Hyttetur i Etnefjellene 15.-17.07.16.

Fredag:

Frøken ur viste kl 10:15, og Helge sammen med Knut stod parat og ventet på meg på felles parkeringsplassen hvor jeg bor.
Vi kjørte mot Sørbø og plukket opp Anita og samtlige var da kjempe gira til et nytt eventyr. Denne gangen satte vi snuten mot Etne og til de mektige fjell perlene som Haugalandet har å by på.
PicMonkey Collage

Fotturens spede begynnelse startet fra en liten parkeringsplass ( ca 85 m.o.h) ved Frette rett øst for broen over Hellhaugelva. Med en riktig så tung sekk, startet vi med en durabel monsterbakke hvor jeg fikk nærmest melkesyre i leggene av. Stigningen hadde vi opp til Hellhaugvatnet og deretter derfra og opp til Fitavatnet (276 m.o.h), før det flatet seg ut. Vi gikk blant ur og mark….Ja et veldig varierende terreng. Vi gikk forbi gamle tufter og husmannsplasser fra pil og bue. Vi tok en real rast og kaffepause ved enden av Hellaugsvatnet før en ny heftig stigning opp til Kvite Fjella skulle til. .Været var sånn noenlunde med oss idag. Noe sol og noen få regnbyger.

Dette var en privat hytte som hadde tilbehør med badestamp, en mini zipline, bålpanne….

PicMonkey Collage2
Så passerte vi Litlavatnet og terrenget steg stadig. Ja, her finnes det flotte fjellvann hvor fjellauren har stor bestand i. Vi så den vaket godt mens vi passerte på vår fottur gjennom frodige daler……

PicMonkey Collage3

….og steinrøys hvor vi fikk buldre litt….

PicMonkey Collage44

Enkelte plasser var det dårlig merket med røde T-er at vi mistet kurs for en stakket stund, men fant tilbake til stien etterhvert. Vi var fremme ved Storavassbu hytta ca kl 19:00 og vi hadde gått i et moderat tempo i ca 4,5 time og 7 km..

Hyttene i Etnefjellene klargjøres for sesongen, og i den forbindelsen møtte vi på flere folk som var på dugnad på denne hytta. Det hadde allerede blitt påbegynt å bygge en solid grunnmur til et nytt anneks som kommer til å overta som hovedhytte og som skal være ferdigstilt til høsten.

Den gamle hytta (selvbetjent) ble bygget i 1989 og inventaret bar preg av 80-tallets moter. Hytta ligger på neset på en høyde på nesten 600 m.o.h. . like ved Storavatnet.
Hytta har 3 soverom og stor hems. Sikringshytta ble bygd året etter og har to sengeplasser.

PicMonkey Collage4

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Auren her i dette vannet var liten og ikke noe å tilstrebe seg på, så på kvelden fant vi noe å spise fra matlageret-noe så enkelt og greit som pasta carbonara med skinkebiter i.

Lørdag:

Det var adskillig våtere vær i dag. Vi ventet på at det verste regnskyllet hadde gitt seg, før vi tok farvel med både det hyggelige dugnad paret og hytta,- og labbet avgårde tilbake til veiskillet. Får å kunne spare oss for en del høydemeter, fant vi på å ta en avstikker fra den ordinere stien fra sørenden av Storavatnet . Den var stiplet på kartet og hadde som en veiviser kun noen beskjedne nødlinger (en liten steinrøys) og ikke røde T er til å gi oss en pekepinn på at vi var på rett spor..

Vi klatret og klorte oss fast så godt vi bare kunne, for dette var en avstikker som i starten ba om utfordringer.

Etter å ha gått i et par timer fant vi et passende sted i løypen for en kort rast, før vi så kom til det høyeste punktet av turen-ca 1077 m.o.h. Her rusket og fanget vinden oss. Vi var på et området som kaller seg Naglene. Vi var på snaufjellet og jeg gledet meg over at det var lettere å gå utenom urenluren og kuperte skråninger. Her kunne vi santen øke på farten.

Vi nøt utsikten og oversikten utover de magiske spisse fjell og de vakre dalene, utsikten til de utallige brusende fossene og de klare og kalde fjellvannene . Solen hadde gitt oss en nydelig oppvisning på landskapet rundt.

PicMonkey Collage33PicMonkey Collage222

Disse fjellene oppvartet med ekstreme, irrgrønne lier. Med innhold av gress, bregner og blåbærlyng som fargesettet det grå fjellet. Ja,- med en så stor mengde med nedbør i disse trakter, kan en ikke tro noe annet at det kan gi næring til plantene her. Det var også god vannføring i elvene hvor vi vadet over ettersom vannkranen der oppe hadde stått på ei stund.

Vi hadde gått i over 5 timer og 10 km og så på tid,kart og gps at vi var nær dagens mål.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mange som jeg kjenner fra fjellfolket har sagt seg varm på Blomstølen. Og med god grunn. I det tykkeste tåkehavet, dukket hyttetunet frem oss i møte. Tre funksjonelle hytter, hvor en av dem, «Gamle stølen» er tilrettelagt for hund..Hyttene på Blomstølen ligger fint til på en liten odde – gamlehytta fra 1939, nyehytta fra 1992 og den aller nyeste og flotte hytta fra 2005.

PicMonkey Collage11PicMonkey Collage111111

På de flate områdene på sørøstsiden av Blomstølsvatnet har det i tidligere tider vært beiteland, og rester etter gamle stølstufter finnes fremdeles. Her kan du også finne grunnmurer fra omkring år 1900 etter noe som var ment som et sanatorium for tuberkuløse, men som det aldri ble noe av.

På den nyeste «funkis hytta» er det mange komforter. Blant annet var det veldig flott å kunne tørke de søkkvåte turklærne i tørkerommet. Kjøkkenet var stort og var grei å kunne lage maten i uten å dulte til noen .. Hytta hadde en vedovn midt i stuen som kunne gi god og lun varme til trivsel og glede, koselige sittegrupper og store panoramavinduer hvor en kunne nyte utsikten til vannet og fjellene rundt.

PicMonkey Collage333PicMonkey Collage2222

Hytta bydde også på med mange sengeplasser. Vi fire hadde hytta for oss selv, mens en småbarns familie og to venne par fant seg tilrette på gamlehytta.

Ved siden av hytta lå Blomstølvatnet. Her tok både Anita,Helge og Knut sitt kveldsbad. Jeg lot meg ikke friste denne gangen.

Senere på kvelden tømte vi lageret av godsaker av drikkevarer vi hadde medbrakt i sekkene og spiste en heller lettvint middag bestående av spaghetti og joikaboller. Skal ikke så mye til får å tilfredsstille og stilne den sultne fjellfant.

Søndag:

I dag regnet det hele dagen. Jeg hadde håpet om å få et lite solglimt, men……den gang ei.Vi startet å gå kl 11. Vi gikk fra Blomstølen nedover mange høydemeter til Øyno ( 4km) og resten på asfalt fra Øyno til Frette tilbake til bilen. (3 km).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

PicMonkey Collagewww

Avsluttet turen med å spise en heller dårligere middag på Biografen Cafe på Aksdal.


Da fikk jeg sanket ytterlige to hytter i samlingen min.
Jeg har en lang vei å gå før jeg har sett og utforsket alt her i disse trakter. Etnefjellene har masse å by på og det er kanskje det som gjør de så unike i mine øyne. Det er rett og slett et paradis for frilufts interesserte. Det er dog mange topper og fjell å klatre til topps på. Jeg nøyer meg først og fremst om å benytte meg av de mange turistforeningshyttene i området. . Haugesund turistforening har hytter som strekker seg helt fra Olalia til Seljestad, så her er det mange muligheter.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s