Høyt & Lavt klatrepark i Nedstrand. 10.04.16

En aktiv og sprudlende gjeng fra Sats Tasta fikk lyst å gjøre noe utenom det vanlige på en solfylt søndag. Det er så gøy å gjøre teamwork i sammen med likesinnede.

Innledningsvis hadde vi litt mat i vommen før den utfordrende klatringen skulle finne sted.Etterfølgende fikk vi på oss klatreutstyret og gjennomgang og opplærings kurs på flere teknikker av klatreinstruktøren.
Etter det, -var det fritt spillerom. En kunne velge og vrake i totalt 5 løyper i varierende lengder med 78 elementer/hinder. 3 barnevennlige løyper for dem under 1.30 meter og en løype bittelitt vanskeligere og en VELDIG krevende!

Her kunne man virkelig meske seg med adrenalinbomber på rekke og rad. Jeg fikk virkelig kjenne på hvilke krefter jeg har iboende hos meg. Hvilke begrensninger jeg kan overskride og overvinne.
Jeg har en passe fornuftig høydeskrekk. Så lenge jeg har kontroll og vet at jeg er sikret på en forsvarlig måte, så går det visstnok tålig bra.

^^
På en slik stor park som befant seg i idylliske Nedstrand,- kunne vi leke Nøtteliten og hoppe, klyve,klatre,åle gjennom flere hinder. Og noen ganger kunne man leke Tarzan og Jane som slynget seg utenfor svimlende høyder blant trær og buskevekster. Det største høydepunktet var når vi fikk slippe oss utenfor med ziplinen. Det var dog mye som kom i veien før dette fenomenet kunne finne sted…….


Vi valgte ut den hardeste og tøffeste løypen,- Hinderå. Selvsagt! Skulle vi virkelig bryne oss på noe, så måtte vi kjøre pang på. Ilddåpen gikk  med å klatre X antall meter rett opp en trevegg. Det var en hard begynnelse skal jeg si deg. I sær når jeg ikke hadde egnet klatresko. Jeg konstaterte at jeg ikke fikk nok gripetak med føttene på vei opp. Jeg tok meg god tid. Glad det ikke var en bråte med folk som ventet bak meg. Her ville jeg unødig gjøre noen feiltrinn.

pizap.com14610782877181
Etter det første hinderet, kom et balansehinder hvor du kunne holde deg i vaieren imens du skulle forflytte deg videre med å tråkke på neste «huske»…
Vanskelig å beskrive igrunn, men ved å se på bildet så skjønner du gjerne…….

pizap.com14610786262201
Det var jo ikke bare 1 «huske», men 8 før du endelig kom på den neste plattformen.
Vi fikk absolutt fått brukt armene!


Neste hinder var 5-6 nett som du skulle klatre deg over. Jeg fikk ut noen høylytte løvebrøl fra munnen min skal du vite! Jeg skulle ha brukt mer teknikk og brukt mer bein her.Det kunne ha spart meg for mye bryderi.

pizap.com14610793389091
Neste hinder var mer forsonlig. Vi måtte opp en bratt stige til neste plattform hvor så zip-linen stod for tur. Norges eneste Zip-line på 304 meter med fjordutsikt! Oooo for et klimaks!

12966163_943986059042273_361406127_n
Jeg kastet meg ut i intet. Det som var på bakkenivå var som et Miniputt land. Skog,vei,folk…. Det var som å snurre film i kjapp kino. Jeg virret litt rundt min egen akse og hadde i frykt at jeg skulle i stor fart deise rett i barken på treet med ryggen til. Men ingen fare. Fremdriften reduserte etterhvert- inntil jeg stod bom stille. Så jeg måtte bruke hendene til å dra meg bort til neste plattform.

pizap.com14610810856831

Neste hinder var i høy grad motstrebende. Her kom et nytt balansespill på enda mindre «husker». Så smale at du kunne bruke kun 1 fot inn i dem. Jeg surret det ofte til og fikk sikkerhetslinen min inn bak den andre foten og måtte på en måte vikle meg tilbake. Det var dog tungt for armene å holde seg slik oppe. Armene mine føltes som avrevne stubber etter endt sirkusshow.


Det neste hinderet fikk vi på ny en balanse. Her måtte vi også krype under eller over planker som var spikret fast i «husken». Hele tiden passe på at sikkerhetslinen fulgte med på riktig vei.

^^
Neste hinder var en bitteliten zipline, og deretter å gå på flere trinn og line ……

…….før vi på ny måtte bruke armene på noen såkalte stokker…..

pizap.com14610909461821
Jeg fikk trøbbel til å begynne med og hadde lyst til å kapitulere og finne seg i sin skjebne. Det var så sabla tungt for armene! Jeg hadde problemer med å forflytte meg til neste stokk.
Her fikk jeg mye hjelp av Andrea. Hun tipset meg med en god teknikk hvor jeg sparte mye på kreftene i armene.


Etterpå var det igjen å gå på line. Det var som fot i hose. Men så fikk jeg kalde føtter, da jeg måtte i finalen av denne krevende løypen, slenge meg ut med et tau og under farten gripe fatt i et nett på motsatt side . Jeg stod i en evighet der på plattformen og ventet til det rette øyeblikket, men jeg fant det aldri. Jeg tok så heller «snarveien» med zip-linen bort til plattformen og for så å klatre ned stigen.Ja, jeg følte meg som en Judas!


Vi avsluttet denne vellykkede søndagen med å premiere oss alle med nystekte vafler og brus på kafeen.
En nydelig og minnerik dag og ikke minst spennende verden fra tretoppene! 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s