Svalbard- 78 grader nord.

Jeg svever i disse dager i min egen lykkeboble. Har ennå ikke fått bearbeidet og fordøyet turen vi hadde til arktiske strøk. På kort tid kom jeg tilbake til Svalbard. Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier trodd på at jeg skulle komme tilbake.

Fredag 13.mai-2016
«Avreisen»

Denne dagen skulle visstnok ikke være en ulykkes dag. Heller en lykke dag! Ble hentet grytidlig klokken halv 6 og kjørte så til Sola flyplass. Flyet ble forsinket en ørliten halvtime, så vi fikk tid til en aldri så liten brun drikke før boarding. Flyet vårt gikk først til Oslo, før videre transfer til Longyearbyen lufthavn.
Vi ankom tidlig, så vi hadde flust av tid å bare oppdage og nyte- trekke inn alle spennende inntrykk.


På grunn av noen misforståelser, fikk vi ikke det hotellet (Spitsbergen Hotell) vi på forhånd hadde bestilt. Vi fikk istedet et sentralt hotell som lå midt i smørøyet av Longyearbyen. Radisson Blu Polar Hotel var et mye mer moderne hotell og standaren var helt topp.Som plaster på såret, fikk vi rødvin fra hotellet……

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi ble sultne etterhvert og gikk innom på Kroa for å dele et par pizza. Ellers fikk vi sikret billige polvarer på Nordpolet før det stengte. Det var plenty med sportsbutikker her, men prisene var ikke rekord lave at jeg gadd å kjøpe meg noen plagg.

Lørdag 14. mai-2016
» Snøscooter tur»

Etter en fantastisk god frokostbufee` på restauranten Nansen på hotellet med en imponerende panoramautsikt over fjorden, pakket vi en liten ryggsekk til vår første ekspedisjon. Vi ble hentet og kjørt av firmaet (Better Moments) til ei brakke hvor vi fikk utdelt kjøreklær- hjelm,kjeledress,sko,hansker osv…

PicMonkey Collage

Alle må ha sertifikat for å ha lov til å kjøre scooteren- og jeg som vims jeg sjelden er- hadde klart å glemme det på hotellrommet. Jeg hadde fint lite lyst å sitte bakpå, så vi måtte kjøre tilbake får å plukke det opp.

PicMonkey Collage4
Vi fikk først nøye instruksjoner om hvor vi skulle dra og om hvordan kjøretøyet skulle brukes, før vi kunne kjøre avgårde. Jeg var spent og redd i begynnelsen. Framdriften var høy og veidekket var ujevnt. Jeg ble liggende bak for en stakket stund, inntil jeg fikk et ønske om å få holde meg bak instruktøren Emil.Jeg slappet mer og mer av etter å ha blitt bedre kjent med kjøretøyet. Mye av snøen hadde smeltet, så det var en del steder med overvann. Her måtte vi ha gassen i bånn får å komme over. Det ga meg et ordentlig sug i magen. På det første overvannet klarte jeg å sette meg fast. Jeg ble så klart fortvilet. De andre suste forbi og jeg trodde jeg var fortapt. Jeg så for meg scenarioet at jeg måtte bli slept ut av denne slush gryta, men etter mye lirking klarte jeg å få scooteren ut av snø-gjørma.


Vi stoppet stadig opp og fikk oss tid til å ta bilder og nyte synet av Svalbardreinen som beitet.
*
Svalbardreinen er verdens nordligste levende planteetede pattedyr.Den lever til den ca er 9 år.Bukkene (hannen) er litt større enn simlene (hunnen). Utseendemessig skiller de seg ut fra andre villrein. Bl.a har dem kortere bein. Som føde, spiser dem mye forskjellig av plantetyper de finner. Om vinteren kan det by på utfordringer til å finne nok mat å livnære seg på- og mange dør i følge av det.

PicMonkey Collage3

Farten ble stadig høyere da vi fikk en lang og jevn slette. Jeg tror jeg hadde en toppfart på 75-80 km/t. Stadig holdt jeg meg på en betryggende avstand fra Emil.
Plutselig ga Emil tegn til å stoppe med å løfte opp hånden. Som innledningsvis og som instruksjon før turen- skulle vi alle gi tegn for den bakerste.


BANG!¤#¤*  Plutselig fikk jeg et hardt sammenstøt bakfra. Jeg kjente kroppen min vaiet i setet. Jeg mistet kontrollen på scooteren for en stakket stund. Den sklidde fremover og bortover mot Emil. Jeg fikk panikk og klarte fortere enn svint å bremse scooteren min.
Kroppen min skalv. Ryggen og nakken var litt øm. Jeg var i sjokk. Hva hadde skjedd akkurat nå?
Bakskjermen på scooteren hadde også fått et rimlig bra smell. Den var bøyd.

Så var spørsmålet,- skulle vi kjøre videre mot Østkysten, eller skulle vi snu og kjøre samme veien tilbake?
Flertallet ville dra videre. Undertegnede var fremdeles i sjokk og hadde ingen formeninger. Det var egentlig det samme for henne.

Jeg kikket stadig bakover for å forvisse meg om at det var god avstand mellom kjøretøyet bak meg. Skydekket begynte å tette seg mer og mer til. Veidekket og terrenget ble mer ujevnt.
Jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte holdt tritt. White outen ville snarest sluke og skjule Emil. De andre holdt stadig følge etter meg.


Etterhvert ville Emil på nytt stoppe opp. Et stort følge med snøscootere kom i motsatt vei.
Det skulle vise seg at også de hadde sin misjon om å komme til kysten, men hadde tatt en beslutning på å snu. Det var ingen vits i å fortsette,- til det var det får dårlig sikt.
Vi snudde selv. Vi hadde likevel fått en lang tur.


Etter en liten stund ble det brått stopp på Mona. Hva skjer nå?
Nå skulle det vise seg at drivreimen på snøscooteren til Mona hadde røket. Kyndige Emil klarte med sin ekstra drivreim i bagasjen fikse skaden.Vi kunne fortsette ferden. Alle med smil om munn.Vi ble smittet av den hjertelige, boblende og herlige latteren til Mona. Alltid like blid. Jeg kunne se at hun storkoste seg der hun kjørte om kapp med Elisabeth & Co.

13237744_962278597213565_2549945690131643042_n
Vi fikk en deilig kyllingsuppe til mat og en varm og hjemmelaget solbærtoddy til drikke.

PicMonkey Collage2

På kvelden etter endt tur, hoppet vi samtlige i den godt oppvarmede jacuzzien på hotellet. Etterfulgt av en overopphetet badstu.Det gjorde godt for ømme muskler og ledd.
Siden var vi innom stamplassen vår, Kroa og fikk i meg en saftig god pepperbiff .

2016-05-16 20.46.40

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Riktig nydelig mat! Så tenker du deg til Svalbard, er dette restauranten jeg anbefaler på det varmeste. Du blir garantert fornøyd.

Søndag 15.mai-2016
«Fottur i brelandskap»

Etter et godt påfyll med energi fra frokostbufeen, ble vi henta av Svalbard Wildlife- og for så å kjøre til startpunktet til fotturen. Vi var ikke så heldig med været denne dagen heller, men det var mildt og godt. Vi fikk alle hver våres truger og staver og gikk inn i et mektig landskap med mye snø.
Det var en god stigning opp til Sarkofagen (512 m.o.h).Vi startet med at vi gikk opp på østsiden av Sarkofagen, ved Larsbreen.

PicMonkey Collage5PicMonkey Collage6

PicMonkey Collage7

Utsikten ned til Longyearbyen kunne ha vært bedre på en klar solskinnsdag. Vi fant en lun plass hvor ikke vinden tok tak og inntok lunsjen. Vi fikk høre et kakafoni av fuglelyder. Alkekongen fløy rundt hodene imens vi spiste oss mette på real turmat og kjeks.


Alkekongen er den mest tallrike arten på Svalbard, og den hekker over hele øygruppen, men er fåtallig i de østligste områdene. De største koloniene ligger i de sørvestlige og nordvestlige delen av Spitsbergen.Alkekongen er den minste av de europeiske alkefuglene. Den blir 17–20 cm lang og veier mellom 130 og 200 g. Kjønnene er like. Alkekongen er en liten, tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. I sommerdrakt har den svart hode, hals og overside. Undersiden er hvit, og nebbet og beina er svarte. Enkelte av skulderfjærene er hvite og danner et hvitt vingebånd. Alkekongen har en lett, svirrende og litt ustødig flukt. Den flyr ofte i flokk. I vinterdrakt blir alkekongen hvit i strupen, på halssidene og på brystet.

Se video:

Sarkofagen og alkekongen på Svalbard

 

Vi fikk en god rundtur på 6 timer i et mektig terreng før vi kom tilbake til startpunktet igjen.
Vi fikk oss en pust i bakken og slappet av litt på hotellet før neste ekspedisjon.

«Båttur på Isfjorden»

Senere på kvelden plukket turopperatøren Better Moments oss opp utenfor overnattingsstedet vårt. Vi kjørte til havnen der en flott og heftig båt lå fortøyd. Vi fikk som velkomst et glass med champagne,- før vi spant avgårde innover i Adventsfjorden i høye bølger.

PicMonkey Collage8

Kapteinen Henning kjørte oss trygt over fjorden mot Grumant. Stedet ligger like sørvest for Longyearbyen og nordøst for Colesdalen i Isfjorden. Her fant vi rester etter Svalbards fascinerende kullgruvehistorie.

*
I Grumantbyen var det litt russisk kullgruvedrift fra 1920-26 og fra 1931 til 1941. Stedet ble gjennombygd i etterkrigstid- fra 1947 og ble nedlagt i 1961 p.g.a vanskelige havneforhold og fallende produksjon.

pizap.com14644494911761
Som du ser på bildet ovenfor, er det ennå forhistoriske tegn på at det har bodd folk her. Nå fremstilles det som en forfallen spøkelsesby. Grumant, som ligger inneklemt i en revne i Fuglefjellet.


Vi passerte store isfjell før vi kom til Borebreen som ligger på nordsiden av Isfjorden..

2016-05-15 19.45.41

Hvis vi var riktig heldig kunne vi se både sel, hvalross og kanskje til og med kongen av Arktis – isbjørnen her i disse områdene. Men vi hadde ikke hellet med oss denne gangen.
Noe vi så mye til var disse såkalte Lomvi fuglene som stod i kolonier i fjellet. På stor avstand kunne den forveksles med en pingvin. Vi speidet og iakttok dem med kikkerten og avfotograferte den.

PicMonkey Collage9
Lomvien er den største av de nålevende alkefuglene. Den blir 38–43 cm lang og veier 900–1300 gram. Kjønnene er like. I sommerdrakt har lomvien brunsvart overside og hode, skarpt avgrenset fra den hvite undersiden. Nebbet og beina er gråsvarte, og øyet svart. Nebbet er relativt langt, smalt og spisst. På sidene har lomvien som regel brune streker i det hvite.

lomvi fugl

Underveis på turen ble vi matet på av guiden med forhistoriske tider om området- om det yrende dyre og fuglelivet, natur og geologi,- imens vi konsumerte en nydelig fiskesuppe med glutenfrie ciabatta og en mektig sjokoladekake.
Jeg ble etterhvert temmelig døsig. Den monotone stemmen til han som preket gjorde meg så søvnig at jeg tilslutt duppet av i båtstolen. Noen ble døsig og noen ble sjøsyk. Det var ikke nok diesel til å drive varmeapparatet-, så det ble bikkjekaldt etterhvert i båten.
Vi var til sjøs i 6 timer. Ved midnatt var vi tilbake til havnen. På denne tiden av året er det midnattsol- hvilket betyr at her er det lyst 24 timer i døgnet. Jeg trakk ned blendegardinene og fant motvillig sengen. Det hadde vært en travel dag og det kom atter en dag med nye spill og utfordringer.

Mandag 16.mai-2016
«Hundesledetur og isgrottetur»

Opp og hopp. Nye eventyr ventet oss. Selskapet Green Dog hentet oss denne gangen utenfor hotellet. På veien til bestemmelsesstedet, fikk vi øye på polarreven. Den svinset og svanset og så ut til at den jaktet på noe eller noen.
13240503_962299947211430_2102118083173018060_n
Vel fremme på kennelen fikk vi mulighet til å hilse på og kose med de snille og sosiale trekkhundene…..

PicMonkey Collage11

Hundespannet vårt var på 6. Vi vekslet om å kjøre og å sitte på sleden.
Det var et høylytt og øre-skjærende hundeglam fra huskyene før vi endelig kunne kjøre. Og får en pang start! Hundene galopperte og jeg som styrmann mistet snart kontrollen. Snøen var råtten og det var veldig vanskelig å bremse. Jeg brukte all min kraft. De ivrige og råsterke huskyene kjørte over stokk og stein. Vi gjorde et stort hopp og fløy forbi det forreste hundespannet. Vi fikk en lærepenge.Vi hadde lært at vi måtte holde litt mer avstand (5-10 meter) fra de forann oss slik at ikke en slik situasjon skulle påny oppstå.


Boltredalen vi kjørte gjennom, er en rundt åtte kilometer lang sidedal til Adventdalen på Spitsbergen, Svalbard. Den er en u-dal, med bratte sider og flat bunn. Den munner ut i Adventdalen mellom Breinosa og Bolternosa, rundt ti kilometer øst for Longyearbyen.
13230203_962300080544750_284654536789808724_n
Det var en heftig og ellevill intervalltrening. Vi måtte hjelpe til å sparke til for å lette det til for hundene i oppoverbakkene eller når det bare gikk trått. Noen steder var det ikke snø i det hele tatt, så vi måtte av kjelken begge to for å dytte den fremover. Det var mildt i været og kjeledressen var utrolig varm. Jeg kjente svetten rant nedover ryggen min. Etter å ha fått et langt strekk innover mot Boltredalen uten noen utfordringer,stoppet vi helt opp.

Isgrotten i Scott Turner breen skulle inspiseres og utforskes.

PicMonkey Collage12

Vi fikk på oss hjelm og hodelykt og gikk ned i den 20 meter dypfrosne hulen. Det var flott og majestetisk.Rett og slett et underjordisk under! Naturen hadde laget det slik at isen kom frem som iskrystaller og blinket som diamanter der hvor hodelykten skinte på. Den stillestående luften i grotten gir isen perfekt mulighet til å danne fantastiske former og farger.

PicMonkey Collage13

En labyrint av is med mange spennende isformasjoner….

13226849_10153424304447191_3727643125197789885_n
Da vi kom ut fra grotten, skulle resterende gruppe inn,-mens vi fikk lunsj bestående av real turmat.Og takk og pris- dette var siste måltid av den type mat.

Etterhvert kjørte vi samme vei tilbake til hundefarmen.Vi var også innom valpekullet som huskyen Mira hadde født for bare ca ei uke siden.

13174231_10153424305752191_8516296279251708175_n
På kvelden ble det chill i jacuzzien. Og på tampen var vi innom Kroa. Jeg fikk testet ut villsvin for første gang. Det så ut og smakte som oksekjøtt.

17.mai-2016.
«Nasjonaldagen»

Jeg våknet til lyden av lystig korpsmusikk. Med et stort smil om munn kom jeg på at det var 17.mai idag! Hipp hipp Hurra! Det var så fremmed å kunne feire denne dagen på et arktisk sted som Svalbard.
Som en murrende og forventningsfull følelse i magen, stod jeg opp og gikk ned for å møte de andre ved frokostbordet. Mange av gjestene på hotellet var allerede i festdrakten sin.
Jeg følte meg som et takras. Det hadde blitt sene kvelden igår- tror jeg landet på puten rundt halv 3. Appetitten var så som så med.


Det var en hustrig værtype på denne dagen. Jeg hadde lyst å fjase meg opp med skjørt og greier, men fornuften seiret. I dag var det på med stilongs, bukse, dunjakke og lue. Det blåste vel stiv kuling- hvis ikke mer i vindkastene.
Toget skulle gå klokken 11 sharp fra kirka.
Jeg, Lene og Helge trippet av gårde og så til sin store ergrelse at vi kom for sent. Men etter å funnet en snarvei- klarte vi å nå toget igjen.
Det var som et folketog…..

Sysselmannen
Flaggborg
17. mai-komiteen
Longyearbyen lokalstyre
Gjester fra Barentsburg
Longyearbyen Storbands “korps”
Svalbard Kirkes Speidergruppe
Barnehagene
Longyearbyen skole
Østensjø Janitsja
UNIS
Lag og foreninger
Små og store…. ( og oss som den gyldne hale)

Vi tuslet med så godt det lot seg gjøre, imens vi viftet med flagget og ropte hurra.
Vi ble senere gjenforent med Anne, Mona og Elisabeth.
PicMonkey Col
Da toget hadde gått en runde rundt Longyearbyen sentrum- ble det tale,bekransning av bautaen på Skjæringa og minnestund for de fortapte … Etter å ha sunget nasjonalsangen og med en dundrende salutt fra kanonene,kastet vi oss inn i en buss og busset til Svalbardhallen der vi gaflet i oss mye mye pølser,kaker,is og brus. Sånn typisk 17.mai mat.
Hele befolkningen var samlet her for underholdning og sosialt samvær.


Videre ville Lene sammen med den motvillige Helge bade i den iskalde Adventfjorden. Sprø folk!
*
Jeg nøyet meg med den varme og boblende jacuzzien senere på kvelden med et par glass med boblende champagne.

13230324_962307693877322_8524107738782472581_n
Helt på tampen på denne fine feiringen av dagen, var vi innom Spitsbergen Hotell for å spise en bedre middag.

Fiskesuppe til forrett og langtidsstekt okseindrefilet til hovedrett.Hadde ikke plass til desserten.
2016-05-17 15.38.43

PicMonkey Collage14

18.mai-2016.
«Hjemreisen».

Før vi tok taxien til flyplassen- fikk vi tid til å dra innom museet her på Svalbard. Jeg hadde et stor ønske om å treffe og hilse på en isbjørn,-virkelig gnure hendene i den hvite,myke og strie pelsen under besøket av Svalbard. Men isbjørnen(e) var ikke riktig så sultne på oss- så vi nøyet oss med å se en utstoppet her på Svalbardmuseet.

Det har vært en fenomenal og magisk reise. Bare det å være sammen om noe når flere hjerter banker for det samme- det blir det god energi av!

13094283_10156888073630471_891163443902122915_n22
Nå sitter jeg her i byen og lengter stadig til å komme til fjells. Hva venter meg nå?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s