En hyllest til hyttefaddere og dugnadsgjengen.

I e-posten ramlet det ned en invitasjon til meg som dugnadsånd og dugnadentusiast til en aldri så liten fest på Preikestolhytta. Jeg måtte bare takke ja til dette tilbudet:

image001

Vi reiste i lag fredags ettermiddag over med fergen og kjørte gjennom Jørpeland til vi nådde toppen til Preikestolhytta. Her møtte vi Erik som nå er driftsmedarbeider i Stavanger Turistforening med en varm hilsen og ønsket oss alle hjertelig velkommen.
Han og noen av de andre hadde ønske om å ta en liten kveldstur i området, mens vi andre kunne ikke vente med å hoppe opp i den oppvarmede badestampen som ligger rett utenfor fjellstuen.
Med snødriv ruskende rundt oss og med bitende kald øl i hånden, hadde vi en hyggelig og varm stund i stampen. Vannet holdt sikkert 40 grader.Etterhvert kom turgåerne tilbake og ville også bli med på leken. Til syvende og sist endte vi opp med å være 13 mann og damer her. Og det var rekord ble det sagt.

***
Derpå fikk vi kle oss om i noe mer finere tøy, og satte oss til dekket bord med etterhvert en 3 retters middag. Foretten bestod av en fiske (torsk) og skalldyrsuppe.Smakte helt eksemplarisk!
Videre fikk vi entrecote, som var så blodig at jeg fikk spasmer og måtte dessverre legge noe tilbake på tallerken. Det ble vel heftig for meg som liker at kjøttet er mer tilberedt, ikke som skosåle, men mer i en lyserosa nyanse.
Tilslutt fikk vi en dessert i en eller annen nøttebunn med en samme kaliber som en sitronfromasj – og kirsebærkompott på toppen. Den var helt grei.Jeg tror smaksløkene mine begynte med tiden å ebbe ut som følge av hvor mye alkoholinntaket fløt.

PicMonkey Collage
Siden trakk vi oss alle til peisestuen hvor vi fikk mer i glasset og drøsen holdt på til sene nattetimer.


Neste dag sov vi lenge og vel.Jeg hadde små fjærskyer av tyggegummi i hodet. ¤¤¤ Tankene svevet og ville ikke helt ta form. Nattens ablegøyer satt ennå litt igjen på de fleste, men etter en god frokost,- fikk vi på oss turklærne og tok oss en liten tur i området.

DSCN2519Det var godt å få luftet vettet i frisk og vinterlig luft. Vi fant en rundtur på 1,5 time. Her har jeg vært før- dengang da det var høstfarger på trær og kantarellene lyste gult under mosen. Det var veldig fint å kunne gå i hvit og myk snø med snødekte trær og busker.

PicMonkey Collage2Isen var ikke holdbar og elven klukket hvor vi enn gikk. Rindatrollet stod like smilende som sist, men hadde visstnok mistet halen og kan hende noen fortenner? Slik kan det gå, når en står her ensom på berget dag ut og dag inn- år etter år. Jeg kan banne på at han syntes det var virkelig stas at vi tok oss en vissit. Og jommen var han nok glad når vi alle måtte ta bilde av ham.Jeg syntes han smilte fra øre til øre! 🙂

kl

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s