Hyttetur i Etnefjellene * Del to.

 

Fredag 5.august-2016

Så var jeg med glede atter her igjen.Jeg bare måtte tilbake. Jeg hadde en stor dragning til de majestetiske og urokkelige fjellene i Etne. Fremfor alt hyttene jeg så begjærlig higer etter å samle på som mine kjæreste skatter. ❤

-I gjenforent fellesskap med Geir, Leif Inge og Helge tok vi fergen fra Mortavika avgang kl 15.

Første utkårende hytte, var Olalia Fjellstove- Haugesunds største hytte. Vi kjørte fra Ølen opp Olaliveien til den overdimensjonerte parkeringsplassen ved Opheim.

Hytta var enkel «å plukke» ettersom det gikk en «kjedelig» grusvei til den- i et vekselvis lett og kupert terreng blant vidstrakte lyngmark og klukkende elver. En vei tok oss 1 time.

PicMonkey Collage

I hovedhytta som i før i tiden ble mest brukt på vinterstid, er nå tilgjengelig hele året.Den er temmelig ny og har betjening.Vi fikk lokket og kjøpt oss til en eplekake og kaffe som kos.Jeg kunne ha klart meg foruten -for kaken var etter min mening altfor søt og jeg fikk overdose av sukker og ble noe ør og svimmel av den.

PicMonkey Image

Ved siden av hovedhytta er det også en sikringshytte og en liten annekshytte- gamle Olabu. Ja, det var som navnet sier- en bu. Tilnærmet et hundehus. Den inneholder kun 4 sengeplasser.Her hadde visstnok Geir innlosjert seg en gang for en stund tilbake.

PicMonkey Collage6

Etter Gps sine anvisninger, fant vi en avstikker litt utenfor Etne sentrum- Litladalsveien- forbi Etne videregående skole,- langs Etneelven-innover en smal og gammel hovedvei forbi Litladalsvatnet som Etneelven munnet ut i. Vi kjørte mot Hardeland og langs Hårlandsvatnet- veien strakte seg som en lang og krokete orm blant bondegårder og store jordareal. Vi passerte en kraftstasjon og spiste allerede opp mange høydemetre, før vi endelig fant en liten parkeringsplass og fotturen kunne endelig starte.

Stien gikk på en grusvei de første 500 metrene, før en sauegrind og et opplysningsskilt som det stod Løykesvatn på- fortalte oss at vi var på rett spor.

Topografien og terrenget var trolsk og spennende. Som et stigespill klatret vi på flertallige stiger som det hadde blitt satt så behjelpelig ut. Vi buldret, vi slepet oss på kjempesteiner og løftet oss opp på berg og fjell imens vi nøt en sugende utsikt ned til avgrunnen.

PicMonkey Collageqq

På 640 m.o.h og etter 1,5 time gangtid og vest for Lykilsvatnet,fant vi hytta i tåken . Den gamle hytten ble bygget som anleggsbrakke i 1916 og leid av Haugesund Turistforening fra 1980. Turistforeningen ble eier av brakken i 2001. Hytten har 16 senger fordelt på fire rom. Hytta har blitt restaurert i perioden 2007 til 2010.Sikringshytte ble oppført i 2001 og den har 18 sengeplasser (4 i soverom og resten i senger på hems).

Hytta var godt utrustet med utstyr.- Den hadde også et stort tørkerom hvor vi kunne henge de våte turklærne til tørk.

Vi ankom sent, ca 21:30.To fredsommelige menn fra Haugesund og Tromsø, hadde allerede installert seg i hytta. Vi fant et par bokser med bacalao til kveldsmat og noe vått i glasset.

PicMonkey Collage

Lørdag 6.august 2016


Jeg stod opp til lukten av nytrukket kaffe.Etter frokost og etter å ha tatt farvell med mennene, labbet vi avgårde kl 10.
Vi hadde en tredje utkårende hytte å besøke og hilse på.

Nedfarten gikk tregere og var desto mer nervepirrende. Det hadde regnet igjennom natten og ga oss et sleipt og glatt føre. Jeg var livredd for å dette omkull og slå meg gul og blå..

Det tok likevel ikke mer en en time ned til bilen. Vi kjørte deretter tilbake til Etne sentrum og Etnesenteret hvor noen av oss måtte ha noe mer av polvarene. På senteret støtte vi på Anita som skulle være med oss videre på tur. Vi kjørte deretter gamleveien mot Rullestad/juvet. Vi fant starten på stien til Simlebu.Stien var godt merket.Jeg og Helge kjente oss igjen i området da vi var her på en monster skitur til Sandvasshytta for noen vintre tilbake.Det glemmer jeg ei.

Det var nå artig å se Mjølkestølen på «sommertid» hvor alt var så grønt og skjønt.

13987282_10153688446461937_1460818752_o

Praten stillnet rundt meg. Jeg kledde på meg tankehetten og fulgte hakk i hjel føttene til Anita.

Ingen steder er det så god plass til tankene som i fjellet. Tanketråkk. Det var stort sett gode tanker.

Etter to timer med småprat, hundrevis av tanker,sure føtter, støle bein, latter og sang- kunne vi endelig ta i øyensyn på de to rubin rødeste hytter som så vakkert lå beliggende til ved et tjern og omkranset med modige Etnefjell.. Livet måles ikke i antall pust vi tar, men i antall øyeblikk som tar pusten fra oss.Her var det flust av naturperler. Jeg forelsket meg i stedet. Fred og harmoni.

PicMonkey Image

Vi fant oss til rette i den vesle sikringshytta for den mente vi var passe stor for oss 5. En liten kjøkkenkrok og en koselig sofagruppe. Geir la inn noen vedkubber i ovnen og i bakgrunnen spilte den lille reiseradioen toner av ymse hits..Jeg plukket snart frem alkoholen og Fjordland middagen.Jeg var sulten. Jeg ville ha mat. Nå.

Utrolig appetitt man kan få her i fjellheimen.Det var visstnok ikke bunn i magen min. Fjordlandmiddagen som jeg hadde valgt meg ut på Rema 1000 var ikke mettende. Etter en fjert var jeg sulten igjen. Heldig som jeg var, stikket Anita bort noen komlerester til meg som hun selv ikke klarte å fortære. Jeg klappet meg fornøyd på magen. Mett.

Helt på tampen, fikk vi også en kveldstur opp til Simlenuten som rager 864 moh..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Juba juba på Simlenuten.


Kveldslyset var helt henrivende og utsikten var tilfredstillende flott. På veien ned til hyttene,brant fjellets gull-(moltene) mot oss. De ivrigeste bærplukkerne av oss,- tok dem tilbake ned til hytta.

Vi ville ikke at denne kvelden skulle ende- så vi satte oss tilrette på terassen og slikket i oss den siste timen av dagen – inntil den gufne tåken kom listende og krypende mot oss og ville sluke oss hele.

Søndag 7.august 2016

Enkelte av sov litt lengre frempå idag, mens morgenfuglene Geir og Leif Inge startet morgenritualene og frokosten tidlig.

Etter å ha ryddet ut av hytta, gikk vi samme stien tilbake trodde vi…

Etter å ha gått en times tid oppdaget vi at vi ikke kjente oss igjen. Vi hadde altså funnet den andre stien som dog er lengre inn til Simlebu. Totalt brukte vi ca 2,5 time gange (ca halv time mer enn planen) fra Simlebu til parkeringsplass og bilen. Vi gikk på hovedveien et godt stykke oppover og tilbake til bilen hvor vi også fikk sett litt av Rullestadjuvet.

Tilslutt som prikken over i-en- spiste vi søndagsbufeet på Tommys kjøkken på Sokn på Rennesøy.

Tusen takk for nok et fint eventyr.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s