Stairway to heaven?

 Fredag 7. aug:

Vi dro 5 mann og damer i en fullastet bil med pikk pakk på fredagen.Bortsett fra Lene som ble noe bilsyk, var vi ved frisk mot til nye eventyr.


Det tok vel 4 timer i reis inntil vi var fremme ved Odda. Vi fikk bo i 2 leiligheter i Apoteker gaarden gjestehus. Et enkelt, men trivelig pensjonat. Jeg og Lene fikk den minste, men dog den koseligste leiligheten. Så vi brukte den alle når vi hadde sosiale sammenkomster.
På fredagen hadde vi reker og hvitvin til kveldskos. Ellers ingen aktiviteter. Vi ladet opp til morgendagen.

received_10153557283172840

Lørdag 8.aug.:

Vi stod opp til solskinn i hjertene våre og skyhøye forventninger. Etter en deilig frokost sammen, pakket vi ned nødmat, nisten, drikke og klær til eventyret.


Det var allerede fullt på parkeringsplassen på Trolltunga klokka halv ni på morningen. Vi var heldig å finne en ledig plass, ellers var det muligheter å parkere nede og ta bussen opp dit.
Vi fikk utdelt klatreutstyr og hver våres terreng sykkel fra aktørene fra Active Trolltunga.

jajdjdjdaff


Etter en kjapp gjennomgang på hvor traseen vår skulle gå, syklet vi første del av turen langs Ringedalsvatnet med turkis brevann.- en god halv time og 7 km.
Traseen var blanding av asfalt og grus. Veien hadde store hull og mye stein lå sprett hulter til bulter på veidekket. En måtte stadig passe på hvor en syklet og at en syklet varsomt. Bremsene mine hylte konstant. Redd de ikke ville holde.. Noen ganger ble syklingen avbrutt og vi måtte gå av sykkelen og bære sykkelen over elver og steinrøyser.


Vel fremme til startpunktet for fjellvandringen, satte vi ifra oss syklene og spiste litt og fikk blodsukkeret opp til normalen igjen.
Deretter ble vi delt opp i 4 lag på 10 i en gruppe.
Fem stigetrinn markerer starten på stien, og vi fikk en bekreftelse på at vi var på riktig vei mot via ferrataen. Stigningen begynte pang på og de hvite joggeskoene bar preg på hvor sørpete partier stien hadde mens vi vandret. Heldigvis var berg og fjell tørre etter noen solskinnsdager- så vi slapp å skli og dette omkull i bakken. Noen steder lå det ut tau, så man kunne lettere kommer opp de bratteste partiene. Vi måtte opp 500 høydemeter før klatreruta startet.


Det var en nydelig topografi. Fra skog til åpnere landskap. Store steinur, fosser og flotte badekulper.En riktig så spektakulær natur.En nynnende fred og med en omsorgsfull vind.
Endelig kunne vi se den karakteristiske tunga som stakk rett ut av fjellveggen. 1150 meter over havet, 700 meter over Ringedalsvatnet. Vi kunne også se Oddas sin versjon av Preikestolen like ved, men med ca en 20 min trasking fra tunga.

æ
Vi fikk høy puls og adrenalin i blodet da vi klatret sakte men sikkert oppover fjellet. Ansiktsuttrykket hos enkelte var ubetalelige.Mr Melkesyre kom også krypende inn i armene på meg.
Jeg kunne igjen sprenge grenser for meg selv.En ny seier da vi nådde toppen. Mange flotte synsinntrykk fra utsiktsposten.

jojo
Vel oppe til topps, var det ikke lange biten å gå til Trolltunga.
Køen var kilometer lang for dem som absolutt ville forevige minnet av seg selv med Trolltunga. Godt over 1,5 time stod Lene og Kay i kø for å ta et bilde av dem- som tok de unnselige 2 minutter før hele affæren var overstått. Gud hjelpe det meg.
Ellers var det et homofilt par som sa sitt ja til hverandre på tunga og et brudepar som ville vise seg frem i sin nydelige brudepar-klesdrakt.

2015-08-08 15.57.28


Så snart Lene og Kay hadde tatt bildet, trasket vi tilbake til der vi kom opp fra klatreturen. Vi kunne gjerne ta turstien ned igjen, men siden jeg har tatt den et par ganger fra før, syntes jeg det var på sin plass å klatre ned. Noe som var mye mer underholdende!
Det hadde hopet seg opp med folk- og det tok veldig laaang tid før vi var igang med nedklatringen. Det gikk veldig bra å klatre ned. Jeg tok det med ro og hadde hodet kaldt. Måtte være nøye med sikringen. Et skritt omgangen. 200 meter ned til bakken. Vi måtte ha tålmodighet. Sakte så sakte sneglet det seg nedover. Alltid påpasselig på å holde god avstand fra de andre.

Etter å puttet i seg sjokolade for energi, småsprang vi samme vei til syklene igjen. Noen tok seg et svalt bad i kulpene, men jeg syntes dusjen fristet mer.
Vel hjemme, dro vi innom Odda Grill og fikk i oss noen saftig store hamburgere. Vi var underernært på energi.Det hadde vært en lang dag med sine 12 timer opp og ned i terrenget. Ikke ofte jeg konsumere slik mat, men den gang smakte det himmelsk godt.

På kvelden spratt vi opp champagnen og feiret enda en fin dag.Himmelstigen i Odda er også blitt beseiret. Det ble sene kvelden, før vi fant sengen. Vel vitende at vi hadde god tid på å sove ut på søndagen som var hjemreisen vår.

Det er utrolig kjekt å gjøre sånne positive opplevelser i fellesskap med likesinnende mennesker. Det gjør noe med meg.
Gleder meg til nye utfordringer.

Advertisements

2 thoughts on “Stairway to heaven?

  1. Godt beskrevet Hilde, og takk for ei kjekke helg med en fjelltur på en litt annen måte enn eg er vant til 🙂

    Kai.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s