Helgetur på Folgefonna Sør-breen (5.-7.-juni-2015)

Sånn i harde fakta,- så er Folgefonna Norges tredje største isbre og ligger på Folgefonnhalvøya i Hardanger og dekker områder i Jondal, Ullensvang, Odda, Etne og Kvinnherad kommuner, alle i Hordaland fylke. Folgefonna er en av de sørligste i Norge.
Folgefonna er selve juvelen blant våre nasjonalparker,og jeg har fått gleden å gått på den!!
Lucky me! 🙂
Undertegnede har aldri noensinne gått på en bre, verken til bens eller på ski. Jeg har gått rundt og sett et par på avstand (Okstinbreen og Jostedalsbreen)- men det kan ikke sammenlignes i det å ferdes midt inne i smørøyet.

På fredags morgen,dro vi en gjeng (12 stk) i privatbiler til Odda – hvor vi traff de resterende som skulle få bli med: 3 fra Haugesund som hadde bilen stående ved Espedal.Fra Odda kjørte vi gjennom Folgefonntunnellen til Sunndal.Hvor vi parkerte bilene.
Med skiene godt festet til sekken, gikk vi til fots i en bratt og lang stigning. Det var en sugende utsikt fra Keiserstien.. Vi fikk et flott skue mot Sunndal og Maurangfjorden.
Folgefonna
Videre fant vi en sjarmerende støl på Gardshammeren (745 m.o.h) hvor vi fikk spist noe mat og rastet……

11071749_791245690983524_158375745282535704_n

 

Nå kunne vi også feste på oss skiene.Etterhvert gikk det videre i en tøff stigning. Vinden begynte såvidt å tøffe seg for oss. Vi kunne kjenne dens krefter, især da vi ikke var avskjermet  fra tett vekst og planteliv. Solen blunket og flørtet med oss ei stund, men det varte ikke stort lenge før vinden økte opp til stiv kuling og liten storm i kastene. Det var ei heller enkelt å holde balansen og holde kroppen oppreist i de verste råsene.

11391253_791245227650237_4716365580461436398_n


Maria ble tatt av snøras. Det så veldig dramatisk ut da hun plutselig forsvant langs skråningen. Jeg tror hun måtte kjenne seg litt skjelven i ettertid. Heldigvis fikk hun ikke noe varig men av hendelsen. Oppe på toppen av den heftige bakken, hadde vi en pust i bakken. Høyden var stor og mektig og var kommet til ca 1100 m.o.h.
DSCN3063
Snart begynte det å regne også.
Vi måtte tilslutt nød overvintre i Breidablikk hytta, da det stormet som verst og det ubarmhjertige uværet ikke ville gi seg med det første..Det hadde falt mye nedbør av snø i det siste.Så vi måtte også grave frem hytteinngangen.

PicMonkey Collage

Hytten ligger en knapp time nordvest for Fonnabu, er fremdeles sikringsbu og ekstra plass dersom Fonnabu er full.Hytten er tilgjengelig hele året og er ubetjent.
Det jeg ikke visste, var at hytta var et lite dukkehjem. Med kun 4 sengeplasser, ble det nokså trangt om plassen for oss. Derfor ble det (heldigvis) tatt en beslutning av 7 av deltakerne, om å trosse vinden og for å dra videre til Fonsbu som lå ca 1,5 km og en time i fra Breidablikk. Imotsetning til Breidablikk hytta, hadde Fonsbu et godt proviant lager. Vi måtte fint klare oss med saltsild og øl til middag. Stort sett alle fikk en sengekamerat for natten., unntak fra et par som fant seg til rette på gulvet.Jeg lå oppe i øvre køy og var livredd i å falle pladask ned på det harde tregulvet. Det ble heller lite med søvn jeg fikk.

Lørdag:
Neste morgen på en nokså overkommelig dag, dro vi videre til Fonsbu for å treffe de andre syv.

1476640_791245247650235_5836282568703243482_n

Alt tatt i betraktning av den styrken vinden hadde gitt dem, hadde de klart seg bra frem til den selvbetjente hytta. Det var fremdeles vind i luften, men hadde løynet noe.
Fra Fonsbu, gikk vi videre til Saubrehytta til neste overnatting. Dagens etappe var på 20 km, til dels flatt, og kjedelig lett kupert terreng. Turen gikk over det meste av Sør-breen.


Vi var godt i rute på Folgefonna, men sikten var lik null. Det regnet, det haglet, det blåste og det kom noe solglimt i mellom, men stort sett hadde vi ikke noe blikkfang der vi gikk i en lang lang rekke. Jeg hadde på Mohair kortfeller under skiene for optimal glid og feste. Når snøen ikke er sammarbeidsvillig med smurning, er dette et godt alternativ.Du sparer utrolig mye krefter ved at fellene glir lett. Disse var gode både å gå på flaten, nedover og oppover. Kjempefornøyd! Universalklister kan bare gå å legge seg!

Jeg gikk der i min egen boble på fonna. Hetta var trukket langt ned i pannen. Nistirret på de skiene som gikk motorisk fremfor meg. Jeg forestilte meg at slik må det være å gå over Grønnland også. Like monotont. Bare et stort og hvitt tomrom. Jeg følte meg trett. Jeg blunket infernalsk med øynene for å holde meg våken. Ingen sa noe.Evig stilhet. Kunne vi bare ha stoppet å fått i oss noe energi, hadde det hjulpet mye. Tid og sted var hensides borte. Joda, jeg var vel på Folgefonna fremdeles, men det kunne like så gjerne ha vært på Nordpolen for den saks skyld.


Jeg vet ikke hvor lang tid det gikk, men jeg var sabla glad da Saubrehytta (1080 moh) tittet ertende frem i horisonten.
Utedoen var nedgravt i 4 meter snø, så vi måtte plent nøtt å gjøre det fornødne utendørs. Noe som ikke var så poppis i å gjennomføre i gufse og rufse regn og blåst.
Hytta var utstyrt med 4 sengeplasser og med en hems. Jeg var snar med å kapre den nederste køysenga. Nå ville jeg ha en god nattsøvn som jeg trengte inderlig.
Kveldsmaten bestod av joikakaker og lapskaus. Helt greit. Jeg var sulten, så alt gikk i magen.


Neste dag, søndag dro vi tilbake til bilene og sivilisasjonen igjen. På denne dagen høljregnet det kattunger. Jeg ble svampevåt og gjennomtrukket av væte.. Dagens etappe gikk i til dels kupert terreng med mye kjøring nedover. Mot slutten måtte vi ta skiene på sekken igjen å gå til fots.

En kjempe spennende og kjekk tur hvor jeg atter en gang ble kjent med min egen mestringsfølelse på godt og vondt. Det var flust med utfordringer gjennom tidenes løp fra turen.
Enten det gjelder å komme i bedre fysisk form (trene muskler, løpe maraton) eller din mentale helse (trene opp din selvfølelse, jobbe med stressmestring eller motivasjon), så krever det en viss innsats fra deg selv.Det å endre vaner, livsstil og tankemønster er ikke gjort på et blunk. Det finnes ingen raske løsninger på vei til målet.Viktig er at du begynner i det små og ikke gaper over for store mål med en gang. Å sette seg delmål er fornuftig og du har lettere å lykkes. Husk det er viktig å ikke gi opp.
Selv kjenner jeg at jeg er sterk i viljen og har tro på at jeg kan klare det meste.Og det har gått mange år og delmål før jeg har kommet dit jeg er idag. Det er så sabla kjekt når jeg lykkes i det jeg gjør. Selvtilliten min har boostet seg oppover og det å gjøre ulike opplevelser og utfordringer sammen med likesinnende mennesker jeg har i livet mitt, er det vært å leve.
Takk for turen! Gleder meg allerede til neste utfordring!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s