Tipp-topp i Rosendal.

 

19.-21.august 2016

 

Fredag …
Campingkos

Rosendal. Mellom fjord,fjell og fonn. Det er ikke så avskrekkende langt å reise hit lell. Vi tok fergen fra Mortavika til Arnsvågen og videre tok vi fergen fra Skånevik til Utåker.
Det var riktig hyggelig å komme tilbake til Skånevik hvor jeg festet i min ungdom. Fergen var en gammel veteran fra 19 pil og bue. Karakteristisk skeiv i skroget og luktet vondt av drivstoffet solar.


Vi sparte noen dyrbare minutter på å ta denne avstikkeren til Utåker. Videre kjørte vi strakade vei til Rosendal og hadde følge med den lange Hardangerfjorden og utsikt til den berykta toppen vi skulle bestige.


Vi fant sporenstreks campingplassen,- «Rosendal Hyttetun og Camping» som vi inlosjerte oss på. Mange hadde allerede ankommet og grillen var varm. Jeg,Anne,Mona og Helge tok fredagskosen sammen med en pizza Grandiosa. Kvelden var nydelig og lun. Vi kunne hvile øynene på solnedgangen i Hardangerfjorden mens vi sippet til vinen. Alle med store forventninger til hva morgendagen hadde å by på.

Lørdag…
«Dronningen blant Hordalandsfjellene”.

Når vi først er i disse mektige og flotte alpetrakter, bør vi jo også få med oss en topptur. Dette sagnomsuste fjellet som rager så høyt som 1426 meter over havet. Ja, det var santen høyt. Det fikk leggene og lårene til undertegnede ærlig bekjenne. Vi startet fra parkeringsplassen på Kletta med usle 160 høydemetre over havet.Videre labbet vi ca 300 meter på en umerket grusvei, før vi åpnet tregrinden til fjelleventyret.

PicMonkey Image


Skålatårnet i Loen i Sogn og Fjordane kan bare gå å legge seg. Det å bestige den toppen er bare barnemat i forhold til denne. Det føltes i det minste slik.Tross at Skålatårnet strutter på rundt 1850 meter over havet. Det er merkelig hvor fort man glemmer.
Bare fra den spede begynnelse, fikk leggene jobbe. Terrenget steg seigt oppover som den seigeste sirup. Jeg måtte stadig riste av meg melkesyren.
Først gikk vi i den tetteste granskogen hvor trerøttene lå hulter til bulter som et blodårenett på bakken. Over tregrensen, ble det desto mer grissent.Vi fulgte stien sine små rygger og daler. Første toppen, Skarshaug, var halvveis til Melderskin. Siste stykket opp hit har sherpaer fra Nepal sikret og gjort det mer komfortabelt med steintrapper. For en durabel god innsats! Dalen mot sørøst er Hattebergsdalen, en viktig innfallsport til Hattebergvassdraget og Folgefonna nasjonalpark. Videre oppover ble underlaget til mer stein og det var lite vegetasjon rundt oss.
Du finner lite til drikkevann her i disse store høyder. Så husk å ha med deg tilstrekkelig med vann.

pizap.com14718800921131

«Det er i motbakker det går oppover»

Ja, det er om å ha pågangsmot.Vi fikk første premien.Etter rundt 3 timer i motbakke, beskuet vi endelig varden.Varden på det flate topp platået er bygget av Norges geografiske oppmåling i 1913. Storslått utsikt mot havet, fjord og fjell og ikke minst Folgefonna.
Fjellet er regnet å være fra før istida. Og toppflaten av Melderskin er rester av et gammelt sletteland, og områdene rundt er utgravet av store og små breer.

This slideshow requires JavaScript.

Melderskin.Navnet stammer fra det norrøne ordet melder, som betyr «korn som blir malt til mel» og skin som betyr glans eller skinn. Betydningen blir da «fjellet med et skinnende snølag på toppen». (kilde: Wikipedia)

Turen til Melderskin har fem støvler og har svart gradering- så turen er ikke for den utrente eller har høydeskrekk.
Vi klarte oss bra, alle som en. For noen av oss var dette jomfruturen i fjellet. Veldig imponerende bragd for dem det gjaldt.
Vi kom oss ned etter å ha fotografert alle kanter og vinkler fra toppen. Det gikk ikke så radig nedover ettersom jeg har et vondt kne jeg må ta hensyn til.
På kvelden ble det fest og baluba på campingplassen. Feiret at vi hadde nådd målet.

Søndag-
En kulturistisk dag.

Etter en deilig frokost i fine omgivelser, vasket vi kjapt ut av hytta og dro så til Baroniet.
Det første som møtte oss da vi svingte opp perleporten til Baroniet, var renessansehagen med et vell av behagelig duftende roser i alle fargenyanser. Hagen ligger i sentrum for slottet som er fra 1665.


Her kan du ta med deg kjæresten på en romantisk piknik og traske hånd i hånd igjennom en labyrint av romantiske stier med store parker og utsyn mot fjord, fjell og fossefall. Jeg trodde jeg hadde kommet til himmelen. Hvor flott! For en naturopplevelse!


Vi fikk etterhvert omvisning inne i det 351 år gamle og vakre slottet.
Aller først gikk vi inn i en nostalgisk cafe som i tidligere tider var et fengsel.. Den gang de illojale tjuvpakket og blant annet de som unngikk å betale sin andel i skatt,- ble fotlenket og tatt her i forvaring..


Videre ble vi dratt inn til foajeen hvor en mektig, sirkelformet og solid trapp utskåret av en eikestamme stod i sentrum og førte oss opp til en ny tidsepoke.Bare den eiendommelige lukten fortalte meg at dette var fra svunne tider. Mange skjebner tapt i krig. Ulykkelige tjenere. Lykkelige stunder. Fødsler. Giftermål….


Jeg var mektig imponert på hvor mye av den aristokratiske kunstsamlingen som var godt bevart gjennom tidenes tann.. Flere av rommene var utsmykket med norske landskapsmalerier fra nasjonalromantikken– bl.a.
I.C. Dahl, Muller, Hans Gude og Anders Askevold.


Forskjellige eiere har satt sitt preg på rom og saler. Videre var vi inne i det mest eldste rommet i slottet. Vegger var her ikledd med et fransk tekstiltapet fra 1660-årene. Bare et annet sted i Europa har maken.Spisesalen huser noe av det eldste «Meissen porselen» I kammerset står også Axel Rosenkrantz rikt utskårne himmelseng fra slutten 1600-tallet. Sengen var anselig til å romme en voksen mann. Og nei, de var ikke kortvokste på den tiden. Det sies at de satt sovende. Kanskje for å være forberedt om en skulle dra sporenstreks i kamp. Eller mulig de var så fine på det at de ikke ville ødelegge frisyren? Hva vet jeg? 😉


Biblioteket. Her luktet det rått og mugg fra uhyre sjeldne og gamle bøker som stod rad på rad inn til den ene langveggen. Gammel litteratur fra 16 pil og bue. Bak bok-reol-veggen fantes en «hemmelig» dør ut til spisesalen. Mulig Mr Rosenkrantz var titt og ofte småsulten og måtte snike til seg en matbit? Hva vet jeg?


Tilslutt var vi innom en ny tidsepoke og sal. Her fant jeg det tøffeste salongbordet og sofaen jeg noen gang har sett.. Stoffet i møblene var faktisk laget av hestehår. Og stolbena var så flott utskåret i de mest kronglete ornamenter.. Jeg kunne fint hatt den i min eie.
I denne salen hadde hele familien og tjenerne den årlige juletrefesten. Lysekronen ble byttet ut med det største grantreet ikledd med levende lys. Julesangene ble sunget i kretsen av treet samt julemusikken ble tryllet frem fra to mektige flygeler. Stemning.
Dette var bare noe av det vi fikk innblikk av. Det var så mye inntrykk å fordøye.Det var så uendelig mye mer.

Skal du til Rosendalstraktene er Baroniet en reise verdt! Få andre steder kan man finne en så spennende kombinasjon av kultur og natur.

Jeg kjøpte med rose te fra cafeen på Baroniet.De herlig duftende te bladene er fra rosene fra hagen.Teen gleder jeg meg til å nyte i mørke høstkvelder hvor vinden rusker og bladene flyr rundt de nakne trærne.

Vi tok en annen vei hjem til Stavanger. Vi tok fergen fra Halsnøy — Skjærsholmane til Ranavik. Og videre mot Stord. Hadde en pitstop og spiste chinamat i Leirvik, før vi bilte til Boknfergen og videre helt hjem.

Nok en fantastisk helg i minne.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s