Fjelltur til Dypningsknuten og Frafjordhatten 05.05.16

I regi av Austrått Fjelltur kompani fikk vi en feiende flott, men dog en dryg og hektisk fjelltur på denne Kr himmelfarts dagen 5.mai-2016. At turen var hard, var jeg fullt klar over på forhånd. Dette er en tur hvor en må ha travet en del ganger i fjellet fra før.


Vi fikk et godt turvær, men med nokså kald og mye vind da vi klatret oss opp på fjelltoppene.
Vi startet i nærheten av Frafjord camping og utleiehyttene i Dirdal i Gjesdal kommune.

tur

Stien gikk brutalt opp i mange mange hundre høydemeter.Beina mine kjente ut som blylodd og pusten var tung. Slik gikk vi å gapte og gispet etter luft på rad og rekke i godt over en time- før kjærlighetsstien endelig flatet ut. Utsikten ned til campingplassen var allerede nå spektakulær. I blant trær og buskas kunne vi titte ned til fjorden som strekte seg bortover.

¤¤

Derpå kom vi til fossen som jeg hadde i erindring fra sist gang jeg var her i samme område.Den gang da det var høst,et mektig regnskyll, vått og et sleipt føre. Den gang da fossen var mye mer fremtredende og hadde mer vann å by på. På denne vårdagen gikk det som fot i hose å komme seg over vannfallet og elven. Jeg hoppet lett fra sten til sten inntil jeg var trygt over på den andre siden.

pizap.com14627990902241


Plutselig ble det brått stopp. Et øredøvende smell dundret over skogholtet. Jeg kunne i et nanosekund skimte fugler og stjerner over hodet mitt. Det gikk så altfor fort at det var så vidt jeg kunne forstå hva som skjedde- inntil jeg fant meg liggende på rygg i steinuret.
Jeg var ved bevissthet og kjente en vond smerte i pannen og nesen. Jeg kikket forundret opp og fant en krokete trerot strategisk plassert midt på stien. Så der var min banemann som ville slå meg ut på den ellers fine dagen.


Hodet fikk seg en real smell, men det gikk visstnok verre med den høyre hånden min.
I det jeg fløy bakover etter basketaket med Mr Trerot,- smadret jeg hånden i en sten.
Hånden hovnet og blåste seg betraktelig opp som en kråkebolle.Vel og merke uten pigger. Jeg tenkte med meg selv at dette ikke var så ille. Det kunne ha gått verre. Så jeg reiste meg forsiktig opp og fortsatte turen videre og lot som om ingenting hadde skjedd, men dog veldig obs på nye truende trerøtter og forræderiske hindringer.


Vi passerte små koselige vann, store sletter og myrer og
om tid og små stunder fant vi et sted der vi fikk en liten matbit i vommen. Det var ikke snakk om å nyte en hel brødblings her. Austrått fjelltur kompani er i vid omkrets kjent for å være rastløse og kjapp om foten. Over hals og hode var vi på stien igjen. Det var bare å holde på lua, ta beina på naken,holde tritt og følge med. Oppmerkingen her var heller i dårlig stand. Det kunne min santen fått en ny markering på stenene. Jeg ville ikke ha gått denne turen alene uten kart og kompass.


Vinteren hadde ikke fått slippet taket her oppe i disse store høyder- så på vannet var det et porøst panser med isflak.
Snøen lå her hist og pist og i store mengder. Vi måtte noen ganger gå på den eller rutsje ned på den. Det var gøy, men ble temmelig våt i baken.

pizap.com14627994780301


På Dypingsknuten (794 m.o.h) like nord for Frafjord,-var det ikke noen varde som jeg kunne se. Det var bitende og lidelsesfullt kaldt, så etter en bitteliten matbit til- pilte vi til neste destinasjon.
Det gikk opp og det gikk ned i terrenget inntil vi endte opp på Frafjordhatten med sine store 815 m.o.h.

Vi var på verdens tak! Ja, sånt føltes det. Sikten var god- ingen tåke og regn som på forrige tur,- høsten 2011.På nordsiden av toppen var det stupbratt ned mot Valevatnet, og jeg fikk nesten litt sånn «Prekestol-følelse» når jeg gikk ut på kanten.

PicMonkey Collage


Denne varden er mektig å stor. Som en skorsteinspipe står den der majestetisk og skuer over alle himmelretninger. Denne varden har fått godt besøk opp igjennom årene. Som en popartist har den blitt fotografert sammen med tusenvis av begeistrede fans. Jeg er en av dem som var så heldig å få en fotoshoot av denne staute kjendisvarden.


Endelig kunne jeg finne frem mat provianten min og fulle magesekken helt opp. Jeg forsynte meg grådig av brødblingsene jeg hadde fått mekket meg i morgengryet. Sammen med en pose Real turmat med torskegryte ble jeg etterhvert god og mett.
Nå hadde jeg en god energi til å fortsette turen.

pizap.com1462800095677122

Etter et fellesbilde med de samtlige tobente 30 deltakerne + 1 hund, bar det nedad igjen. Det var heftig bratt ned og jeg kjente snart smertene av påkjenningen i det venstre kneet. Sammen med den ufunksjonelle kråkebollehånden, følte jeg meg som en handicap der jeg sakte men sikkert forserte meg nedover høyden.
Jeg var desto heldigere, tanke på deltakerne som Lars Monsen i programmet » Uten grenser» gikk gjennom. Det står det full respekt av!

13165845_10154183492477840_4903012357342793918_n
Uret viste halv 16 da vi stod ved noen av bilene på Håland/Molaug. Alle var enige om det hadde vært en tøff og kjekk tur. Alt i alt hadde vi gått på en rundtur i 6 timer med 1 times pause.


Etter endt tur ble jeg kjørt til legevakten i Stavanger og for videre røntgen- sjekk på den destruktive hånden. Jeg ville vite om det stod bra til med den, men etter leeeenge venting og undersøkelser fikk jeg svar på at det hadde kommet en brist på overflaten av den. Rett ved knokene…
Etter legens anbefalinger måtte jeg sykemeldes og ikke foreta meg noen aktiviteter på godt over en ukes tid-kanskje mer.
Jeg var så lei meg for det. For er det noe jeg lever av og elsker i livet- er å holde meg i aktivitet.

13152693_10153634029523157_1392482233_n

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s