Feiende flott høsttur til Viglesdalen og Klinkenhorten.

I forbindelse med Sirdalsdagene 5. til 7. september som det arrangeres årlig, tas sauene ned fra fjellet.Tusenvis av disse 4 bente ulldottene kunne derfor innta veibanen vår i Hunnedalen,Sirdal, og ved Roskreppfjorden….og for at sauene skal komme lettere frem, stenges derfor veiene for gjennomkjøring.Det kunne pågå en time eller mer- og vi ville jo helst fortere enn svint frem. Så for å unngå irriterende køer, dro vi inn til Nes i et fantastisk flott høstvær hvor vi parkerte og startet fjellturen vår. Etter Preikestolen og Kjerag er dette en av de mest populære destinasjonene i Ryfylkeheiene.


Jeg har gått denne turen en gang før- og visste hva som møtte oss. Denne gangen hadde jeg bare enda mer bagasje med meg- siden vi skulle tilbringe hele helgen her inne i heiene. Hytta er fremdeles ubetjent og det finnes ikke noe som helst matlager.Derfor må man ha med all maten selv.

Vi labbet innover driftesveien som ble bygget av svenske slusker i årene 1907 -1912. Stien var forsåvidt tørr og kantarellene lyste gult og fristende i mot oss under mosen. Vi forsynte oss grådig med naturens gull og la det pent i en pose til senere bruk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fargeprakten av Kong høst har kommet oss i møte. Bare lukten er friskere å puste inn nå som det har rundet september.Det gir kur for slitne og støvete by-lunger.

Nydelig og eterisk høststemning:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi passerte et par mektige fosser ( Sendingfossen, Hiafossen og Granefossen) og noen kulper og en jettegryte.

PicMonkey Collage

Veien gikk så videre på steinbru over utløpsosen av Viglesdalsvatnet og fortsatte på nordsiden av dette, gjennom ur og fram til hyttene i Viglesdalen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I et driftig trav innover til fots,- brukte vi ikke mer enn rundt 2,5 timer med en drøy halvtime pause.
Litt sånn #Huset på prærien#- feeling – fant vi hyttene på en flat og åpen mark i et fint gyllent lys i glødene kveldssol mellom mektige og ville fjellsider.Bekken sildret like ved og hadde utløpet i Viglesdalsvatnet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Like ved hytta lå tuftene etter en gammel fjellgård. Dalen har trolig fått navn etter den første rydningsmannen, slik skikken ofte var i vikingtid og tidlig middelalder. Den siste fastboende, Ola Pederson, fødde ifølge manntallet i 1875 1 hest, 9 storfe, 40 sauer, geiter og 1 gris. Han sådde 4 tønner korn og 3 tønner poteter. Viglesdalen ble fraflyttet for godt i 1883.


Vi fikk av oss de våte og svette klærne i et nanosekund, og tok så videre en real kattevask og tørre klær på.Siden var vi ikke sene med å åpne den etterlengtede ølet og fylle på glasset med rødvin.
Det hadde allerede instalert en haug med småbarn og noen voksne i hytta. Det var sant et høyt leven- og en fikk nesten ikke mat ro når den tid kom og når sulten banket iherdig på.
Det var ikke noe besvær for oss å finne sengeplass når det tilsammen rommet 34 senger i begge hyttene. Vi fikk ligge alle fire på et rom den første natta, inntil vi måtte gi slipp på rommet- da vi bare hadde rett til å sove en natt der om man dro ut på tur i mellomtiden. Tulle regler i grunn!
I Viglesdalen kan du booke sengeplass på forhånd også- men som oftest er det plass.


Neste dag, etter å ha blitt vekket og provosert opp av et hurlumhei og lurveleven av ivrige unger og pratsomme voksne,- fant vi på å ta en ca 4-5 timers dagstur til Klinkenhorten. Vi gikk stort sett i fred gjennom hele traseen.Bare en enslig kar som hadde en agenda på å få gått mellom noen hytter her i området, var det eneste vi traff på.

Videre var topografien veldig variert- startet fra 415 m.o.h- først på en flat og myraktig mark- inntil vi fant «trappen» opp. Og det steg jevnlig i høydemetrene.
Været hadde ikke noe særlig regn å gi oss- så vi hadde det temmelig lunt i regnklærne vi var utstyrt oss med på denne dagen. Jeg svettet godt der vi pustet oss opp. Fant en fin utsikt nedover dalen og Viglesdalshyttene;

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Travet videre og fant en helle hvor ulldottene av noen sauer hadde hatt sitt oppholdssted. Vi lot oss ta del i saueboligen og spiste en kjapp liten brødblings før vi videre labbet avgårde mot nye horisonter. Vi var over en demning og nok et minne fra istiden..- Stien gikk langs en flott morenerygg mellom to vann:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klinkenhorten ( på ca 1000 m.o.h) ligger i retning mot Stakken turistforeningshytte. Vi tok av fra stien i et veiskille- og fulgte godt oppmerking av røde T`er. Plutselig var vi på snaufjellet og bare berg lå under føttene våres. Mange varder var satt opp av ulike og lekende menneskehender.Etter noen høydemetere til, kom vi til platået og hvor kompasset laget av små rullestein befant seg:

PicMonkey Collage12

 

Vi hadde utsikt til det høysete punktet på Klinkenhorten  med skorsteins varden her vi stod ved kompasset , men lot oss ikke ta bryet med å komme oss til topps.Vi nøyet oss med å bare knipse et bilde av den:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På tilbakeveien tok vi bena over nakken og kom oss ned til hyttene i en rekordfart.Vi var sultne og tørste på noe godt.Og målet videre for de neste timene denne kvelden, var å innkvartere oss i sofaen.

Neste dag spiste vi frokost og etter utvask av hytta- bar det ned igjen til Nes. Nattens regnskyll hadde gitt oss en durabel fuktig og sleip sti å gå på- så jeg var faretruende nær å skli flere ganger. Glad vi var nede like hele.

 

Adkomst:

Untitled

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s