Den eventyrlige sykkelturen på rallarvegen…..

Rallerveien 11.-13.09

Før det hele renner ut i sanden, må jeg fortelle litt om forrige helgens eskapade. (11.-13.09.15)
Vi reiste 9 jenter og gutter i to biler opp til Voss. Tok så toget videre fra Voss inn til Finse hvor vi fikk leie rallarsyklene. Fredagen gikk stort sett med til å bare roe helt av og lade opp. Vi koste oss med det lokale og berømte ølet fra microbryggeriet her. Finse 1222 turistforening er en meget populær plass. Siden det ligger midt i smørøyet og er betjent, var det flust med folk denne helgen. Dessuten skulle de fleste sykle rallarvegen som også er veldig poppis.Sesongen er kort – ikke før i slutten av juli er nesten hele veien farbar.Turen følger anleggsveien som ble laget da Bergensbanen ble anlagt rundt forrige århundreskifte. Her er mye flott høyfjellsnatur og kulturminner fra et av Norges største anlegg. Terrenget skifter mellom rolige Østlandsfjell øst for vannskillet og bratte vestlandsdaler på vestsida. I nord ruver det mektige Hallingskarvet med sine 1900 meter og i sør ligger Hardangerjøkulen med blåis og bresprekker.

DSCN3360
Vi fikk god mat på kvelden.En 3 retters hjemmelaget middag. Lene var yr av glede av å ha fått gleden av å besøke sin aller første turistforeningshytte. Hun storkoste seg. Jeg tipper hun har fått blod på tann og vil besøke flere hytter i nærmeste fremtid. Det er noe med atmosfæren og folkene rundt. Du føler deg alltid velkommen i ei turistforeningshytte.
Videre på kvelden kom det ramlende inn flere sjeler, men de måtte plent finne seg i å ligge på madrasser i vestibylen. Vi hadde bestillt lenge i forveien, så vi fikk plass på en av sovesalene. Det ble lite søvn på meg denne fredagen.En ny og fremmed plass og med mange sovende, snorkende og tissetrengte mennesker. Selvsagt hadde jeg glemt å ta med sov i ro proppene(!).
—–

En liten foto-kollasj:

2015-09-21

 

Ut på tur, aldri sur…

Lørdag 12.september 2015:

Neste dag, lørdag- fikk vi en nydelig og solid frokost i oss. Vi fikk også smurt nistepakke til sykkelturen. Det var ikke mye matro å få,- for det var et høyt leven og kakofoni rundt spisebordene. Jeg var glad da vi kom oss ut i frisk luft og fikk nyte stillheten i naturen.
Det var en bitende vind -og med bare 6 pluss grader, var jeg glad jeg hadde polstret meg inn med varme klær. Været var ellers for det meste overskyet og med et lett duskregn. Solen glimtet innom etterhvert. Jeg fikk en følelse på at jeg igjen var i Longyearbyen på Svalbard da vi la bak oss hyttebyen Finse. Finse er ikke store plassen,- og jeg vet neimen om det bor så mange fastboere her. Vi syklet i et bedagelig tempo. Stoppet opp en del for å ta noen minnerike bilder. Vi syklet først i kø med mange andre eventyrere. Etterhvert ble det spredning i gruppa.

Rallar1

Veidekket var humpete, noe samtlige kjente godt i bakenden. Jeg hadde store vondter i håndleddene etterhvert- noe som indikerte på at dempingen på sykkelen var defekt. Det var til tider veldig smertefullt. Jeg lengtet etter min egen sykkel, men tror den hadde fått stor pryl under den herjede traseen, så det var like så greit å leie en sykkel.
Med tiden banket sulten på min appetittvekkende mage-dør. De sammenklemte og skrante brødblingsene fikk et rask innhugg da vi fant en fin høyde for en bitteliten rast. Vi hadde kommet halvveis, og det var ennå mange km igjen til Flåm. Det var bare å trø på- for det finnes ikke alltid et tog.Men det viste seg at vi hadde god margin likevel…..

DSC_9160-Rallarvegen
Det var riktig hyggelig og kjekt å kjenne seg igjen i terrenget etter å ha vært her når Kong vinter regjerte i påsketider. Ja, det var tider. Da vi gikk og tuslet her på ski.


Vi fant en vaffelstasjon eller vaktboligen Fagernut hvor vi fikk komme innomhus og søke ly for en heftig regnbyge. Det var nære på nippet at jeg ble blåst overende av stien inn mot vaktboligen av den opprørske vinden. Inne i det lille krypinnet, tygget jeg i meg et par vaffelhjerter med jordbærsyltetøy og rømme på. Smakte helt ypperlig.

rallar

DSCN3354
Fagernut som ligger 1310 moh er den høystliggende vokterboligen i Norge. Her bodde det banevoktere fra 1904 til 1964. Et lite museum inne i vokterboligen kunne både fortelle og vise oss hvordan de hadde det fra denne tidsepoken.

12036471_10153653409497840_6040069636531087545_n

  • – – – – ^^

Sånn sporadisk forsvant regnet og solen blunket og flørtet igjen med oss.
Vi kunne sykle den siste etappen helt tørrskodde. Det var mange partier hvor snøen ennå ikke hadde gitt slipp- og vi måtte gå av karbonhingsten og leie den ved siden av oss.

22

Uten noen form for andre utfordringer, gikk det lekende lett over fjellet helt inn til Vatnehalsen-hvor vi lot alt av unødvendig ballast ligge igjen. Like etter og med en adskillig lettere ryggsekk, rullet vi ned til Flåm i en aldeles nydelig og tiltrekkende natur med fossefall og med guddommelige fjell innrammet rundt.

Mange innbydende badekulper suste vi også forbi. Og badenymfen Lene hadde et stort ønske om å bade.

rallar2
Fra Vatnahalsen snor Rallarvegen seg i 21 krappe slynger til Kårdal som er øverste gården i Flåmsdalen.
Disse hårnålssvingene var rimelig bratte, og mange kjente på frykten over om bremsene holdt stand. Undertegnede hadde ingen frykt, men lekte og sladdet seg lett nedover.

DSC_9184-Rallarvegen
Geitesafari underveis:

Geitesafari
Videre bar det unna gjennom Flåmsdalen og helt ned til Flåm.
I Flåm var vi innom Coopen- hvor vi fikk kjøpt inn taco middagen til lørdags kvelden og ellers var vi på en restaurant hvor noen fikk i seg noe mat. Tilslutt gikk vi inn på Ægir Pub og fikk smakt mer på India Pale Ale. Verdens beste øl. Den mørke puben hadde en vikingstil med vegger preget av drivved, dragehode og en 9 meter høy peis fra gulv til tak.

22DSCN3387

Jotnen Ægir himself:

12038480_10153653392067840_973157034306368008_n
Med Flåmsbanen tøffet vi inn til Vatnehalsen..Omtrent halvveis stoppet toget ved den kjente Kjosfossen. Her fikk vi mulighet til å gå ut av toget for å nyte synet og lytte til «huldre»-musikk! Utrolig morsomt syn å se oppspilte gamle japper med selfiestang.

PicMonkey Collage
Bakdekket mitt ble punktert på turen, men heldig for meg, fikk jeg låne en ny sykkel når vi kom frem til Vatnehalsen igjen.

Tid for hjemreise….

Søndag 13.september 2015:

Etter å ha spist en deilig frokost og pakket og vasket ut av Vatnehalsen hytta, syklet vi ned til Myrdal stasjon.
Her gikk vi inn på cafeen og fant oss et bord hvor vi fikk smake på den nydelige svelen de hadde å by på med en rykende fersk kaffe ved siden av. Vi hadde god tid til drøs og nytelse av god dessert. Plutselig ble det oppstyr og oppstandelse ved bordet. Helge og Atle fikk rakett i baken og skjøt ut gjennom døren fra den koselige cafeen. Vi andre satt igjen som levende spørsmåltegn.

Hva skjer???

Det viste seg nemlig at betjeningen av toget hadde tatt inn våres sykler i vognen som skulle til gud vet hvor. Godt oppfattet av disse to karene altså. Vi andre fikk også farten opp og fikk trillet dem raskt ut av vognen igjen og på perrongen på andre siden av stasjonen.
Yes. Der fikk vi pulsen opp gitt. Etterhvert kom toget vårt tøffende inn til perrongen, toget som skulle frakte oss til Upsete. Pga av at vi ikke kunne sykle gjennom tunnelen, måtte vi altså ta toget. Det tok oss vel 5 minutter.

Fra Upsete ned til Voss syklet vi først på grusdekke og videre på asfalt. Det gikk radig nedover og vi hadde stor fart.
Vi syklet samlet en god stund (et par mil), men etterhvert ble det stort sprik i gruppen.Jeg valgte å holde meg til de fremste for en stakket stund, men etterhvert klarte jeg ikke å holde følge. Cathrine og Sondre var uslåelige.

Jeg mistet leder følget og måtte sykle 2-3 mil mutt-putt alene. Det var både trist og greit.Den andre puljen var laaangt bak og jeg ville ikke vente på dem.For det var det for kaldt til..

Jeg fikk sannelig kjørt meg for hva jeg var god for. Og da vannkranene fra himmelen åpnet seg, ble det ikke fullt så oppmuntrende. Heldigvis hadde jeg ull innenfor, men skoene ble fylt opp til et svømmebasseng,- og føttene ble derfor fort kalde og numne. Med noen seige bakker kjente jeg også på sure og irritabel melkesyre i lårene, men bet tennene sammen og tenkte at jeg måtte bare fortsette jevnt og trutt.


Endelig fant jeg et skilt hvor det stod at Voss sentrum ikke var så bort i natta langt borte. Jeg cruiset inn og fant de andre i venterommet like ved Voss stasjonen. Her fikk jeg skrelt hastig av meg de søkkvåte klærne og byttet på med tørre og varme klær. Jeg var så sulten som en binne og fikk både matpakke, sjokolade og eple nærmest i et jaffs.
Etterhvert kom resten av kompaniet vårt. Alle litt slitne og såre i stumpene sine, men alt i alt lykkelig for et bra gjennomført sykkelritt.

Totalt har vi tilbakelagt ca 110 km gjennom hele sykkelaffæren. Det står det respekt av, synes jeg!
Rallarvegen er til å anbefales. Husk for Guds skyld sykkelbukse med god padding! 😉

20150921_162042(1)

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s