Grensesømmen 2014

 

Hvis du glæder dig
ved mangt,
gør du nuet
rigt og langt.

 

Piet Hein

 


Fredag 25 juli-2014
Dagen har kommet til fortsettelsen på føljetongen fra i fjor høst- den gang vi gikk og atter gikk langs norske og svenske grensa. Mer eller mindre Norge på langs- bare at vi har delt det opp sånn etappevis.

Her ser du traseen vår for i år:

DSCN1428

Jeg fikk dessverre ikke med de to første etappene, men nå henger jeg med som illsint veps og stikker sånn passe hardt på de utfordringene som ville komme meg i mot.
Noen har falt av lasset og noen nyankomne har hoppet på. Vi var en frisk gjeng som troppet opp på Sola flyplass med forventninger langt opp i skyene.

Flyet gikk grytidlig denne gangen også og allting gikk greit for seg sånn ellers med mellomlanding i Oslo… Helt til vi nesten var klar for å lande i Bodø lufthavn,- knitrer det i høyttaleren over oss og kapteinen meddelte for oss at flyet hadde store problemer med å lande, da det uheldigvis hadde kommet en havdis over området. Slikt skjer bare 3 ganger i året- og det måtte selvsagt falle på oss. Vi sirkulerte der opp i skyene og håpet på bedre tider.Vi var innforstått over konsekvensene dette måtte medføre.

Og videre nevnte han i samme åndedrag at det jobbet iherdig med asfaltering der nede på halve rullebanen. Jeg trodde jeg hadde hørt feil og forsøkte å blåse ut dottene i ørene mine for å konstatere at det var faktisk tilfelle.

Kapteinen beklaget seg over at de ikke hadde nok drivstoff til å sirkulere mer og vente at det var mulig å lande,- så vi gjorde vendereis på flyet og videre destinasjon til Evenes i Harstad/Narvik lufthavn får å fylle på drivstoff.

Jovel, tenkte jeg og forhørte meg med de andre eventyrerne om hvor mye tid vi hadde på oss til å kunne rekke videre transporter.
Det var beskjedent lite å fare med.

Både den forhåndsbestilte taxien som skulle frakte oss videre til Lønnsdalen og stasjonen og det forhåndsbetalte toget gikk oss hus forbi.Tog billettene fikk vi ikke refundert, da de var på minipris. Akk o ve!

En medpassasjer på flyet- og faktisk en Nordlending, hadde overhørt samtalen og på vår ergrelse på det vi hadde mistet.
Han tilbydde seg å gi oss et nr til en annen taxi som kunne eventuelt hjelpe oss i vei.
Helge ryddet opp så godt han var god for.Han ringte mellom taxisentraler og togsentraler og gudene vet hva.
Det pågikk skytteltrafikk på telefonlinjen og den gikk seg varm -hele tiden i mens flyet fyllet på med drivstoff.

klklkklklk

Smått om senn, fikk vi endelig kontroll på videre transport. Vi skulle ta kontakt med drosjesjåføren om det ville bli noe slingringer i tidssjemaet.
Men! Slik gikk det ei…..

Det knitret på nytt i høyttaleren over hodet vårt- og kapteinen sa så ydmykt at vi beklageligvis måtte ta et annet fremkomstmiddel. Norwegian kunne ikke fly oss tilbake til Bodø- Havdisen hang fremdeles over landingsstripa som en klam hånd.

Jeg trodde jeg skulle dåne! Det beste alternativet for oss da, var å ta en skyttelbuss i 6 fuckings timer til Bodø!!
Jeg trodde jeg skulle få spasmer og rive av meg håret der jeg satt i flysetet.Og ikke nok med det! Vi måtte også etter å ha plukket opp bagasjen vår på transportbåndet i Evenes, vente i hele 60 minutter til denne dritt bussen skulle plukke oss opp……

DSCN1979

Hvorfor er folka her på bildet i så godt humør? Vi skal tross alt kjøre buss i 6 timer- har dere glemt ut det???

Men vi var jo alt tatt i betraktning  ikke langt fra Lofoten! Fikk noe lengsel etter røde rorbuer og måkeskrik igjen.

Etter en ubekvem og rullende stund på E6, måtte bussen sammen med oss, frakte oss over med ferge i enda 30 minutter. Her var folk utsultet- og køen til matfatet var uendelig lang. Hvis jeg ikke hadde spist opp isen der jeg ventet i køen, hadde den nok blitt sørgelig smelta til saus.

Etter endt busstur, fikk vi etter om og men en maxitaxi som ranet oss for 6200,- spenn.
En pratsom perser som var villige til å spy ut all nyttig og unyttig informasjon om ham selv.
Etter enda 2 timer på hjul og trøtte som slips etter å fylt hodet med snikk snakk, var vi til veis ende for denne dagen. Vi hadde oppnådd målet og kommet frem til Bolnastua:

PicMonkey Collagew

Hytta lå like ved E6- og hadde en eksepsjonell standard. Strøm var lagt inn, men merkelig nok ikke vann,- så det måtte vi hente på primitivt vis.
Det ble for sent med å mekke til en middag for oss- så vi hadde kjøpt inn noe blingser med godt pålegg i Bodø mens vi hadde ventet på maxitaxien.
Desserten min ville jeg likevel lage- da jeg syntes vi hadde godt av noen ekstra kalorier til den lange dagsetappen vi hadde i vente..

P

Lørdag 26.juli-2014
Etter en god sjønnhetssøvn i det flunkende nye hytteanekset, hadde vi en deilig frokost i gamle hytta. Smørte hver vår niste og lunchpakke og labbet av gårde i 10 tiden.Solen skinte og blunket flørtende på oss.Vinden uteble og gjorde oss heite i kroppen. Det startet nokså bratt på 200 høydemetre, men flatet seg snart ut igjen. Der til ble det lange stepper, små høydedrag, gode pauser, bademuligheter, innom nødbu (Corraskoia ) hvor vi samlet på mer energi til å kunne frakte oss over til neste hytte. Men som de sier og jeg er så enig,- det er ikke hytta som er målet, men det er veien dit. Alt det vi fikk suge til oss på veien. Hva skal vi i hytta så tidlig for?

PicMonkey Collagerrrrrrr
Vi hadde hele dagen på oss til å bare nyte og føle den nord norske naturen hadde å tilby oss.
Solen hadde vi til selskap under hele seansen. Og solen ville ikke gå ned om aldri så lenge til.
Etter 2-3 timer trasking- kunne vi skimte Virvasshytta.Hytta hadde som Bolnastua, et anneks hvor det inneholdt flere sengeplasser. Vi tok et raskt bad i det varme Virvatnet og følte oss som nye mennesker igjen.
Gry kokkelerte denne gangen med biff stroganoff gryterett som smakte helt smaching, mens vi hørte på svensk topper på høyttaleranlegget over hodene våre. Siden fant vi frem sangbøkene og prøvet å stemme i med den sangstemmen vi var gode for.

Totalt på denne dagen, hadde vi gått 11 timer med 3 gode og nødvendige pauser på 23 km.

PicMonkey Collagegg

Søndag 27.juli-2014
Jeg fikk styggelig vondt i venstre kneet mitt på slutten av turen i går- og måtte lindre det med å smøre på noe Voltarol- smerte og betennelsedempende salve. Jeg fikk låne en støttebandasje av Helge idag.Og dermed kranglet ikke kneet så mye da vi tok for oss en dryg etappe. Vi hadde i vente en 8 timers gange.

Som vanlig og disiplinert startet vi kl 10:00 med marsjen.Mellom traskingen kom vi frem til en ny nødbu- Kvefsendalskoia.

PicMonkey Collagea

Vi kom frem til neste overnattings hytte,- tidligere enn forventet. Kvitsteinsdalstunet lå idyllisk og gjemt i skogen ved sørenden av Kaldvatnet ved Litle Umaleva. På tunet var det to hytter,et utedo og et uthus/vedsjul.
Vi hadde en god middag akkompagnert av Camilla denne gangen. Vi fikk tørket reinsdyr lav  med byggris og diverse grønnsaker til.Vi koste oss i solgløtten ute på tunet i surrende mygg med musikk, vin og høy sigarføring til de sene nattetimer.

PicMonkey Collageaaa

Mandag 28.juli-2014

Geir forstuet beklageligvis foten igår- like før ankomst ved Kvitsteindalstunet. Geir snublefot klarte såvidt å gå på den forulykkede foten sin idag.Den hadde hovnet opp til en stor fotball og vi visste ikke neimen om han ville klare den videre strabasiøse turen vi hadde i vente på den 3.dagen.

Skal vi påkalle helikopter? Skal vi lage en båre og bære ham av sted? Skal vi putte ham opp i ryggsekken? Skal han hinke 7-8 timer til Sauvasshytta?
Vi samlet opp det vi hadde av medisinske dop, og lot ham forsyne seg grådig med dem. Innbefattet at han var en sta jævel og ville bli med oss på tur.
Hva hadde jeg selv gjort i hans sted?
Ikke godt å si. Og ikke vil jeg dvele med det heller.

Gry og Geir startet turen en halv time før oss andre for å få et forsprang.
En lang tur skulle det vise seg. Det gikk humpete. Kupert. Bratte fjell og våte myrer. Flust med elver å krysse. Seig-pine fjell som måtte klyves opp på. Hissige fossefall og elver strie som F.

Gps og skilting lovet og viste vei på at vi skulle komme frem om litt.Vi spiste kilometer på kilometer….

Hvor er den pokkers hytta??

DSCN2102

En reinsdyrflokk fluktet vilt da dem været oss og av lyden av hissige og høylytte stampingen av fjellsko.

Jeg er temmelig ærlig nå: Ja, jeg var helt nede i jordkjelleren…

Uten navn

 

Det var bare på pur vilje at vi kom oss til Sauvasshytta. Suvasshytta ligger langs øst i Rana kommune og ikke langt fra svenskegrensa- tipper jeg rett, er det bare et steinkast i fra.Vel og merke hvis du kan kaste så bra som 200 meter? På radioen hørte vi bare svenske kanaler- så det sa sitt at vi var nær ved.

Her blåste det godt. Værbitt og kaldt. Vi var på høyde på 1029 m.o.h. Gamle hytta som lå like ved hovedhytta er den dag i dag revet. Nå er det et anneks her, men som har blitt tatt i bruk som et lager for rot og skrot.

PicMonkey

Vi hadde likevel god plass-da et gammelt ektepar på over de 70 pilte avgårde da de fikk fortalt at en flokk ungdommer som oss kom til unnsetning.
Vi ble veldig positivt overrasket da vi fant Geir og Gry allerede godt installert i hytta. Tenke seg til at de klarte å komme frem med den vonde elefantfoten til Geir. Det er ubegripelig!!
Totalt denne dagen gikk vi i 7 timer og 18 km. Føltes desto mye mer!

 

Tirsdag 29.juli-2014
Etter frokost og utvask av hytta, gikk vi så videre i et forrykende tempo. Geir hadde fått en vandrestav av bjørk som Helge og jeg fant på en slump og lykketreff ved vår sti mot Virvasshytta.
Trodde aldri vi skulle måtte få bruk for staven- men den gjorde en god gjerning for Geir som kostet på som fanden var i hælene på ham og som om skaden i foten aldri hadde inntruffet seg.

Vi traff på et par sjeler på vår ferd- en som gikk Norge på langs- fra Lindesnes til Nordkapp- og hadde 3 mnd til å gjennomføre det.Og ellers traff vi på ei fjellgeit som Helge dro kjensel på etter en fuktig juletrefest. Hun hadde som agenda å gå en liten dagstur i det nydelige landskapet rundt oss.
Det var både et lettere terreng og kortere tur vi hadde på denne fine dagen mot Umbuktu Fjellstue- Samtlige hadde store forventninger på å få seg en skikkelig varm dusj og en deilig matbit og en iskald øl i kroppen. Det var jo også derfor drivet gikk så kjapt.Noe å se frem til og glede seg til.

På rundt 3,5 timer kom vi ned til fjellstua. Svette og utsulta og tørste på en alkohol enhet eller to. Vi koste oss vel og lenge i sola- videre fikk vi kjøttkakemiddag og sjokoladepudding til dessert i stuen. Magen fikk sjokk over all den sporadiske inntaket av mat og drikke at det resulterte i mageknip.

PicM

Mange benyttet sjansen på å teste ut vannet som lå idyllisk til et lite stykke fra fjellstua. Meningen at vi skulle få teste ut badestampen, men ingen på Umbuktu hadde fått beskjed om å varme det opp- så badestamp mulighetene ble kansellert.

PicMonk

Senere på kvelden ble det høy partyfaktor inne hos Camilla og Bernhard. Til deling hadde vi kapret 2 x tre liters pappkartonger med rødvin og hvitvin av svensken som er innehaveren på huset.
Det ble spilt opp til dans og mye krumspring og ablegøyer ble det utover i de små nattetimer.Vel vitende at vi kunne ta an helt ut siden vi fikk transport frem til neste hytte neste dag.

Onsdag 30.juli-2014
Jeg,Gry og Gro Maria hadde innkvartert oss inne i «Jomfruburet» –eller kjært barn har mange navn- #Hønseburet#. 😉 Et lite og koselig stabbur som klippet ut ifra et eventyr -om de tre prinsessene som skulle til Umbuktu å gjøre seg fete. Ikke hørt eventyret sa du?

PicMonkey Colla
Etter en fantastisk god frokost- ja riktig nok bulnet og svulmet det av godsaker som svensken og den lille elskerinnen av en litauer hadde gjort i stand for oss.
Melken var høyt savnet og dernest fersk brød. Å spise på fuglefrø av frokostblandinger hver endte frokost dag- er ikke så mye å rope hurra for.
Som lovet,- hadde svensken skaffet og kjøpt inn provianten som vi skulle ha med videre på vår eventyrferd.
Jeg fikk store øyne da jeg så alle de velfylte Rema 1000 posene som stod plassert i fjellstuehallen……

Det var ikke det spor merkelig at jeg og de andre var riktig så glad for at vi fikk skyss til neste hytte.
Så vi sparte godt 6,5 times gange.

Vi fikk ikke noen buss og plassen var videre spartansk i en land cruiser….

PicMon

Vi stablet oss opp på hverandre så godt det lot seg gjøre. Siden vi kjørte sånn utenom vei og ikke på hovedveien- var ingen bekymret på at onkel politi skulle hanke og benke oss inn i buret..
Etter litt bivåning,utforskning og innkvartering av hytta- ja ikke før vi hadde såvidt landet,så måtte vi jo på nytt ta en fjelltur.

Denne dagen er også en dag for fjelltur og utforskning. Kan ikke sitte inne og vente at noen skal underholde oss heller.
Så vi fant et par ryggsekker som vi fordelte og hjalp til å bære i mellom oss med noe dags-niste og drikke og tørre klær.
Så travelt vi fikk det med å dra ut på tur igjen, klarte jeg å glemme ekstra sokkeskift og fleecegenser. Noe jeg angret litt på i etterkant.

Vi labbet avgårde på en laang grusvei eller en anleggsvei, før vi skred av og gikk inn på en liten tursti. Misjonen idag var å komme langs Okstindbreen og videre til Gressvasshytta.

PicMo

 

Breen lå mektig og svulmende der i sin blå is-prakt. Dette skue var helt nytt for meg.Jeg har aldri vært så tett opp til en bre i hele mitt 36 årige liv før. Jammen var den flott!

Ikke bestandig solfylt og helt rosenrødt her oppe i nord.Her er også regntungefylte skyer, innpåslitne jord-vepser og nevrotiske mygg og knott i overflod. Ikke nødvendigvis samtidig, men likevel…
Vi fikk et bøtteskyll med nedbør over oss like etter at vi hadde passert breen. Som kald og sur var jeg veldig glad da vi fikk varmet oss i et bøttekott av et anneks ved Gressvasshytta. En sti-oppmerker som bodde visstnok kortvarig i hovedhytta,banket på vår lille dukkestue og tilbydde oss kaffe og slo av en prat.
Jeg var våt til skinnet og sulten som en ulv.Jeg hadde selvsagt regnbukse med i sekken- så den fikk jeg på i etterkant.Trenge jeg å si noe mer? Ja, jeg er jo en skrue.

Om litt var vi på føttene igjen.Vi ble frarådet av denne merksnodige sti-oppmerkeren i å gå den traseen vi allerede hadde bestemt oss for. Men vi trosset Nordlendingen glatt og fant snart ut at det var ingenting å si på det.. Stien langs vannet på rundturen vår gikk som en drøm..
Vi hadde en kjedelig anleggsvei på 5 sneglelange km, før vi endelig var ved Kjennsvasshytta.
Totalt hadde vi gått i 7,5 timer med noen små pauser.

PicM
Vi hoppet i det regulerte Kjennsvatnet og frisket oss opp med såpe og shampo.

Ikke lenge før vi hadde kommet over dørstokken etter det bitende kalde vannet- braket det løs på himmelhvelvingen og regnet slo ned som en foss.
Jeg mekket en laksemiddag for oss og siden fant vi en bortgjemt vaffelpose fra Toro som vi koste oss gugg ihjel med i de sene nattetimer.

Torsdag 31. juli-2014
I dag gikk vi videre til neste hytte,- Gråfjell hytta. Det var en utrolig krevende og lang ferd- i sær når vi alle kjente på kroppene våre at vi allerede hadde hatt mange av de tunge og lange dagene.
Vi hadde også med oss denne tunge provianten som vi hadde fordelt broderlig og søsterlig i mellom oss i sekkene våre. Vi tok lunchen ved en bekk og hadde utsikten til uvær-skyene lang borte i horisonten. Ikke før vi hadde summet oss om vi skulle ha på regntøy eller ei,- så bøttet det på av det våte elementet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det striregnet godt mens vi labbet nedover dalen blant bjørkekratt og sørpe. Vi fant ly i en sliten og gammel koie og delte en plate melkesjokolade i mellom oss, mens vi ventet på at høljregnet ville avta noe.Videre bar det opp og ned i terrenget. Regnet kom og gikk. Snaufjellet var glatt og sleipt og vi måtte trå varsomt for at vi ikke skulle dette om ende.
Om litt fant vi ut at vi hadde gått feil et godt stykke,og måtte finne en annen trase. Den tiden vi hadde hentet oss inn med å ta en snarvei utenom stien og komme innpå kjerreveien,- kunne vi nå konstatere at vi hadde mistet.
Jeg kjente at jeg ble ganske oppgitt. Vi hadde sånn ca mistet en time bare p.g.a at noen fjols ikke hadde merket og skiltet stien godt nok.

Et parti fant vi en bratt fjellvegg med snø dekkende over. Her var eneste løsning i å klatre opp ved hjelp av et medbragt tau.Og som sikring og hjelp,- kom vi oss over uten noen dramatikk.
Vi passerte igjen Okstindbreen. Nok en gang i et fint skue. Langt om lenge kunne vi skimte hytta, men…. (sukk mitt hjerte men brist ikke)— så nær men dog så langt borte. Jeg var mildt sagt møkka-lei. Som en ballong som lufta har gått ut av.Trøtt som en sur strømpe og tom for energi.
Jeg var i fyr og flamme da vi endelig så Gråfjellhytta der oppe i tåkeheimen.

PicMonkey Collage

Totalt hadde vi gått 8,5 time denne dagen.

Det var en koselig hytte oppe på snaufjellet bare en og en halv km fra breen..Spektakulært ligger den til på vestsiden av breen på 1008 m.o.h. God utsikt til alle himmelretningene når tåken forsvant. Noen folk stakk innom oss, men var ikke sene med å forsvinne igjen. Ikke vet jeg- men luktet vi så ille av oss?
I dag var det kyllingfileter med ris og grønnsaker som stod på middagsmenyen. Det var nom nom!
Med tiden ble det bare kos med yatzi spill, drøs og noe musikk. Flott kveld.

Fredag 1.august-2014.
Etter en bekvem Tornerose søvn-og etter en real porsjon god frokost- hadde vi alle frie tøyler på å gjøre det vi selv hadde lyst til.Gry,Camilla og Bernhard ville bruke litt av fridagen til å utforske nærområdet med å gå en liten fjelltur. Plukke noen blomster, vende og snu noen stener, titte på fuglene…Hoppe på breen…Ja, mye å foreta seg til.
Vi resterende eventyrere ville bare late oss inne i hytta. Føttene mine hadde ikke behov får å brukes i dag. De var meget medtatte og syke etter all julingen de hadde fått i de siste dagene.
Vi spilte brettspill, drakk litt akevitt, spiste snop- og virkelig ladet opp batteriene for energi.
Været var i ombytte i dag- med tykk tåke, regn og sol.

Lørdag 2.august -2014
I en veldig frisk vind, forlater vi hytta mot sivilisasjonen. En bemerkelsesverdig fin og kort rute denne gangen på 2 timer.Vi kommer ned til et flott og gammelt tun bygget på 1840 årene. Her møter vi et par vertinner som driver tunet til turistattraksjon. Vi fikk en snarlig visitt inne i det gamle huset og fikk se gode forhistoriske og ivaretatte møbler og gjenstander, mens vi ventet på at taxien skulle hente oss.

kløp

Taxien fraktet oss i to puljer til tog-stasjonen Bjerka. Her hadde vi så god tid før toget kom, at vi fikk tatt en liten shopping runde på Coop Prix. Jeg fikk øye på den nostalgiske pære-isen- og kunne ikke la meg gå forbi den. Den smakte like godt som det jeg kunne minnes den gjorde i min ungdomstid..

Etter 3,5 time på toget, var vi fremme i Bodø igjen. Vi stasjonerte oss og lempet all bagasje på Thon Hotell Nordlys. Etter en oppfriskende og velfortjent dusj, dro vi alle sammen på pub og restauranten Big Horn Steak House. Maten var himmelsk god. Etterfølgende var vi oppe i 14.ets på Radisson Blu Hotel, med vakker rundskue over havnen fra restauranten og deres attraktive takbar….

Pic
Kvelden var fremdeles ung- så vi var tilslutt på en bar/pub- nattklubb,- «Dama Di». De spilte sær musikk og klientellet var dog sært, men vi var der helt til lysene kom på og vi ble kastet ut..

Søndag 3.august-2014.
Tid for hjemreise. God frokost på Egon. Flyet hadde nok en gang tekniske problemer. Fikk ikke helt meg med hva det det dreide seg om, men det utgjorde at vi ble en halv time forsinket før avgang. Ellers gikk det knirkefritt og beine veien hjem til Stavanger.

Takk for turen!

 

Advertisements

2 thoughts on “Grensesømmen 2014

  1. Takk Hilde for flott oppsummering av den utrolig kjekke turen vår. Så mange minner som dukket opp igjen og flotte bilder som beskriver gleder og utfordringer. Vi opplevde norsk natur og turistforeningen sine hytter på sitt vakreste. Fortsettelse neste år :o) Gry

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s