Solskinnstur til Josephsbu- (14.-15.mars 2015)

I utgangspunktet ville jeg gjerne til Grautheller denne helgen, men fikk ikke med meg så mange. Så fikk jeg tilbud om å henge på med Atle og Siri til denne» nye» hytta i Setesdalsheiene. Den er forsåvidt ikke flunkende ny i almennheten, men for meg er den ny på turkartet. Så jeg kan nå briske meg å si at jeg fikk hanket en hytte til i hyttesamlingen min. 🙂


Vi startet tidlig denne vårlige lørdags morningen i mars. Helge var sjåfør og jeg, Gry og Johan satt på.
Vi kjørte til Ålgård og parkerte ved Rema 1000.Imens vi ventet en halvtime på de andre to, fikk vi tiden til å gå med å handle inn litt digg og drikke.
Atle gikk til innkjøp av middagen til lørdagskvelden(- indrefilet av svin, fløtegratinerte poteter med grønnsaker). Munnen ble fylt med vann ved bare tanken.


Vi kjørte i 2 biler. Dagen var kanon fin.Turen startet på skiløype innover Solheimsdalen til Donsen. Videre på kvistet løype øst mot Kvinen.
Solen skinte på en skyfri himmel.Vi lot oss beruse av den friske fjelluften. Temperaturen var helt grei med sine par blå grader. Vi koste oss virkelig der vi gikk på ski.

DSCN2836
Det er noe med det å gå – gå over tid og over større strekninger – som virker forløsende for sinnet, følelsene, hodet, tankene. Det er ikke få tanker som er blitt til, eller som har kommet til større modning og klarhet, gjennom denne årlige vandringen i fjellet. I det store åpne, med vidder, vind, vann, himmel. Så langt øyet kan se, bare dette. Dette og deg selv. Deg selv og dine trofaste turvenner, to skritt foran eller to skritt bak. I jevn gange.

DSCN2826wer

Enkelte ganger fant vi snarveier og tok av fra skisporet. Her fikk vi kjenne på skaren – noe som var litt leit å fare på. Her var det greit å ha fjellski med stålkanter. Da vi hadde gått halveis inn i turløypen, fant vi ut at vi måtte ha en matbit.
Vi tok pausen ikke langt borte fra Kvinen turisthytte. Vi fikk en nydelig og vakker utsikt mot vannet. Stillheten var behagelig og høre på. Jeg hadde fått et gnagsår på venstre hæl og fikk sjansen på å forpleie den der og da. Jeg har aldri fått gnagsår av ski beksømmene tidligere, så jeg skjønner ei hva gale jeg har gjort denne gang?
Brødblingsene ble glupsk fortært. Sulten hadde revet og dratt i meg lenge nå. Sjokoladen ble vennlig delt i mellom oss 6. Den smeltet på tungen og smakene eksploderte i en ren nytelse i munnen.Morsomt å kjenne på hvor mye apetitt man har når man ferdes ute i det fri.

DSCN2830we

Etter en finfin 30 minutters (hvis det ikke var mer) pause, labbet vi videre i 3 timer til.
I flotte bakker suste vi ned, etter å ha karret oss opp noen durable bakker. Det var et nokså småkupert terreng vi gikk inn i. Ikke at det gjorde noe. Jeg liker bakker jeg, men bare sånne snille bakker som jeg ikke detter omkull i. Det ble det en del av denne gangen. Etter alle blåmerkene strategisk plassert på kroppen vel og merke.
Vi følget kvistet løype inn til Kvinen, deretter fant vi en løype utenom kvister til Josephsbu.
Hytta, som var en gave fra kjøpmann Ivar Mjaaland fra Kristiansand, ble bygget i 1993. Mjaaland hadde to vilkår for gaven: Hytta måtte stå minst en dagsmarsj fra kjøreveg, og den måtte kalles opp etter Joseph Stumph. Stumph (1910 – 1992) var sekretær/daglig leder i KOT (DNT Sør) fra 1964 til 1981, og en aktiv motstandsmann under 2. verdenskrig.

Vi var ikke fremme før klokken 17:30.Solen var på hell og vinden virvlet opp snøen på vannet og laget en trolsk stemning.En alvedans i kveldssol.Vakkert.

DSCN2840

Josephsbu lå flott til oppe på en bakketopp. Temmelig nedsnødd,- slik at hovedinngangen ikke var gjennomførbar. Stor selvbetjent hytte i Setesdalsheiene drevet av Kristiansand og Opplands Turistforening med 20 sengeplasser i hovedhuset og 4 i nød-huset.

DSCN2843

Vi innkvarterte oss slik at jentene fikk ha et rom for oss seg selv og guttene i et annet. Det hadde allerede ankommet folk da vi kom- Dugnadsfolk fra DNT sør skulle det vise seg. Videre kom det kjentfolk senere på kvelden.
Atle tryllet frem indrefileen av svinen med kokte gulrøtter,brokkoli, steikt sopp og med fløtegratinerte poteter. Smakte helt nydelig. Kvelden gikk til i drøs med noe godt i glasset. Jeg var stuptrøtt. Det hadde vært en lang dag med mange tur-timer og km.


Søndagen stod vi opp med fornybar energi og klar til ny dyst. Vinden som hadde rusket fælt denne natten, hadde løyet betraktelig. Vi fikk den stort sett i ryggen og siden. Så vi kom ned tidligere enn antatt. Gjennomsnittsfart på 7 km/t. Vi hadde tilsammen gått (på disse to dagene) i ca 11 timer og i ca 43 km. Ikke verst må jeg si.
Vi avsluttet helgen med en god kjøttkakemiddag på Byrkjedalstunet.
Neste helg ventes nye ski-eventyr! Det gledes!
Takk for laget!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s