunne likevel ikke dy seg å gi disse sjarmerende damene noe som vi hadde for hånden. Og da vi kunne se hvordan ansiktene deres sprakk i et kjempestort smil, kunne vi ikke annet en å kjenne på hvor godt det var å gi dem fra våre rikdommelig luksusgaver.

Vi ankom hotellet Jagua på et fint tidspunkt. Vi gikk opp på en takterrasse og fikk nyte musikk,mojito og en praktfull solnedgang, før vi gikk ned i matsalen og fikk den desidert beste maten på denne turen. Appetitten min var tilbake. Hurra!

Onsdag 01. februar-2017

Idag fikk vi bli med inn i kjernen til sigarfabrikken. Med guide, ble vi vist rundt og fortalt hvordan disse tørkede tobakkbladene ble tryllet frem til tykke håndrullet Havanna sigarer. Alle sigarer som er produsert i Cuba blir kontrollert av den cubanske regjering, både de håndlagede og de fabrikk produserte sigarene. Alle kasser og etiketter blir merket med Hecho en Cuba (laget i Cuba).

Det var som å komme inn i hulen til Fredriksson fabrikk- den svensk/norske komiserien som gikk på Nrk for en stund tilbake, men her var antakeligvis de ansatte ikke fullt så late og streikelystne som i serien…

Dette er en sigarfabrikk hvor det utføres imponerende håndarbeid i beskjedne og strenge kår.Etter innhøsting tørkes bladene omtrent som vi henger tørrfisk, bare at dette foregår innendørs i mørke.Videre blir tobakkbladene pakket hardt sammen i store baller som surres og rulles sammen og legges i press (longfillers).Videre blir dem sortert etter farge og størrelse. En god sortering kan gi inntil 75 forskjellige blader. Dette danner grunnlaget for forskjellige størrelser og typer sigarer.Bladene tilføres fuktighet for å bli smidige å arbeide med , presses og snittes til ulike størrelser av sigarer. Den flittigeste av arbeiderne, som forøvrig bare bestod av en skokk med damer,- kunne lage 200 sigarer bare på en arbeidsdag! Håndlagede sigarer er mest eksklusive og dyrest, og som regel også best.

Senere syklet vi til den innbydende Faro Luna stranden- like ved Karibien. Jeg nøt å kjenne den kritthvite, myke og varme sanden mellom tærne igjen, den milde brisen og havets blågrønne klarhet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En klassisk mojito ved sjøkanten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sukkerhvit sandstrand.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Palmesus

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Cubansk trubadur

Litt bedugga og godt solbrent, syklet vi tilbake samme vei og tilbake til hotellet Jagua hvor vi inntok en ny middag og videre til sosiale aktiviteter. Totalt hadde vi fått syklet 40km denne dagen. .

Torsdag 02. februar-2017

Siste dagen vi sykler på. (32km)

I dag var vi i Grisebukta (Playa Giron) på et krigsmuseum og videre til Cueva de los Peces hvor vi hadde muligheter for å bade i det azurblå havet..

Etterhvert ankom vi Havanna sen ettermiddag. Jeg fikk bryllupssuiten og en etterlengtet dusj. Inntil vi igjen dro ut på nye oppdagelser i Cuba eventyret. Ruslet opp og ned i Havannas gater og ellers hadde vi en deilig italiensk pizza og pasta til middag på kvelden. Tro meg,- til en forandring var det helt greit å få noe annet enn Cubansk mat.

Fredag 3. februar-2017

Vanligvis våknet jeg opp til hundeglammer og haner (som det er flust av på Cuba)som gol i tide og utide, men denne morgenen våknet jeg opp til bilhorn og sirener. Trafikkbildet var like utenfor hotellveggen og soveromsvinduet mitt.

Reidar tok oss med i by terrenget – hjertet av det gamle Havanna.Vi trålet oss gjennom fra den moderne bydelen,og videre gjennom den gamle,slitte og utrangerte delen av byen, hvor bygningene og de tydelig kummerlige boforholdene stod som ruiner og var nærmest falleferdige.Som en spøkelsesby. Her ville ikke jeg ha satt mine føtter på nattestid- ifrykt av å bli ranet og slått ned.

Vi besøkte også Cabana festningsverk hvor vi fikk iaktta hele Havanna i fugleperspektiv. Cruiseskipet fra Star Tour lå fortøyd ved havnen og vi kunne se en fabrikkpipe hvor det spydde ut tykk svart røyk av.


Vi var også innom hjemmet av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway i utkanten av Havanna.. Han bodde på Cuba i en periode over 20 år fra 1939. Cuba inspirerte Hemingway både kunstnerisk og menneskelig. Cubanerne er et folk fylt med historie, mystisk og stor livsglede. I timevis og dagevis kunne han bli stående foran den vesle skrivemaskinen sin og gjenfortelle sine opplevelser og historiens sus fra den tiden han var i Cuba.

This slideshow requires JavaScript.


Vi ble omsider geleidet og eskortert inn i en romantisk og vakker hage,-ved hjemmet blant våre vennlige og gjestfrie cubanske venner. De bydde oss matretter på deres vis og rommen fløt fritt, mens et cubansk liveband spilte opp lystige cubanske sanger (som vi etterhvert kjente godt til nå) og amerikanske hits som vi kunne synge med sitt hjertes fulle lyst. Nordlendingen og spilloppmakeren Andre Kristoffer som var med oss i reisegruppen,- fylte året og ble ordentlig feiret.En riktig fin avslutningsmåltid hvor vi fikk en autentisk cubansk og laid back opplevelse.

This slideshow requires JavaScript.


Det må innrømmes,- det jeg kommer til å fortelle deg nå- er og blir den aller beste opplevelsen her nede! Jeg hadde under hele Cubaturen siklet på disse tøffe 40- 50 -talls amerikanske ærverdige doningene og håpet på en kjøretur i dem. Nettopp det vi fikk på den uforglemmelige returen inn til byen Havanna!

3 ganger HIPP HiPP HURRA!
Som et frydefullt lite barn, satte jeg meg ærefullt inn på passasjersiden ved siden av den aldrende cubanske mannen som sjåfør. Setene var overtrukket med gjennomsiktig plastikk og bilen skinte som den var nybonet. Bilen, en rosa panter farget 1940 modell Cadillac. Vi rullet forsiktig ut i Havannas stemningsfulle og travle gater- og jeg kunne kjenne at det boblet over av lykke endorfiner hos meg. Vi satt 5 i denne bilen, mens de andre hadde det adskillig mer sammenklemt og trangere. Som et kappløp kjørte vi forbi hverandre, med kjøretøyenes ulike og karakteristiske lyd av bilhorn,lekte vi Flåklypa Grand Prix på det glade 50 -tallet. Å, som jeg elsket det!


Etter en liten pustepause på min bryllupssuite, møttes vi atter igjen i foajeen ved hotellets resepsjon. Mange hadde falt i fra, da det meldte seg sykdommer av alle ulike mønster. Selv kjente jeg noe grums i maskineriet mitt, som jeg lot midlertidig affisere av.Vi resterende som var fremmøtte, dro ut i bylivet igjen og til en takterrasse med byens beste utsikt. Det var kveld på det nåværende tidspunkt,- så utsikten uteble, men maten var desto bedre!

Lørdag 4.februar og søndag 5. februar-2017

Jeg kom meg sent ned til frokostbordet, og jeg ble meldt savnet! Vi hadde god tid til avreise, så jeg fant det like så greit å somle og drøse lengst mulig i hotellsengen. Jeg hadde allerede pakket den proppfulle kofferten og etter å ha lukket den siste hotelldøren i Cuba, tok jeg heisen ned til resepsjonen, sjekket ut og leverte fra meg nøkkelkortet med den påskrevne lille folderen til hotellrommet til resepsjonisten med et ekte og trist smil.

Alltid vemodig når det tar sin ende. Reisens eventyr går mot slutten.Jeg ventet tålmodig i foajeen på at de andre reisekompisene mine skulle dukke opp. På den lille tiden vi hadde igjen,inntil bussen plukket oss opp,- kunne vi gjøre som vi ville.

Noen av oss gikk nedover den lange og travle handlegaten, tittet nysgjerrig i butikkvinduene og på dets innhold, hvor blant annet gamlefar puffet på sin sigar, vi kunne lukte fersk bakverk fra det lokale bakeriutsalget, gikk forbi en gammel og furet værbitt mann som solgte dagens lokale avis, en parade med livlig salsarytmer hørtes i det fjerne, og tilslutt fant vi oss et lite rundt kafebord i krysset av handlegaten. Her kjøpte vi hver våres cubanske øl og skuet over massen av turister og innfødte. Suget inn de siste dråpene av Cubansk kulturliv.Cuba er som en film fra 50-tallet spilt på lav hastighet.

Jeg er heldig! Jeg har fått oppleve det vakre, det eksotiske og særegne Cuba!

Fra buss til flyplass, lang ventetid til innsjekking, sparsommelig med mat, et KLM fly i rute, god flymat, satt i en hermetikkboks med hostende medpassasjerer, fikk ikke sove, så begynnelsen på 3 filmer, kjente meg rastløs, fant ikke roen,halsen klødde noe infernalsk, hadde luft i magen, ååh hvor jeg higet til å komme hjem!!

Endelig ankomst i Amsterdam- Schiphol flyplass. Vi sa farvel til reisekompisene som skulle på fly til Oslo- og vi fra Stavanger gjengen skulle på videre fly til Stavanger, men tåken skulle atter igjen komme sigende og legge en stopper i planene våre. Etter en bitteliten forsinkelse, var vi i luften i igjen mot Norge, brunosten og melken!

Tusen takk for en sabla fin reise!

cuba

cuba-2017

sss

denne

picmonkey-collagelo

picmonkey-collage

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s