Kilimanjaro

24.01.15

Endelig har dagen kommet som 7 jenter og 2 gutter har lengtet og drømt om å komme. Vi dro grytidlig på morgenen. Jeg er vant med denne døgnrytmen, men for de fleste var det en heller urolig og søvnløs natt.


Med sommerfugler virrende i magen, sjekket vi inn bagasjen (som var i et stort omfang) på Sola flyplass,Stavanger. Frøken ur viste seg å være 04-05 ish, og vi hadde enda en liten times stund å senke skuldrene på før flyet vårt skulle ankomme.

Fra Stavanger til Amsterdam i første omgang. På Amsterdam flyplass fikk vi atter senke skuldrene til bakkenivå, da neste fly ikke ankom før om 3 timer. Vi fant oss 2 bord på en pub hvor vi bestilte vin og øl.Munnen hadde løsnet og kaklet gikk over styr.. Alle hadde spente gitarstrenger i marg og bein.


Fra Amsterdam med KLM flyet suste vi gjennom fjærlette skyer og mot varmere breddegrader.
Vi fikk god service på KLM flyet. Maten var særs god og underholdningen var det heller ikke noe å si på. Mye filmer å velge og vrake i mellom. Prøvte å finne tilbake til søvnen, men den var ikke til å finne.
Etter mangfoldige timer, ankom vi Kenya flyplass- hvor vi da ble skysset til neste fly. Siste fly og destinasjon Kilimanjanaro flyplass. Dette var et bittelite propell fly som bråkte veldig. Heldigvis var flyturen kort.


Etter å ha fyllt ut visumpapirene, ble vi hentet med buss. Veien mot hotellet Springlands var i dårlig forfatning. Rett og slett værre enn en traktorvei. Jeg fikk godt med massasje i rompe og rygg.
Endelig ankom vi hotellet. Klokken var passert midtnatt og alles øyne gikk på kryss og tvers. Vi kunne alle konstatere at det hadde vært en dryg reise til målet.
Rommet fikk jeg dele med 2 søsken, – Sissel og Marit. Her fikk vi ligge som tre prinsesser i himmelsenger og myggnettet hang som gardiner rundt. Myggen bet sånn passe hardt.


25.01.15
Vi startet dagen med en deilig frokost og fortsatte dagen med fullstendig avslapning og oppladning,- bading i bassenget, solslikking,øldrikking og planlegging for morgendagens ekspedisjon.

DSCN2541
Mellom lunch og middag, fikk vi med oss en lokal guide fra Zara selskapet som ga oss en flott sightseeng i området utenfor hotellets murvegger. Sånn internt kalte vi det for «Tour de la mur».
Han viste oss risplantasjen, afrikanske dyr og fugler, folk og unger som jobbet på plantasjene, mange ulike frukter og grønnsaker….
Vi fikk komme tett innpå de lokale innfødte hvor dem viste oss deres fattigslige kår og beskjedne boliger. Det gjorde meg et stort inntrykk. Jeg ble grepet av det smålige og det enkle de eide og hadde. Likevel var de fornøyde. De viste en gjestmildhet og vennlighet mot oss rike nordboere. De hadde det greit på sin måte og visste ikke om noe annet og bedre liv. Jeg kjente at brystet og halsen snurpet seg på meg. Det var så rørende å se og å oppleve. En familie på 5 kunne fint bo i noen blikkskur eller i verste fall i noen pappesker. Litt dyrket mark med noen få grønnsaker. En sildrende bekk som smeltevann fra Kilimanjaro fjellet, var det en kunne få grønnsakene til å vokse, vaske klær i og bade i.

PicMonkey Collage

PicMonkey Collage2

Mange flotte planter og frukter…..

PicMonkey Collage44PicMonkey Collage22
Solen var verkende sterk. 35 grader i skyggen. Jeg ble lettere solbrent.
Resten av kvelden konsumerte vi mer god mat, drakk litt jægermaister og pakket til morgendagen.


26.1.15
Tror verken myggnettet og myggsprayen funket noe særlig. Jeg hadde et hav med stikk nede på begge bena.
Etter en god frokost, pakket vi resterende av det vi måtte ha med i duffelbaggen og i ryggsekken. Det vi ikke hadde bruk for å ha med i fjellet, lot vi ligge i safe og et bagasjerom på hotellet.
Duffelbaggene ble nøye sjekket og veiet. De måtte ikke overskride 15 kg. Min veide bare 12 kg. Derfor fikk Grete noe av hennes eiendeler i min. Bussen vår, en mollgammel Toyata- hentet oss på hotellet. Turen var humpete og 2 timer lang.

PicMonkey Collage3
Noe jeg trodde var enden på bussturen (Londorossi Park Gate 2250m), fikk vi en lunsh boks. Vi satte oss i en ring på plenen og hugget i oss innholdet:

-Et grønnkokt egg,

-en tørr appelsin ( som lignet på en forvokst lime),

-en hamburger (som var passert skosåle og var nokså i helbrendt på overflaten),

-popcorn,

-en liten smakfull banan,

-fyllt sjokolade kjeks,

-en frityrsteikt sak med et innhold av krydret kjøttdeig.

-melonjuice

-peanøtter og

-en melonformkake.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etterpå kjørte vi videre i ca 45 minutter ned til Lemosho Glades (2100m), før vi endelig var fremme til startspunktet for ekspedisjonen vår.
Vi fikk ha med oss 2 jenter fra Trondheim,- Lone og Camilla i gruppa vår. Så vi ble en fin gjeng på 11 stk tilslutt. Ellers var det flere grupper fra andre land fra ulike ekspedisjonsselskaper.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi startet først i regnskogen på ca 2100 m.o.h. Vi brukte Lemosho ruten, som er den flotteste, hardeste og lengste ruten.Men det sies at med denne ruten blir man godt avklimatisert og har større sjans på å nå toppen.
På denne dagen gikk vi 8 km i 2 timer og opp 650 høydemetre. ( høyde leir:2750 m)

DSCN2599
Tempoet var rolig. Kjente godt når stigningene kom i mot oss. Pulsen gikk raskere og noe kortpustet ble vi.
Sherparne (bærerne) gikk forbi oss og fikk et godt forsprang. De hadde sin misjon om å komme opp på et tidlig tidspunkt for å få de beste teltplassene. Videre måtte de stelle i stand mat til oss.
Apropos mat,- Den var uimotståelig god. Den bestod av forrett med agurksuppe. Veldig god kraft og smak. Toastet loff toppet med egg,banan og jordbærsaus. Ja, det var en riktig snodig sammensetting. Det kunne heller passet i kategorien dessert enn som en forrett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Videre fikk vi hovedrett som bestod av søtpoteter, spaghetti,biff og med en eller annen grønnsaksstuing/saus. Desserten ble kaffe og te. En trivelig kveld i storteltet.

PicMonkey Collage4


27.01.15
Dagen min hadde kommet. Og for en DAG! Det startet med at jeg fikk en pepsi av Oddbjørn på senga og ønske om en fin bursdag.
Videre fikk vi en nydelig frokost i fellesteltet og jeg fikk bursdagssangen.
Vi startet litt etter tidsskjemaet, men syntes ikke det gjorde noe.Vi gikk først gjennom skogen for så veksle til lyng og myr. Høyden vekslet også fra 3500 m – til 3850 m.o.h.Og så gikk vi ned igjen på 3600 m. Vi fikk virkelig akklimatisere oss. En nydelig sti med en relativ god stigning. Kjente pulsen mye mer i dag. Stavene ble flittig brukt og jeg kunne lene meg på dem for å innhente pusten. Som straff på at jeg ikke hadde vært flink til å drikke nok vann, ble jeg fortumlet og svimmel.
Med en halv liter på styrten og litt druesukker, fikk jeg kreftene tilbake.

Bærerne smilte og var stort sett fornøyde.Høyden bet ikke på dem…

934771_330288157163204_836895775995965708_n

 


Midt på dagen, fikk vi lunch på Shira 1 platået før vi gikk enda 3 timer. Landskapet var spennende. Kunne fint minne om et akvarium og eller bunnen på havet.Vi ankom basecampen Shira 2 (3850 m) kl 16:00 etter å ha gått i totalt 7 timer og 13 km på denne dagen.
Etter noe kaffe og popcorn, kom kokken og kompaniet med en deilig kyllingrett.
Helge hadde jobbet i kulissene og fått til en flott bursdagsoverraskelse til meg. Etter middagen kom hele sherparkompaniet, guider og kokken med en kake til meg. Alle sang bursdagssangen både på engelsk og Swahili. Helt fantastisk! Tenk å feire på 4000 m.o.h! Ikke hverdagskost. Beste bursdagen 4ever!

ki

^^
Lengde: Ca 13 km
Stigning: + 1090 m
Høyde Leir: 3840 m


28.01.15
Etter oppakning, nedpakkning og oppakning igjen- og frokost, labbet vi avgårde igjen til nye mål og høydemetre. Dagen var godt i gang. Uret viste 8. Jeg startet påkledningen med 2 stillongser under en tett gortex svalbard bukse, en ullundertøygenser suplert med en termojakke og skalljakke ytterst. Det var ikke mange musestegene før jeg måtte skrelle av noen plagg.
Vi gikk i et månelandskap med Kilimanjaro rett forut. Pusten gikk fort og vi måtte bremse ned tempoet betraktelig skulle vi unngå hodeverk.

DSCN2719
For etter lunch (Lava Tower), fikk jeg på nytt hodeverk. Jeg hadde drukket lite vann viste det seg. Fant ut at camelbacken var noe dritt. Jeg måtte suge opp vannet til jeg ble blå og mistet pusten av mindre. 1 liter vann var det lille jeg hadde fått i meg- mot 2 liter som var det anbefalte.


Det gikk opp og ned i terrenget. Topografien vekslet mellom månelandskap til mer frodigere landskap. Med alle kaktusene som dukket opp rundt oss, kunne det heller minne om at vi var i Mexico og ikke i Afrika.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi ankom Barranco leiren.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her var det et eldorado med telt i alle fasonger i alle himmelretninger.Før vi kunne instalere oss i teltene våre, måtte vi registrere oss med fullt navn,alder, passnr, arb.tittel og signatur.
Temperaturen var adskillig lavere her. Tannpussen foregikk under en stjerneklar himmel.

^^
Lengde: Ca 9 km
Stigning: + 660 m (Lava Tower), -550 (Lava Tower – Barranco), netto + 110 m.
Høyde Leir: 3950 m


29.01.15
Vi startet det gamle ritualet med frokost og nedpakking av soveposer,liggeunderlag, klær og ting og tang i duffelbaggen og det nødvendige vi måtte ha med oss i ryggsekken.
Stavene pakket jeg også ned i duffelbaggen, for vi måtte gå i en durabel motbakke og bratt fjellparti(Barranco veggen).

PicMonkey Collage5

Mange kjente på høydeskrekken sin og syntes det var gruelig å måtte forsere berghylle etter berghylle. Sherparne var villige og behjelpelige med å gi oss en støttende hånd. Selv har jeg ikke høydeskrekk og syntes ikke «Kiss The Wall» var noe å gråte og bære seg over.Ellers var det en feiende flott utsikt mot toppen og nedover Great Barranco ravinen.


Jeg slet fremdeles med en begynnelse på en murrende hodeverk. Jeg irriterte meg bare mer og mer over camelbacken. Jeg ville ha en annen drikke løsning.
Det kuperte landskapet vi gikk gjennom i, var nydelig. Gruppen ble splittet. Jeg holdt meg bakerst og sammen med skillpaddegruppa. Et stort ønske om å ta det med ro.
Selv det var hardt nok. Jeg ble på slutten av turen så maktesløs og utmattet, at jeg måtte konsentrere meg om å ikke snuble, velte og dette omkull i bakken og trille nedover skråningen og det høye fjellet..
Vi brukte fire timer. Bacecampen (Karanga Valley) var på 4000 m.o.h.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Exped liggeunderlaget mitt hadde fått et mikroskopisk lite hull, så det gikk lekk.
Vi fikk Mc Donald mat til lunch.Hurra! Ellers slappet vi av.Med varmt vann i vaskefatet, med et lite såpestykke og en real kattevask gjorde susen på en ellers lang dag.
Ellers var fordøyelsen grei.Klippet neglene mine med førstehjelpsaksen til Helge. Etterpå ble de heller ujevne og firkanta, men hovedmålet var jo at de ville bli kortere.
Det var middag kl 19.Mye mat. Og jeg hadde fremdeles appetitt. Hurra!

^^
Lengde: Ca 6 km
Stigning: + 50 m
Høyde Leir: 4000 m

 


30.01.15 og 31.01.15
What a day! Solen var godt plantet på himmelen og Hennes majestet Kilimanjaro fjellet stod stødig og forankret rett forut i mens vi ruslet og tuslet i snegletempo oppover den smale stien.Det var fåmælt og taust i gruppa. Vi hadde mer enn nok med å stave oss frem og å puste inn tynn tynn luft.
Jeg var bevisst på å drikke mye vann. Det fikk jeg store fordeler av. Bort med hodeverk og svimmelhet. Cammelbacken lå gjemt i duffelbaggen som bærerne hadde tatt med seg. Nå hadde jeg vannet i en 0,5 l pepsi flaske. Det var derfor mye enklere å gurgle det i meg.
Vi kunne gå i et raskere tempo- og derfor kom vi til leiren Barafu Hut en halv time før tiden (brukte 2,5 time).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Barafu betyr is), en øde leirplass med lite vegetasjon i 4600m høyde. Bærerne hadde ikke klargjort teltene ennå.

Innen jeg hadde fått gjort mitt fornødne i de beskjedne do teltene, var teltet til meg og Helge oppe. Vi fikk en Konge og Dronning plass denne gangen. En magisk utsikt.Jeg drømte at jeg var på månen og krateret vi hadde utsyn til, var en stor fordypning i månen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frøken Rød hadde kommet på besøk.Noe som passet veldig dårlig.Hun har det med å dukke opp som troll i eske.
Jeg kunne snuse opp en sødme fra maten kokken laget for oss. Magen rumlet. Fremdeles appetitt,- selv om mange kan miste den når høyden er stor.Maten hadde vært fremragende til da. Eneste jeg kunne klare meg foruten, var denne bygg/havre suppe grøten vi fikk hver bidige morgen til frokost. Den hadde ikke noen eiendommelig smak, men det var bare fargen og konsistensen som fikk meg til å vrenge på tunga. Jeg forsøkte meg på å tilsette honning i den, men uten at den ble mer innbydende av den grunn.Jovisst,suppen var nokså næringsrik og vi burde nok ha den i oss, men likevel….
Heldigvis kom de flaksende med speilegg og pølser på sølvfat etterpå. Jeg ble riktig så mett likevel.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her sitter jeg i det lille boet vårt og gjengir i notatboka min om dagens eskapader og opplevelser.


Vi var oppe på 4600 m.o.h og luften var tynn og rå.Soveposene lå på telttaket og luftet seg etter å ha vært innestengt i soveposetrekket en hel dagsmarsj.Underlaget var jevnt, så vi kunne holde oss i vater gjennom hele natten. Solen var borte og skyene hang klamt over oss. Frøken ur viste seg at det nærmet seg 13 på formiddagen. Det var ikke mange timene til nådestøtet.Det boblet over av forventninger.

^^
Lengde: Ca 3 km
Stigning: + 600 m
Høyde Leir: 4600m
**
Toppdagen-Utenfor samfunnets komfortable armkrok…..
Det ble en urolig kveld.Jeg hadde hatt håp om å sove et par timer, men den gang ei. Kulden krøp kaldt inn i margen på meg. Klokken 23 var det opp og hopp. Jeg var litt i dårlig humør. Vi måtte nok engang pakke ryggsekken på hva vi måtte ha med av nødvendigheter til toppen. Alle de andre hadde smil om munn og virket opplagte.Det var bitende kaldt. Jeg var frossen som en gatehund. Det var så kaldt at rumpa holdt på å bite seg fast i doringen på utedoet.
Føttene og hendene var likeså kalde. Jeg fikk tåvarmere av Grete, noe som ikke hjalp stort.
Jeg var polstret med 4 plagg øverst på kroppen og 3,5 lag nederst. Ullbaclava, ullvangluen og hetta var trødd ned på hodet.


Det startet bratt.Som en lang lysorm krøllet det seg oppover, mens vi gikk der tause på rad og rekke med hodelykt på hodet.
Jo mer høydemeter vi trumfet over, desto mer utsikt fikk vi.Utsikten ned til Moshi.
Jeg fikk høy puls. Jeg hyperventilerte. Jeg fikk panikk.Jeg var trøtt. Hinsides trøtt.
Sherparene var rundt oss som plagsomme mygger og forbarmet seg over oss og geleidet oss på riktig vei.
Mang en gang måtte jeg støtte meg til stavene mine. Må bare hvile litt. Og hver gang kom en bærer bort og sa til meg at jeg måtte gå videre og holde følge med gruppen. Nei- her nyttet det ikke å la gresset gro under føttene.
Jeg nistirret på flekken av lyskjeglen som kom fra hodelykten min. Jeg var i min egen lille boble. Enset ikke den vakre stjerneklare og månefulle himmelen. Jeg hadde bare mørke tanker som putret på hodets bakerste kokeplate mens vi labbet sakte så sakte oppover ura.
Jeg forestilte meg at ved å spørre hvor langt og lenge vi hadde igjen var en god ide` og en motivasjonboost, men……
Etter å ha fått svar på at det var enda 2 timer igjen til Uhuru Peak,- kunne jeg nærmest gråte blod.

«No pain , no gain» var trøsten og svaret jeg fikk av den ene bæreren.

Hva kunne være hensikten og meningen med dette? Hvorfor skulle vi pines og tortureres slik? Tvilen og motløsheten kom i frie tankebaner. Jeg brøt sammen og gråt en skvett.
Herregud! Hvor er de positive tankene blitt av?


Vi fikk korte pauser p.g.a kulden. Jeg fikk senere greie på at vi hadde tross alt vært veldig heldig med været og temperaturene. For bare et par uker siden hadde 2 omkommet. De hadde tatt for lange pauser og temperaturen var på ca 25-30 kuldegrader med mye vind på toppen av Uhuru Peak..
Vi fikk en kopp varm ingefærte til å varme oss på i de korte pausene. Det gjorde susen og energien kom tilbake hos meg for en stakket stund.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det tok sin tid før vi endelig kom til Stella Point og etter en halv time kom vi til målet Uhuru Peak. Klokken var 06:00 på morgenen. Vi hadde gått i 4 timer. En nydelig soloppgang gapte over isbreene.

10458390_329229023935784_1039969621648042221_n

 

Det var et fantastisk syn. Jeg begynte å gråte nok en gang. Denne gangen av gledestårer. Jeg var så rørt. Det var så vakkert!

Vi klarte det!

Vi var på Afrikas tak!!

Mount Kilimanjaro ,på 5895 meter(19 341 fot) over havet!!

Hurra hurra!!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Etter en rask fotomontasje, bar det raskt ned igjen. Det skulle ta 3 timer ned til basecampen vår igjen. Solen kom brått på oss. Solbrillene måtte fiskes frem. Jeg glemte å smøre solkrem på ansiktet. Nesen min ble farget rød.
Mye støv virvlet opp i mens vi småsprang nedover fjellet. Jeg dekket munnen min med et tørkle og slapp unna sanden i lungene.
Vi ankom leiren pjuskete og helt medtatte. Energien min var sporløst forsvunnet. Vi hadde ikke fått mat på opp eller nedturen. Magen gjorde oppstyr. Jeg fant teltåpningen og gjorde et svalestup og fant søvnen ganske raskt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
****Zzzzzz****
Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde vært borte, men da jeg kviknet og våknet til, fant jeg meg selv med fjellsko og klær fremdeles polstret fast på kroppen min.. Solen brant på himmelen og det var bålvarmt inne i teltet. Jeg kjente meg uggen, fremdeles i ørska og måtte veldig på do.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg hadde holdt meg i 8 timer! Behovet hadde altså ikke meldt seg tidligere.
Vi fikk en rask lunch. Appetittet min hadde gått sin vei.. Jeg var ennå uggen i magen. Men tvang i meg noe suppe og et par annansbiter. Like etter måtte vi pakke ned alt vi eide i duffelbagg og ryggsekk- før vi måtte bevege de falleferdige kroppene våre igjen i atter 4 timer og flere høydemetre ned. Jeg var hinsides lei.En stk. sliten kropp. Gledet meg til å stasjonere meg i soveposen.

**
Da vi endelig ankom den nye leiren ( Mweka Hut (3100 m i
lyngskogen ved kanten av regnskogen) etter mange våketimer, fikk vi først vaskefat med lunket og rent vann til å vaske seg i. Det var deilig å skifte til rene klær. Håret var som en stor høystakk nå. Muligens jeg må barbere det hele av når jeg kommer til sivilisajonen?
Etter en liten rusletur og etter å få blitt kjent med leiren, fikk vi middag.


Dette hadde vært desidert den lengste dagen. Vi hadde labbet i ca 14-15 timer og gått ned over 3000 høydemeter. Knærne mine kranglet infernalsk.Hadde aldri vært så mye i kontakt med mitt eget melkesyrenivå. Kroppen kjentes som den skulle revne i to.
Klokken var 19:30 på kvelden og jeg stupte på nytt til sengs.
«Lalla Salama» ( Swahili og betyr god natt)

^^

Lengde: Ca 18 km
Stigning: + 1295 m og – 2795 m
Høyde Leir: 3100 m


01.02.15
Det var deilig å legge seg tidlig på lørdags kvelden etter en heftig «marsj» til Kilimanjaro.. Nå var batteriene oppladet igjen og klare til nye eventyr.
Natten var rå- det kunne jeg se på teltduken for den var fuktig. Men jeg sov meg gjennom som en baby, -varm og god i dunsoveposen. Den følelsen hadde jeg ikke hatt siden den første bacecampen Mti Mkubwa.
Terrenget på denne dagen var bratt nedover. Den Tanzanianske nasjonalparken hadde trærne ved siden av oss som en vegg, mens vi gikk stadig vertikalt. Det var temmelig svalt og godt. Trærne skygget for solen.Nesen min var fremdeles brent og rød. Nå begynte den også å flasse.


Det gikk radig nedover. Vi kom ned til bussen på 2,5 time.Der ventet flere bærere og andre eventyrere som hadde vært på toppen.Vi skreiv oss ut i loggboka og tok et gruppebilde.
Det var heldigvis ikke lange bussturen hjem til Moshi hotellet som vi hadde ligget på før vi dro på ekspedisjonen. Etter 45 min var vi fremme og vi fikk alle en etterlengtet dusj og nye og rene klær.


Etter en god lunch, ble det diplomutdeling og champagne i glasset. Det var stas. Vi var alle fornøyde med våres bragd. Statusoppdateringer og skrøytebilder av diplomer ble iherdig lagt ut på facen.
Etter middag fikk bærerne klær som ble medbrakt fra Norge fra oss. Det ble halleluja rop og det ble julaften på engang.

For en en dag, for en gjeng og ikke minst for en stemning!
En finfin avslutning.

PicMonkey Collage33

 


02.02.15
1. Safari dag:
Vi startet dagen med missforståelser.Vi trodde alle at vi skulle få kunne bo på dette hotellet de resterende dagene vi hadde igjen av turen vår, men den gang ei.
Det viste seg at vi måtte pakke alt vi hadde av eiendeler og forflytte oss over på et annet hotell (Highview Hotel & Tours Ltd). Vi lempet pikk pakket i de tre safaribilene og kjørte av gårde i retning til den første nasjonalparken ( Serengeti National Park ) .

Vi stoppet og var innom en suvenirbutikk og spiste lunch pakken vår.Det ble en lang og varm biltur. Solen bålfyrte for hva hun var god for. Etter 3,5 timer, ankom vi parken. Inne i parken fikk vi først øye på noen aper jeg ikke kjenner navnet på. Ellers fikk vi se mengder av zebraer,antiloper,bavianer,flodhest, mer aper,giraffer, gnu……

10984161_720639354700632_2970422916100165616_n
Vi måtte være ute av parken og omr før 18 på kvelden. Da våkner villdyrene opp og begynner å jakte. På dagen holdt de seg mer i ro. Ladet opp til jakten og drømte om deilige og saftige antilopelår.. Jeg er redd vi hadde vært et lett bytte.


 

Vi var også innom Masaiene. Ved å betale dem en god slump penger, fikk vi alle rettighetene til å bli med inn i den lukkede landsbyen deres (kalt enkanger).. De levde i sin egen verden i kummerlige kår hvor de små runde jordhusene var tildekket med kumøkk og husdyra (kveg og geiter) sov  sammen med Masaiene.Husene ble  bygd av kvinnene, mens mennene sikrer området og tar seg av dyrene. Masaiene blir på samme sted så lenge det er beite til dyrene, og flytter når området er nedbeitet.
Fluene virret og summet hissig rundt oss. Masaiene viste stolt sin egenkomponerte dans og sang med sine karakteristiske lyder. Vi lot oss bli med.

PicMonkey Collageqqqq
Masaiene er altså kjent for sin hoppedans, kalt «adumu»- der mannen skal måtte utføre det høyeste hoppet og som premie for velge ut sin kone.
De hadde også sin egen skole- hvor alle barna fikk sin undervisning.

DSCN2784OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De lot oss også få titte på samlingen av hjemmelagede smykker og andre nips og naps. Vi fikk greie på at en mann kunne ha opptil 23 koner. Her var det ikke snakk om noe monogami nei.

Vi kjørte etterpå til hotellet (Highview ) . Et nydelig hotell med vakre og idylliske omgivelser rundt. God mat.Vi tok farvell med Lone og Camilla på kvelden.


03.02.15
2. safaridag:
På denne dagen fikk vi se alle dyrene i Ngorongoro Conservation Area parken hadde å by på.

PicMonkey Collagea

PicMonkey Collae

Et flott og stort krater på mangfoldige ørten kvaderatmeter brett og langt. Elin hadde fått solstikk på første safaridagen, så hun kunne ikke bli med oss. Vi kom tilbake til hotellet tidligere enn forventet. Vi fikk slappe av ved bassengkanten og nyte solnedgangen med et par kalde safariøl.

10968326_329306793928007_831095496460341954_n

Senere på kvelden var det grillaften. Nydelig mat og drikke. Siden ble det champagne og jæger til midnatt.
Det nærmer seg skremmende fort slutten på dette fanastiske eventyret. Det føles ut som vi hadde vært på reis i en mnd av alle inntrykk vi hadde fått med oss.


04.02.15
3.safaridag:
Vi hadde vår siste safarieventyr i  Tarangire National Park. Mange var trøtte og slitne etter en heftig varme.Kleggen bet.Gruppa med elefanter var fasinerende. Veldig artig å se dem bruke snabelen til både spiseredskap og dusjhode.Skuffende fikk vi ikke sett geparder,-den siste dyrearten av Afrikas big five.Men vi fikk se en flokk dyr av giraffer og mer flodhester.

20150204_143139q

Etter lunch freste vi ut til Dar-es-Salaam flyplass …Derifra til Amsterdam og direkte til Sola flyplass.
Alle var enige på at det hadde vært en kjempe kjekk og spennende opplevelse med full fart og spenning 24/7.
Nå har jeg noen dager på å «lande» på før jobb og hverdagen innhenter meg igjen.
Takk til dere som var med på å skape Kilimanjaro MAGIC!

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s