Dugnad til Kvitlen ( 26.-28.09.14)

En fin liten gjeng reiste opp på fredags ettermiddag til en dugnad oppe på Kvitlen i Ryfylkeheiene. Han ene som skulle stå for matinnkjøpet ble plutselig syk, så vi måtte ordne opp selv med det vi ville ha til mat og drikke i helgen som var. Det ble en stor haug på handlevognen tilslutt og alle var riktig bekymret på all pikk og pakk vi måtte bære med oss inn.

Vi kjørte et godt stykke til vi omsider kom frem til startstedet for gåturen.Målet var å gå inn til jakthytta som ligger 500 meter fra den nye hyttetomten til Kvitlen.
Turen inn til Kvitlen startet fra Bjordal inderst i Ørsdalen. Turen inn tok ca 2,5 timer. Lengde 6.3 km.
Terrenget  var temmelig variert fra elver,myr,bakker og ur. Noen steder kom vi oss opp ved hjelp av kjettinger som var boltret fast i berget og fjellet.
Mørket kom sigende og snikende inn på oss- om ikke lenge måtte vi ta i bruk hodelyktene som kunne lyse vår vei. Vinden var i krigshumør og det kunne kjennes godt da vi passerte på hengebroen. Med heftige vindkast hadde jeg hjertet i halsen. Med tung sekk og et scenario på at hengebroen ikke ville holde, var dette for meg nok den mest spennende delen av turen inn.

*
Plutselig mistet vi stien og rotet lenge og vel i mørket. Vi var trøtte,sultne og kalde. Enkelte ville snu og gå tilbake til den første jakthytta lenger nede i lia,men
lederen ville ikke gi seg så lett,- tanke på at vi var så nær målet. På en slump fant han jakthytta ensom og forlatt oppe på berget. Jubelen stod høyt i sky og alle var veldig glade på å komme seg under taket.

*
Jakthytta bar preg på at dette var et eiendommelig mannfolk reir. Vi kom først inn til et tørkerom slasj roterom. Ja, her fant vi gjenglemte klær og utstyr av ymse ting. Rommet hadde en ovn som vi var snar med å fyre opp slik at vi kunne tørke våte klær.
Det neste rommet var et lite matlager som vi måtte passere får å komme inn til soverommet/stuen/kjøkkenet. Ja- en åpen løsning rett og slett med tre køysenger, et spisebord og en liten kjøkkenkrok.Hadde jeg fått bestemt, ville jeg ha hatt en dugnad her også. Rommet kunne virkelig trengt å ha en storvask.
Etterhvert som vi hadde funnet oss til rette og instalert oss,- byttet til tørre klær og fått i oss noen gode dråper med Thor Heyerdahl Pioneer(Dyp gyllenbrun. God fylde. Aroma med preg av fat, rosin og vanilje. Bløt og rund stil.Anbefales på det hjertelige)– laget vi i fellesskap en nydelig kyllinggryte til å ha til middag. Det ble riktignok en sen middag- da vi ankom hytta så sent. Siden ble det mer godt i glasset og drøs langt på kveld.
Det var godt å krype opp i soveposen mette og varme i kroppen å bare lytte til vinden som rusket godt der ute.


Lørdag:

Lørdags morgen våknet vi til etterhvert og lukten av kaffe bredde seg ut i rommet og pirret nesen og lokket oss ut av krypinnet.Frokosten smakte himmelsk og appetitten min var det ingenting i veien med.

***

Dagens agenda var stort sett å rydde og merke stiene rundt området….

20140927_103216

Vi fikk alle utdelt hver våres hansker og sag som vi skulle bruke å sage ned det gjengrodde som hadde vokst over stiene. Vi fikk også titte litt på den nye hyttetomten til Kvitlen hvor de hadde fått støpt opp grunnsøylene.En sped begynnelse. Arbeidet videre med tomten blir ikke gjort før til neste påsketider og venter å bli ferdig til høsten 2015. Det kommer til å bli en fin hytte og med en magisk utsikt. Gleder meg til den står ferdig.

PicMonkey Collage2

Bilde 1 viser hva som ligger igjen fra middelalderen- en tufte fra et gammelt kvernhus.Bilde 2 viser stikrysset og sti  til Hommi og Hovlandstølen hvor vi  ryddet og  gjorde klar for røde T`er. Brattabø er veien tilbake til Bjordal. Bilde 3 viser hvor langt entreprenørene har kommet i hyttebyggingen av Kvitlen.En eller annen gang i løpet av høsten 2015 får en person det ærefulle oppdraget å klippe en snor, eller noe i den duren, og åpne Kvitlen turisthytte. Bilde 4 viser flotte bademuligheter hvor vi passerte.Vannet var nok for kaldt til å la seg friste til å ta seg en dukkert.


Kvitlen:
Kvitladalen er en av de best bevarte fjelldalene i Rogaland. Langs hele daldraget – fra Skreå i nordøst til Austdal og Eik i sørvest, ligger mange ynlige kulturminner fra minst 7 århundrers gårdsdrift tilpasset fjelldalens klima og naturressurser. Særlig framstår sletten ved Kvitlen som et særpeget kulturlandskap, med 5 hustufter, geil og gardfar, åkerrein og tufter etter kvernhus og tørkehus. Kvitlen sin historie går tilbake til middelalderen.


Et temmelig spennende og utfordrende terreng snodde vi oss gjennom. Temperaturen var mild og regnet var i grunnen ikke så pågående. Vi spiste nisten på en lysning, før vi videre brøytet oss i vei inntil vi mistet stien. Vi spredde oss alle får å lete etter den. Vi ble stadig lurt i å finne bare sauetråkk som forsvant i intet. Ingen tegn til sti fant vi før vi hadde spist nistepakke nr 2. Her ved perleporten fant han med motorsagen ut han ville speide litt for seg selv mens vi andre mumset i oss brødblingsene.

20140927_144420
Han fant noe som kunne ligne en sti og vi gikk mot håpet og utsikten til en nydelig dal jeg ikke kjenner navnet på. Siden vendte noen av oss nesen hjem til jakthytta for å lage fårikålmiddag.

20140927_202713


Søndag:

Vi fortsatte stiopprydningen, men i motsatt retning denne gangen. Atter en gang skulle vi miste stien. Tydelig er det lenge siden noen har fått tråkket her. Mye kratt hadde latt seg gro over og mange av den røde T oppmerkingen var temmelig slitt ned.
Vi brukte noen timer på å lete etter den forsvunne stien idag også og fant den tilslutt nede ved en gammel støl.

Høst er en fin årstid

 

Natten hadde regnet flommet over området og det var en god vannføring i elver og stier. Sørpen lå som et tykk lag langs leggene mine og var glad jeg fikk låne et par gamasjer. Tilbakeveien var desto mer krevende på grunn av de våte og sleipe steinene som måtte klyves over og tråkkes på. Mer en en gang måtte jeg innta monkey-stilen og huke meg ned på alle fire får å ikke ramle og slå meg gul og blå. Vi fikk et flott skue denne dagen da vi hadde null sikt på fredagen. I dags og sollys fikk vi beskuet noen flotte badestrender og majestetiske elvestryk med kraftfulle fosser. Den eventyrlig flotte fjelldalen tar nesten pusten fra en.Bare de flotte fossene og elvene som krysses er vell vert et besøk.

PicMonkey Collage3

Bildene opp forbi, viser deg tunet på Brattabø i Kvitladalen. I år 1349 herjet svartedauden og gårdene i dalen ble lagt øde, først på 1500 tallet tok driften til igjen. Men ble senere avviklet i 1923. Stien som går fra Eikebrekka og innover mot Brattabø er rester av den gamle ferdselsveien mellom Bjerkreim og Sirdal.

Ankomst:

Med utgangspunkt fra Nærbø, turen startet med å kjøre over Bue og følge E39 mot Vikeså. Sving av med bensinstasjonen Statoil på Vikeså og fortsett opp mot Stavtjørn skitrekk. Følg vei 117 forbi skitrekket, igjennom tunnel og ned i Ørsdalen. Fortsett innover i dalen i østlig retning, mot Bjordal. Første del av veien i Ørsdalen er asfaltert mens, siste etappe går på grusvei.
Parkering ved Bjordal innerst i Ørsdalen, Bjerkreim kommune.
Kvitlen byr på eventyrlig stemning og vakker natur, langs stien hører elveos og fuglekvitter med. Fra Bjordal, innerst i vakre Ørsdalen starter et omfattende rutenett, og også her starter vår tur fra. Den skogkledde dalen følges mot Brattabø, fossefall og stedvis bratte partier forvandler det hele til en spennende og opplevelsesrik etappe mot Kvitlen.

Sett av 2,5t en vei, lengde 6,3km.

PicMonkey Collage

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s