Tur 512.

Alle turene til STf er arrangert i nr. Denne turen har jeg lenge myset og grunnet på om jeg var disponibel til å mestre og klare. I beskrivelsen på påmeldingen, stod det at denne turen er fysisk krevende.Dog at du må ha gode skiferdigheter. Jeg har mye å vinne på min styrke og stahet, men skiferdighetene mine er tålig bra.

Det varte og det rakk og jeg så at folk meldte seg på som bare det. Det krympet ned med plassen og jeg måtte bestemme meg snart.

Atle og Helge overtalte meg tilslutt. Når Atle som turleder sier at jeg fint kan klare denne turen, så er det vel heller ingenting å ta på vei for?

Endelig (?) kom dagen jeg hadde gru-gledet meg for. Med spinnville sommerfugler i magen og forventniger så høye som de høyeste skyene, fant jeg frem skiutstyret mitt igjen. Nå som jeg har hatt et par skiturer på rappen, var det ikke vanskelig å pakke. Jeg hater å pakke egentlig, så jeg utsatte dette til dagen før dagen.

Denne gangen måtte jeg ty til med den store 70 liters sekken min, for vi måtte også bære med oss fellesmat. Jeg puttet viktige klær, proviant og litt digg opp i. Sekken kom til å ikke bli så tung likevel med sine snaue 10 kg.

Da jeg ble hentet og vi skulle rekke halv 4 fergen over til Tau (vi var nesten fremme), kom det over meg som et hammerslag i hodet, at jeg hadde glemt å skru av bryteren på kaffetrakteren!! Jeg hadde funnet på å trakte meg litt kaffe til turen, men i forfjamselsen da Helge og Gro Maria kom å hentet meg sånn plutselig, ble den helt glemt av! Nei og nei!! Og gruelig gru!

Så vi måtte bråsnu. Jeg var glad og sint på en gang. At jeg kunne glemme! Og takk og pris at jeg kom til å huske på i etterkant! Komme tilbake og finne at hjemmet mitt hadde gått opp i røyk er ingen festlig tanke…..smoke.

Det gikk bra. Litt trafikk var det på veiene, men fant en snarvei til fergeleie og vi rakk likevel båten.

Hurra!

Vi traff alle de andre og tok hilserunden. Jeg kjente til halvparten av turdeltakerne. En finfin og frisk gjeng på et nytt eventyr.

Vi kjørte på etter ankomst på Tau fergekai. Vi måtte rekke neste ferge fra Hjelmeland til Nesvik. Kvelden kom krypende på oss.Vi kjørte til Bråtveit i Suldal. Det tok sin tid å kjøre inn til startstedet.Jeg ble noe bilsyk der jeg satt i baksetet. Helge tilbød meg å kjøre den flotte automatiserte bilen hans. Det var kjekt. Jeg har ikke kjørt automatgir siden vi leide det i USA for et par sommer siden.

Vi kom inn sent og hodelykten måtte fiskes frem. Det var verken måne eller stjerneklart, men nedbøren lot seg vente på. Vi gikk i et godt tempo inn mot Jonstølen i gode motbakker i ca 4-5 km og 350 m stigning.

Vi laget middag ( lapskaus) og hadde et hyggelig lag til langt på kveld i den nye hytta.

Lørdag:

DSCN2877pp

Etter god frokost, utvask og nedpakking av sekkene, tok vi skiene fatt igjen og gikk mot Kyrkjesteindalen og svingte av og fulgte Nedre Reindalen,- for så å gå videre til toppen av Snønuten (1606 m.o.h).Turen opp er 7-8 km lang og hadde en stigning på ca 1000 høydemeter. Det kjentes godt i lår og rumpe!

P10103732

Været var storslagent, men det blåste godt jo mer vi forserte høydemetrene. Vi tettet godt til med slalombriller, hette og buff. Noen små pauser hadde vi også, for å spe på med energi til toppforsøket..Her brukte jeg langfellene for det var klin umulig uten ettersom det var bratt, vekslende med skare og snø.Det fantes også små og litt større snøskavler i landsskapet. Ettersom vinden har virvlet opp snøen og med forskjellige temperaturer latt snøen bli liggende hard tilbake i ujevne formasjoner.

Jeg gikk der i min egen tankeboble…

 

Tankeboble

Og mellom alle tankene, lengtet jeg til å komme ned til hytta og spise masse god mat og med mye berusende drikke til.

PicMonkey Collage11
Etter at vi hadde besøkt toppen og hadde tatt fellesbilde, kjørte vi bratt ned igjen og gikk over Kringlevatnet hvor vi kom inn på kvistet løype som vi fulgte inn mot Krossvatn. Totalt gikk vi 20 km. Brukte ca 6 timer fra Jonstølhytta inkludert pauser. Det var vanskelig å treffe på smurningen av og til alt ettersom høydemetre og sola skinte på.Det bydde på forskjellige føreforhold… Det vekslet mellom grovkornet,bløt eller tørr snø. Seig klistersmurning gir bra feste i den fuktige snøen, men du risikerer et tungt mareritt med klabber om du møter tørrsnøen…


Vi fyrte opp i hytta og laget mat (reprise av den vi hadde forrige helg til Josephsbu).


Søndag:

Vi returnerte til Jonstølen og ned til de parkerte bilene. Været var ikke fullt så bra idag. Skikkelig whiteout. Jeg hadde av og til problemer med å se igjennom slalombrillene. Mange nifse utforbakker.Jeg valgte noen ganger å ta av meg skiene og labbe ned til fots til tryggheten.

Nå må undertegnede la ski-bein hvile noen dager før påskeferien kommer innhentende. Nye eventyr i vente! Følg med! 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s