Hytte til hytte i Hjelmelandsheiene og Ryfylkeheiene 24.-26.06.16

Jeg var så heldig å få fri ca 3 timer tidligere fra jobben i dag får å kunne dra tidlig på fjelltur. Destinasjonen denne helgen var Hjelmelandsheiene/Ryfylkeheiene og jeg kunne kjærkommen sanke inn et par hytter til i samlingen min.

Vi (meg, Anne og Helge) dro hjemmefra rundt klokken 12. Været var ufyselig og vått. Jeg hadde allerede ikledd meg med regntøyet og innstilte meg på en veldig fuktig fottur.
Vi kjørte mot Fidjeland og tok av mot venstre til Lysebotn. Vi kjørte helt til Lysefjorden turistforeningshytte hvor vi møtte de resterende i gruppa ( Bjørg, Anita og OJ). Deretter kjørte vi vel en halv time til bommen hvor Ole Jacob hadde nøkkel til å åpne for oss. For så å kjøre til endes av Eidavatn i Hjelmelandsheiene og demningen hvor fotturen startet.


Vi gikk en stund til vi kom til en elv (som munner ut i Stakkavatnet og Storhillervatnet) vi måtte vade over. Vi sparte vel en times gange, 3km på å ta denne avstikkeren. Ellers måtte vi ha gått omveien til Stakken og rundt til Grasdalen. Vi fikk en god motbakke på denne avstikkeren, før vi fant stien igjen.
Det var temmelig vått og sørpet imens vi gikk, men topografien var nydelig. Tåken snodde seg listig rundt oss. Trolsk skog med vridde og veltede trær. Fosser og kvitrende fugler. Og jeg kunne være ut i luften og kjenne sødmen av duggfrisk gress og blomster.


PicMonkey Collage


Vi brukte ca 5 timer inkludert noen pauser inn til Grasdalen. En bortgjemt og frodig dal med en fluktig elv like nedenfor hytta. Hytta ligger i Hjelmelandsheiene med merka ruter til Melands Grønahei, Viglesdalen, Stakken, Nilsebu, Eidavatn og Funningsland.
Dette var et område som er preget av vannkraftutbygging. Og sjenerende kraftverklinjer lå på kryss og tvers.


Hytta er også ubetjent- altså ikke noe matlager. Av den grunn hadde vi medbrakt middag til den første kvelden. I regi av Anne, ble det laget en deilig wokka kyllingrett med grønnsaker.


Vi kom seint til hytta ( kl 21), og det var ikke mange våketimene før vi fant køysengen. Det skulle vise seg å bli en like lang etappe neste dag.

Lørdag:

Jeg våknet til de innpåslitne myggene som surret rundt ørene mine. De tok seg til rette og lot seg suge av det søte blodet mitt. Jeg gjemte meg tålmodig under lakenposen en stund i håp om at myggen ville gi opp sine sysler og stikke av, men jeg måtte selv tilslutt gi opp.Den var intens kjær i meg. Nå i ettertid kan jeg se beviset mot alle de ørten «kyssemerkene» den har gitt og pyntet meg med.

PicMonkey Collage2
Jeg stod opp til en nydelig og solrik dag. Jeg puttet i meg og fortærte den medbrakte frokosten og nøt den sammen med resten av godgjengen denne fredfulle og harmoniske morgenen.


Det var så lunt og varmt ute, at shortsen og t- skjorten skulle få lov til å sitte på kroppen min hele denne lørdagen.
Vi hadde et behagelig tempo og tok oss mange og lange pauser. Nøt omgivelsene i fulle monn. Jeg knipset på bilder og fanget de flotte omgivelsene til evigheten.

PicMonkey Collage3


Det var lassevis med snøfenner som vi passerte og gikk på vår ferd til Eidavatn turistforeningshytte.
Det gikk 5 timer til vi var fremme. Timene hadde gått hastig. Ikke et kjedelig eller monotont øyeblikk.


Topografien kunne minne om Melands Grønahei,- blankskurte berg med lite vegetasjon. Ellers er det et tradisjonelt jaktområde for villrein.Hytta ligger innenfor Lusaheia landskapsvernområde.


Jeg flekket av meg klærne og tok meg et knivkaldt bad i Eidavatn sammen med de andre hardhausene. På vannet var det isflak som seilte rundt oss. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle tørre å bade i dette iskalde vannet. Det gjorde vondt der og da, men da jeg kjente varmen prikke i meg igjen- var det bare helt fantastisk.

PicMonkey Collage4
Denne hytta var selvbetjent og hadde matlager. Noen ville ha bacalao og andre kjøttkaker i viltgryte til kveldens middag. Til dessert ble det vin og øl.


Det ble bålfyrt inne til den store gullmedaljen.- Ja det ble nesten uutholdelig og lidelsesfullt varmt å være innendørs. Jeg og de andre fant det best i å sitte ute på verandaen og i hytteveggen og nyte utsikten mot det arktiske Eidavatn til langt på kveld med noe godt i glasset.

PicMonkey Collage5

Søndag:

I dag hadde været slått seg helt salto og ga oss masse vind og regnskyll. Jeg var værsyk i begynnelsen av turen og gikk der taust inne i min egen hette og boble.
Vi startet klokken 9 for vi hadde en temmelig lang etappe– 7 timer.

13529236_10154172382771181_3437007579330612949_
Det gjorde også noe med humøret mitt. Vinden røsket tak i regnovertrekket på tursekken min og fikk meg i ubalanse. Jeg ga en stor F om sekken ville bli våt og tung- så jeg røsket av trekket etter noen kilometer trasking. Det blåste så mye at jeg så sikkert ut som en rundjult flaggermus der jeg tvekroket stanget meg gjennom vinden. .


Det ble minimalt med pauser. Noen tekniske stopp, tissepauser og drikkepauser.


Plutselig snublet jeg i mine føtter og lå langflat på stien. Jeg trengte sårt noe mat i magen. Energien var på sparebluss.
Vi hadde gått halvveis til Nilsebu (2,5 time)- da beslutningen om en lengre pause skulle finne sted.


Siden måtte vi vade igjen over en stor elv. Jeg bestemte meg får at jeg skulle vade over med sko. Jeg hadde jo gamasjer over dem, så det måtte vel gå bra?


Jeg var optimistisk og glad da jeg hadde passert 2/3 av elven og enda var jeg ikke våt i beina.
Dette gikk jo som en drøm!
…….
Vel, slik gikk det ikke til. Vannet piplet tilslutt inn og jeg ble søkkvåt.
Over elven dro jeg av fjellstøvlene og tømte ut vannet og vridde opp sokkene. Nå gjenstod det å se om jeg fikk kjøttsår av noen giganstiske gnagsår.


Føttene svømte inne i støvlene imens vi gikk. Det ville snarest gro svømmehud mellom tærne om jeg ikke fikk tørket sokkene og skoene. Det noenlunde gode humøret jeg hadde fått etter matpausen, var en saga blott.. Jeg var dritt lei. Hvor og når kommer vi til den hekkans hytta?

Vi gikk og vi gikk……
Jeg kikket tomt i luften og beina gikk på autopilot.Stadig et håp om at vi kunne skimte hytta bak neste bakkekam, men neida.Jeg kunne nærmest bite meg i ræva. Jeg var så hensides lei. Trøtt,våt og kald.


Etter evigvarende langt om lenge, fant og beskuet vi Nilsebu hytta så nydelig og etterlengtet nede i dalen. Jubelen stod høyt til værs fra oss samtlige som hadde tuslet langt bak Bjørg og Ole Jacob. De hadde allerede ankommet hytta.


Tanken på at vi hadde 3 timer til av turen gjorde meg matt i lårene. Det hadde vært deilig å ha fått seg en seng og overnattet en ekstra dag, men…


Bjørg og OJ kom oss i møte med to brede smil om munnen.
Vi hadde fått båtskyss over Nilsebuvatnet av et par behjelpelige fiskere. Det var ikke til å tru. Jeg var så evig takknemlig! OJ og Bjørg fikk låne en liten båt, mens vi andre satt opp i en større og med en adskillig kraftigere motor. Det tok oss ca en halv time over vannet til demningen og til bilene.
Vi sparte altså 3 timer gange. Helt henrivende fantastisk!

PicMonkey Collage6
Vi feiret Anne sin bursdag og avsluttet denne turen med en deilig og saftig junkfood på puben like ved Lysebotn turistforeningshytte.


Nok et eventyr er over. Sommeren er kort. Den spises oftest opp av alt som skjer. Det er så mye å glede seg til i forkant.
Så sitter nå jeg her i byen igjen og lengter atter igjen til fjells.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s