Norge rundt på 7 dager.

 

Eventyret som mange hadde ventet på hadde endelig ankommet. Et velskapt eventyr som 13 jenter og gutter kunne ta del i. Eventyret bydde på latter, utfordringer, nervøse spasmer i kroppen, glede, mestring og et sammenknyttet vennskap…..


Lørdag 23/7-2016. Store forventninger

Jeg sammen med Mona og Helge dro opp i en bil på lørdagen, mens Anita og Gro Maria ville tyvstarte med å dra opp dagen før og overnatte i ei hytta på Geilo.. Resten av godgjengen traff vi ved fergeleiet på Mortavika. Fergen gikk kl 09.

Vi hadde først et pitstop på Etne og fikk kjøpt noen praktiske ting til å ha med på turen, før vi så dro videre mot Kinsarvik. Her fikk vi pånytt sjansen til å strekke litt på bein og armer og tømme blæren. Ellers fikk vi et mislykket forsøk på å finne Vøringsfossen, men Gps var ikke i godlynne i dag skulle det vise seg da og etterhvert. Etter å ha mistet en halvtime på avledningen, kjørte vi strakede vei over Hardangervidda og mot Geilo får å møte Kristian som hadde kommet med tog fra Voss hvor han hadde satt sin bil.

Midt i hjertet av Geilo sentrum, i et sjarmerende rødt hus lå restauranten Hallingstuene.Her bydde de på Halling kost av ypperste kvalitet. Tradisjonell mat og stort sett vilt.Jeg fikk smake på deres smakfulle viltkjøttkaker.Restauranten er innredet som 3 gamle Hallingstuer med peisvarme og rosemalte vegger, og har vert i drift i 25 år. Mens vi spiste, kunne vi la øynene hvile på gamle redskaper som hang oppstilt på veggene. Denne saken var visstnok en «kam» som de brukte til å børste hamptau med…

20160723_164850
På vår videre ferd fikk jeg muligheten til å være i førersetet for å avlaste Helge litt. Da vi hadde kjørt en stund mot neste mål som var å finne Telenorhytta Bjørkly ( like ved bygda Bjorli er et lite turiststed i Lesja kommune i Oppland fylke, ikke langt fra fylkesgrensen mot Møre og Romsdal), kom vi plutselig på at det var muligens lurt å plotte inn Gps kordinatene…

Så slo Gps seg helt vrang og drev gjøn med oss igjen. Vi fikk en laang omvei over Golsfjellet mellom skogsveier og humpete allfarveier -luguber grusveier midt inne i gokk.Det var som om innvollene ville løsne og bytte plass. Og videre mellom sauer og irriterende bobilturister.

Vi 3 var samtlige glad og lettet da vi omsider endelig fant hytta.

Hytta lå bortgjemt blant uflidd gress,trær og busker. Myggen og knotten florerte til stor irritasjon når en ønsket å nyte kvelden ute i det fri.

Like ved hytta fant vi et skitrekk som blir populært brukt i vintersesongen. For langrenn har stedet Bjorli et løypenett på 81 kilometer med preparete løyper.

Resten av kvelden slappet vi av med gode drøs og noe godt i glasset, før vi omsider fant ro og la oss til å sove.

Det var trangt om herligheten, men ved hjelp av ekstra madrasser, fikk alle hver sin sengeplass.

Søndag 24/7-2016.

Klatremus og vennene hennes

Jeg våknet med en smertefull skallebank. Det hadde vært varmt og dårlig med oksygen på soverommet. Myggen hadde forsynt seg med blodet mitt og urinblæren min var temmelig fullbooket.

Marie var tidlig oppe i gryningen og rørte i grytene i kjøkkenkroken. Duften av en deilig havregrøt pirret meg i nesen mens jeg gikk forbi det smale tekjøkkenet i hytta.

Etter å ha fortært et par brødblingser og pakket noen nødvendige saker i en dagstursekk, kjørte vi i samlet tropp mot Beitostølen.

Vi fant sporenstraks stedet hvor vi skulle klatre via farrata. Den kyndige guiden Linn Jenny ga oss både instrukser og klatreutstyret som vi skulle ha på oss under klatreturen og guidet oss tryggt opp.

Mange av oss hadde aldri erfart slike sysler og noen kjente godt til spenningen.

Vi fikk en god motbakke til bens, før vi kunne feste oss fast i stålwiren i fjellet. Utsikten var mektig og berusende flott. Været var eksemplarisk god.Sikten var upåklagelig. Nydelig utsikt nord-vestover mot Jotunheimen, østover mot Raslet, Kalvåhøgde og sør-østover mot Heimdalen og Øystre Slidre.Solen strålte om kapp med smilene våre. .

Jeg kunne se at bortimot samtlige storkoste seg i fjellveggen.

Det var til og med utstyrt med komfortsoner eller rasteplasser på veien opp. Her fikk vi glede oss av utsikten, ta bilder og spise litt sjokolade.

Klatreturen gikk beklageligvis så altfor fort over på 2-3 timer. Som hokus pokus var vi over kanten. Vi var til topps på svimlende 1475 meter over havet på Synshorn.

PicMonkey Collage

Dernest gikk vi nedover fjellskrenten på en annen side av Synshorn og tilbake til start. Vi passerte nydelige og innbydende badekulper. Det var så varmt i været at et bad hadde vært på sin plass i denne stund.

Da vi hadde kommet ned til bilene, fant 6 av oss på å ta en topptur til Bitihorn(1609 m.o.h) som er 134 meter høyere enn Synshorn. Resten av følget kjørte fra Grønholen fjellgard/Bygdinstøga tilbake til Geilo for å spise middag.

Siden kom de andre etter en vellykket og kjapp topptur. Vi kjørte deretter tilbake til telenorhytta Bjørkly..

Mandag 25/07.2016 Dagen for den store skjelven

Ny aktivitet stod for tur denne mandagen. Vi tok farvel med hytta og kjørte mot Sjoa. Nå var det min tur til å komme meg ut av komfortsonen. Fra det trygge og forutsigbare. Egentlig er det ironisk, tanke på at det var jeg som hadde foreslått å rafte. Det er jo noe som heter » Face your fears and live your dreams». Akkurat! Det gjorde jeg nemlig…

I mens hun snakkesalige guiden fra Canada (?) brettet ut om hvordan,hva og hvilket alt skulle foregå på en slike sceanse for rafting,- fikk jeg nesten spasmer. Jeg kjente kvalmen komme frem fra et mørkt sted inne i meg. Hva er det jeg skal til å gjøre? Skal jeg virkelig sette meg ut i slike forhold? Tenk om jeg ramler ut fra flåten? Tenk om jeg også da treffer en stein som kolliderer meg på kroppen? Jeg ristet fortvilet på hodet. Nei og nei. Jeg vil ikke utsette meg for dette. Jeg er redd jeg vil drukne. Jeg vil ikke dø. Ikke nå.

Alle så engstelsen i øynene mine og ga meg beroligende ord at dette ville gå så bra så.

Ikke før jeg hadde gitt et dobbeltsukk, ble jeg revet ned til den brusende og villfarne elven.

Resterende gruppe appluderte og skrålte og laget et vilt leven. Dette blir så GØY, sa John- med gnistrende flammer i øynene. Yeah right, sa jeg med tårer i øynene.

Jeg holdt padleårene så hardt at hendene mine hvitnet.

«Padle forward», roper gorillaen Tussi av en guide vi fikk på våres flåte. En musklelbunt fra Zimbabwe. Jeg satt i midten og nistirret vekslevis på ryggen og padleåren til Tom. Vi måtte padle i takt skulle vi få fremdrift. Hei og hå! Vannsprøyten slo over meg og jeg klarte tidsnok å snu meg vekk.

Før jeg visste ordet av det,- måtte vi dukke ned i flåten. Vannet strømmet inn og vi fikk vannet brusende opp til brystet. Shit pomfritt! Nå synker vi!

Jeg var glad jeg hadde på meg våtdrakt, for vannet var kjølig.

Omsider padlet vi bort fra boblebadet.

Vi nådde snart bort til den andre flåten med resterende 6 deltakere. Samtlige hadde ramlet ut av flåten! Nei og nei!

» Power Padle forward,- gjentok gorillaen Tussi med et høyt rungende brøl.

Ok, nå blir det redningsaksjon, tenkte jeg.

Jeg som såvidt kan redde meg selv, hvordan skal dette foregå mon tro?

Han sa «power». Så vi padlet så fort og hardt vi maktet.

Så hørte jeg latter og skrål fra de havarerte deltakerne, mens de svømte rundt omkring flåten.

Hva skjer? Jeg hadde vært livredd! Hva er så morsomt?

Vel, det viste seg slik at dette var bare en lek.

Raftingen ble unnagjort på et par timer. Jeg hadde overlevet. Jeg var lettet og glad.

Så kom spørsmålet jeg hadde ventet på: Ga det mersmak- vil du gjøre dette igjen??
Ingen kommentarPicMonkey Collage2.


Etter raftingen dro vi mot Hjertkinn og Hjertkinnhus togstasjon. Her skulle vi få riktig så god tid. Vi ventet på Narin- datteren til Marie skulle dukke opp med toget.

Siden dro vi alle med skyttelbuss der i fra til Snøheim.Her i området pågår det ryddingen i skytefeltet.
Det betyr at ingen, verken med kjøretøy, sykkel eller til fots, kan passere gjennom skytefeltet uten tillatelse. Veien inn til hytta er stengt for biler.Veien til Snøheim og Snøhetta går rett gjennom et viktig beiteområde til villreinen på Dovrefjell. Hvis reinen blir forstyrret for mye, vil de til sist slutte å bruke beiteområdet helt. Da vil dyrene
vokse mindre, de vil få færre kalver, og færre dyr vil overleve den beintøffe vinteren i fjellet. For å forstyrre reinen minst mulig har de derfor satt opp busser til og
fra Snøheim fem ganger om dagen.

Vi så en moskus på 500 meter lang og betryggende avstand gjennom vinduet på bussen imens vi rullet gjennom månelandskap til den betjente turistforeningshytta på Dovrefjellet.

Etter en halv time busstur, var vi vel fremme. Vi strømmet mot hytta og inn i varmen. Innlosjerte oss med et stort felles soverom, før vi satte oss til bords og ventet på en 3 retters middag som vertskapet skulle overbringe oss.

Forretten var en motbydelig og usmakelig blomkålsuppe uten blomkål.

Hovedretten var en tradisjonell sosekjøttrett med grønnsaker. Her fant blomkålene sin rette plass som tilbehør.

Desserten var en «oppgulpet» sviskekompott.

Var ikke heldig med den 3 rettersen altså.

Resten av denne aftenen tilbringte vi inne i peisestuen med drøs og rødvin i glasset.

Tirsdag 26/7-2016 Topptur til kongen av Dovre.

Jeg våknet av høylytte romsteringer i rommet. Noen var visstnok tissetrengte og måtte ut på et do besøk. Jeg gløttet ut av vindusposten og så med min ergrelse at solen hadde gjemmeleken bak et tykt og grått lag med tåke. Fare for regn? Mon det.

Jeg pakket meg inn med både ullstilongs og regnbukse, ulltrøye og regnjakke.

Regnet uteble og varmen var på. Neida,jeg kunne ikke si jeg frøys akkurat.Jeg skrelte fort av meg regnjakken.

Vi startet å gå på en flat og finere sti, før høydemetrene skulle dominere.

Så ble den fine stien byttet ut til en ur av stein. Hulter til bulter av en steinrøys. Steinene var glatte og sleipe av mose. Jeg kjente jeg måtte konsentrere meg for å ikke skli og falle.

Slik gikk vi. Mange høydemeter opp og tåke. For en utsikt vi kommer til å få. Hurra!

Men så med et trylleslag lot vinden blåse bort noe av tåken og vi fikk se mer av landskapet under oss. Vi så Isfjorden så blå og vakker. Vi så fjell. Vi så mer stein og vi så hverandre.

Vi knipset på bilder helt panisk rundt oss og av oss- fanget opp denne åpenbaringen av en stund.

PicMonkey Collage77

Etterhvert kjente jeg som om noe eller noen hadde en fot på brystet mitt. Jeg kjente at det var vanskeligere å puste. Er jeg i så dårlig form? Drakk jeg for mange enheter med rødvin kvelden før?

Neida. Det skulle vise seg at høyden hadde gjort sin innvirkning på meg. Det var en adskillig tynnere luft.

Etter en liten pitstop hvor vi fikk inntatt noe tørt og vått i magen, var det ikke mange høydemetrene til vi var på toppen- Snøhetta (2286 m.o.h) på Dovrefjell.

En solid og lang skorsteinpipe kunne jeg skimte mellom tåkehavet. Vi knipset på bilder i alle vinkler og varianter, før vi tuslet ned igjen.

Elite laget av gruppen vår løp først, mens de gjenværende 4- på mosjonistlaget og resterende gruppe sneglet seg nedover steinuret og fulgte slavisk stavene som skulle være til god hjelp under tåken.

Vet ikke hvor lenge vi hadde gått, da Mona lurte fælt og var litt engstlig på hvor hytten vi hadde passert opp hadde tatt ferden. Jeg så meg tilbake og fant et skilt hvor det stod «Reinheim» med en pil i den retningen stedet skulle befinne seg.Kunne ikke minnes å ha sett dette opplysningsskiltet på vei opp til Snøhetta. Hvor er vi?

Helge klødde seg på haken og plukket frem Gps sin. Den var avslått skulle det vise seg. Så flott, tenkte jeg med en bevrende fortvilelse i øynene. Bare det som skulle mangle. En redningsaksjon….

Tom pekte nedover skråningen. Ser dere elven der nede? Det var den vi krysset på vei opp. Ja! Så riktig. Vi snudde på hælen og pløyde oss nedover skråningen og peilet inn elven frem i mot. Etter en halv times villedning, fant vi altså tilbake til stien og kom oss berget frem til Snøheim.Totalt hadde vi gått i 6 timer og 40 min.

PicMonkey Collage3

Vi var dryppende våte til skinnet. En varm dusj var på sin plass.

Etter en snau time stod skyttelbussen klar til siste avgang fra Snøheim og tilbake til Hjertkinnhus.

Vi fant tilbake til bilene og kjørte deretter til Dombås hvor vi fikk en deilig Italiensk aften på Napoli restauranten.

Så kjørte vi bånngass til neste overnattingsplass og til den idylliske og bonderomantiske telenorhytta på Bjorli.

Vi fyrte opp i utepeisen. Det ble mer rødt i glasset sammen med allsang og gitarklimbring mens vi nøt siste solstråler og stemningsfulle naturbilder på himmelen.

 

Onsdag 27/7-2016
En fantastisk naturopplevelse med luftige partier


Vi dro tidlig avgårde idag for å måtte nå en buss fra Åndalsnes. Vi snurret oss rundt og fikk ryddet litt i hytta, spist frokost og pakket sekkene på rekord tid.
Skyttelbussen gikk altså fra Åndalsnes jernbanestasjon til parkeringsplassen ved Venjesdalssetra, der hvor rundturen til Romsdalseggen startet.


Vi valgte å ta Romsdalseggen normalrute og er mer krevende enn Romsdalseggen familie om Høgnosa, og tar 7 timer etter vanlig DNT-standard.
De første mange og hundre av høydemetrene spiste vi opp temmelig kjappt der vi svettet og pustet i en lang lang rekke.
Men den lange rekken ble etterhvert spaltet og splittet opp. De sprekeste valgte å ta en avstikker til Blånebba. Det ga dem ca 2 timer ekstra lang fottur.

Mye stein-det er helt sikkert!

Uren, Luren, Himmelturen, Steinrøys, Steinrøys, Sveltihel!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi andre hadde dog flott utsikt der hvor vi balanserte på eggen.Noen meget bratte partier var også sikret med kjetting.Været var upåklagelig bra.Med orkesterplass kunne vi skue bl.a Trollveggen, Trolltindan,Romsdalshorn og Vengjetind.
Det høyeste partiet var Mjølvafjellet på 1208 m.o.h. Deretter gikk det radig nedover igjen.Måtte også oppom Rampestreken (715 m.o.h)- en luftig planke med utsikt over Åndalsnes.
Vi tok det i et rolig tempo og fikk nyte turen i all sin prakt. På ca 6 timer og 40 min var vi tilbake til bilene.

PicMonkey Collage4PicMonkey Image

 

Siden ikke hytta hadde tilgang til en eksklusiv dusj, tok vi et bad i den iskalde Raumaelven som renner ut i Romsdalsfjorden- og ble sånn noenlunde rene og pene etter den svette og klamme fotturen.


Vi spiste kinamat på China Town midt i Åndalsnes, før vi dro tilbake til hytta på stedet Brøstet.

 

Torsdag 28/7-2016 Ny topptur

Etter frokost på idylliske Krinskjå, kjørte vi over Sognefjellet mot Turtagrø hotell. Vi hadde en liten pitstop på Lom bakeri og nøt fersk bakst og brakte med oss kanelknuter til dagens fottur.

Å dra opp til Fanaråken har vært en stor drøm for meg lenge. Ifjor måtte vi kansallere p.g.a for mye snø. Noe tåke og regn skulle ikke gi en stopper denne gangen.

Vi sparte oss for noen km da vi parkerte og gikk fra den private veien inn til Helgedalen rett ved innkjørselen fra hovedveien.
Vi gikk først ca 3 km inn på en grusvei, før fjellstien og det kuperte terrenget møtte oss.

Også her ble gruppa splittet. Noen ville ta en rundtur via Fanaråken og Keiserstien, mens vi resterende gikk tur retur opp til Fanaråken og ned.

Jeg kjente at jeg ikke var helt i toppform. Mulig en ringvirkning på mye fotturer og lite søvn i de siste par døgnene. Føttene kjentes ut som bly imens jeg langsom gikk oppover fjellet. Temperaturen var lun nede i lia, men så snart vi kom opp på 1800 meters høyde, kjente vi godt til kulden. Noen småflekker med snø lå hist og pist.Tåken hang over oss og slukte sikten.

Små tegn som hvor mange høydemetre og hvor langt vi hadde igjen til toppen, motiverte meg. Og jeg gledet meg til å se og besøke hytta. Vi brukte ca 3,5 time opp.

I hytta var det folksomt. Noen skulle overnatte, mens de fleste skulle bare ta et dagsbesøk i den.

Vi fikk skiftet til tørre klær og varmet oss imens vi nøt den medbrakte nisten.Ikke før det hadde gått 1 time, fortet vi oss ned igjen fra fjellet. Denne gangen gikk det kjappere. Brukte 2,5 time til vi var ved bilene igjen.

PicMonkey Collageeee

Vi hadde et tidspress å nå den 3 -retters middagen til siste bordsetting til klokken 20 som vi hadde forhåndsbestillt hos Turtagrø Hotell.En deilig 3-retters meny ut i fra hva slags råvarer som er tilgjengelig og hva sesongen tilbyr.

Etter å ha dusjet og kledd oss i finstasen på en snau halvtime, satte vi oss til bords. Vi fikk først en nydelig champinjong suppe til forrett, etterfulgt av grillspyd med okse og svinekjøtt. til dessert fikk vi en deilig appelsin/mandelfromage med sjokoladebunn….

PicMonkey Collagea

Turtagrø er viden kjent for gourmetmaten sin. Det var så himmelsk godt at jeg trodde jeg kunne svelge tungen min.

Etterhvert fant vi kaffekoppen og drøste rundt salongbordet på hotellets fjellbibliotek.

Fredag 29/7-2016 «Ve te Bergen»

Turtagrø Hotell frokosten smakte helt nydelig. Vi forsynte oss grådig og smurte en solid nistepakke til videre ferd mot Bergen..

Tidligere i uken (tirsdag 26/7, ettermiddag) hadde store steinblokker rast ned på E16 i Sogn og Fjordane. Steinraset skjedde om lag 1 kilometer fra Gudvangen i retning mot Voss. Enkelte steinblokker var på størrelse med en personbil. To parkerte biler fikk en real støt, men heldigvis ingen personlige skader.

E16 mellom Aurland og Gudvangen ble derfor stengt for gjennomkjøring i flere dager etter raset på grunn av sikring og opprydning.Derfor måtte vi kjøre over Sognefjellet.

Kristian droppet vi av på Voss hvor han hadde bilen sin parkert, før vi rullet inn til regnfyllte Bergen. Vi fant hotellet Radison Blue temmelig fort. Etter ankomst dro vi ut i byen og kikket litt på livet. Tok et par pils på Zakariasbryggen og spiste tilslutt på Harbour Cafe`.

Lørdag 30/7-2016  Vi henger i en tynn stålwire.

Stod opp tidlig for å ta en morgen joggetur sammen med Marie, Narin, Helge og Kariann, før vi inntok en durabel god frokost.

13886862_1738849749734118_3786716420108409257_n

Siden tok vi Ulriksbanen opp til toppen av Ulrikken for å teste ut Norges kjappeste zipline, vår aller siste aktivitet på denne gøyale ukes ferien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ziplinen på Bergens høyeste byfjell som ble nylig åpnet i sommer, ga oss et luftig svev med fantastisk utsikt over byen og dens fjord og fjell. Ja vi var heldig å få utsikt og oversikt i mellom gråværskyene og tåken som hang over byen. Det var virkelig nervepirrende de få sekundene denne affæren ga oss. Vi svevte i retning mot Fløyfjellet.

Etterpå dro vi hjemover igjen til hverdagen….


 

Livet er så rikt. Vi er så rikt utrustet. Mulighetene er så mange. Jeg har allerede nye turplaner i jakkeermet.
Ja, vi bør drikke av livets livsgoder før tiden er ute.

Advertisements

2 thoughts on “Norge rundt på 7 dager.

  1. I have been surfing online more than 3 hours today, yet I never found any interesting article like yours.
    It’s pretty worth enough for me. In my view, if all web owners and
    bloggers made good content as you did, the internet will be much more useful than ever before.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s