DET FØRSTE MØTET MED SVALBARD.

Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal begynne. Det bobler over av inntrykk.Helt ærlig,- denne turen kan ikke sammenlignes med noe annet jeg har fått oppleve! Et landskap som er helt unik!

Svalbard-øygruppen midt mellom Nordkapp og selve Nordpolen. Stikkord: Gruvedrift og fangsmannsliv,tøft klima og storslått natur. Jeg ble bergtatt ved første øyesyn. Opplevelsene var mye større enn jeg hadde drømt om. Det var dyreliv,fugleliv og landskap av en annen kalibre. Mye nytt og spennende!   Dette var virkelig et paradis for meg som søker ro og fred for kropp og sjel. Her gikk alt så laaaangsomt og bedagelig. Hva klokka var, hadde ingen betydning i sammenhengen.

En Svalbard sommer er kort og intens, men 24 timers dagslys gjør at du kan oppleve mye. I Longyearbyen er det midnattssol fra 19. april til 22. august. Svalbard har tundraklima med permafrost, men en liten gren av Golfstrømmen gjør vestkysten av Spitsbergen til det nordligste isfrie området i verden om sommeren. Temperaturen ligger stort sett på plussiden. Vi hadde en sval temperatur på rundt 5-6 blå grader stort sett under hele oppholdet.Luften var krystallklar.Rene renselsen for lungene mine etter eksos og miljøforurensning nede i oljebyen Stavanger.


Fredag 06.06.14

Alarmen ringte kl 04:00 – og jeg var fullt klar over at jeg hadde en STOR reise på denne dagen tidlig i juni. Mange ilinger av sommerfugler og forventninger kom som en jevn strøm i mageregionen om hva som var i vente. Etter en laaang kø i innsjekkingen, var vi i rute og kunne fly av sted mot Oslo og videre til siste destinasjon: Longyearbyen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Selve flyturen gikk greit på totalt 4 timer.Vi fikk et flott skue av en uberørt månelandskap under vingene og i fugleperspektiv.

Bildene taler for seg selv:

landskap

De snødekte fjellene strakk seg så langt øyet kunne se.Ord var fattige og jeg ble lettere rørt.

Etter å ha sjekket inn på Svalbard Hotell- gikk vi på oppdagelsesferd i den spennende (lands)byen som har det meste-skoler,barnehager,kulturhus,bank,butikker,sykehus osv osv..

Svalbard Hotell som er et temmelig nytt hotell, har en super beliggenhet sentralt i Longyearbyen.Kort vei til alle fasiliteter- det var ikke langt i fra nærbutikken, puben eller restauranten. Rommene var innbydende og delikate.. Artig med isbjørnfotoet på veggen.Hyggelig personale. Frokosten ble konsumert nærliggende (ca 50 meter fra hotellet vårt) på SvalBar.

PicMonkey Collage

??????????????????????

Vi fant fort puben Kroa her i det lille hyggelige samfunnet.På Kroa konsumerte vi en velfortjent Mack og en kjempegod Arktisk pizza. Verden er liten som mange har det til å si når en finner kjentfolk der hvor en ikke regner med å treffe kjentfolk. Jeg var også så heldig å treffe på en kompis som har flyttet opp hit og fått seg arbeid som bartender- på selveste Kroa. Han har vært fastboende her i rundt 4 år, og vil nå tilbake til Stavanger.

Og det som også er helt prima her oppe i 78 grader Nord, er at dette er den eneste norske by hvor selv nordmenn kan handle taxfritt. På Norpolet som riktignok er polutsalget i Longyearbyen, kunne vi finne polvarer til spottpris.

Og til sammenligning med ølpriser og melkpriser- er det til å riste på hodet av. : uhhuh

For en liter med Jack Daniel’s Tennessee- kunne jeg bla opp kun 200 høvdinger- mens hjemme må jeg punge ut kr. 557,- pr. liter. Altså 357 kroner spart! Det er ikke merkelig at jeg kunne gå amok her inne!

Senere på kvelden ble vi hentet utenfor hotellet for å bli med på en 2 timers og 3,65 km lang og  fremragende topptur til Plataafjellet. En durabel stigning ventet oss først.. mellom snø,gjørme,Rødsildra (Saxifraga oppositifolia)som er blant de første plantene som blomstrer om våren på Svalbard. Og med strie bekker av smelte-snø- beveget vi oss sakte opp,- imens vi fikk fôret på med underholdning om livshistorien til isbjørnen og andre diverse fortellinger om gruvedriften på øya.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rødsildra (Saxifraga oppositifolia)

Utsikten var fremragende med sine 347 m.o.h. På toppen fyrte vi opp sigaren sammen med en varm god kaffe og kjeks, mens huskyen Memo lusket rundt og var like full av yrende begeistring som oss.

åø

Etter en stund ble det et kaldt blivende sted- og vi tok samme veien ned tilbake.  Nedenfor lå et blikkskur (gruve) hvor kibbene ble fraktet fra og inn via mange gruveomr…. Her skulle det arrangeres konsert visstnok, og vi fikk være med å hjelpe til med stolbæring og fikk skimtet innom blikkskur-museet.   Kvelden var ennå ung og lys- så etter endt topptur- gikk vi tilbake til Kroa for å få en bedre middag.


Lørdag 07.06.14

Etter en deilig frokost på SvalBar, ble vi hentet utenfor hotellet vårt får å få oppleve et nytt eventyr. Denne gangen fikk vi beskjed om at fjordsafarien til Fuglefjella og Grumant måtte kanselleres p.g.a lite pågang på folk.Så istedet ble det å kjøre på safari og bånn gass med ATV. Jeg hadde ikke sertifikatet med meg, så jeg måtte fint bare sitte bak på.Noe som passet meg utmerket da jeg kunne konsentrere meg om å ta bilder og forevige alt det yndige rundt oss.

Vi kjørte i raskt tempo mot Endalen hvor vi kjørte nedsiden av gruve 5. Herfra kunne vi skue deler av gruve 2 som lå  på andre siden av dalen.Turen gikk videre ut Adventdalen og oppe Gruve 7 fjellet- på toppen av fjellet lå Kjell Henriksen observatoriet hvor der forskes på Nordlys. Her kunne vi beskue en fantastisk utsikt over Adventdalen.

opopoop

På nedfarten besøkte vi Basecamps Fangsstasjon i Bolterdalen. Her hang det illeluktende seler/kobber til tørk til hundefôr. Hundene lå, satt eller bare svinset og svanset rundt ved sine hundehus i leiren. Vi fikk kaffe og kjeks ved leirplassen og fikk mange gode historier om området og generelt mye om Svalbard.

påp

Videre så jeg til både svalbardrein og ærfugler på nært hold på vår farts vei. Denne helgen var vi også så heldige å få med oss Spitsbergen Marathon som ble arrangert for alle som ønsket å løpe her oppe i Arktiske forhold hvor isbjørnvakter ivaretok sikkerheten. Verdens nordligste maraton er populært både blant norske og internasjonale distanseløpere.I 2014 var det visstnok 20-årsjubileum også.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

  Atv turen varte rundt 4 timer, og etter endt tur, dro vi tilbake til Kroa for å ta oss et par øl igjen. Og videre en carbonara middag på SvalBar. Etter noen timers hvil på øynene, ble vi igjen hentet kl halv 4 av en ny ekspedisjons mann. En som snakket samme språket vårt- vel og merke stavangersk! De andre 3 var vanskeligere å forstå. De snakket alle italiensk og kunne ikke så bra engelsk, men vi fikk en god tone likevel i sammen på denne annerledes turen som jeg skal fortelle deg om nå:

Vi ble fraktet først til en brakke hvor vi fikk utdelt noen illeluktende og 5 nr for store varmedresser. Videre kjørte vi til Basecampen til en hundegård i Adventsdalen,hvor alle hundene (Husky)stod og ventet på oss for å ta oss med på en forrykende reise med hundespann.

oi

Stavangermannen plukket ut 18 hunder med totalt 3 hundespann- Hvert hundespann bestod av 6 hunder.Vi fikk oppgave i å sele dem- med 2 ledere foran (Frøya var blant dem), 2 hunder på midtre seksjon og tilslutt 2 på bakre tropp (Balder var blant dem). Det var et riktig så leven og hundene var oppglødde og yre for å bli med på tur. Det var sant et helvete å få på selene på noen av dem. I sær den boltrede Balder. Han var tung og stor. Og langt i fra svak og spak. Frøya og søsteren jeg ikke minnes navnet på nå, hadde virkelig kustus- og spilte rollen som ledere helt i særklasse.

po

2 personer delte hver vogn- og vi byttet på å kjøre spannet. Jeg begynte siden jeg ikke fikk kjøre ATV- Det var helt amazing! Jeg lekte at jeg var Lars Monsen på disse Femundsløpene og Finnmarksløpene…. Hundespannet vårt kom plutselig som nr 2 da jeg ikke fikk med at jeg måtte bremse. Hundene løp løpsk rett og slett- og kjørte nesten over hundespann nr 1. Etterhvert fikk jeg kustus på dem og klarte å komme på rett kjøl.Hundene var stadig arbeidsvillige og vi hadde et hengivent samspill mellom oss. Jeg måtte hele tiden holde avstand for hundespann nr 1 – og tråkke med begge føttene på bremsen når det var utforbakke. Ellers måtte jeg også passe på å hjelpe til med å sparke på, når vi stod i oppoverbakken- da hundene ikke klarte det selv. Videre måtte jeg passe på å helle meg mot høyre- når vi kjørte krapt mot venstre slik at vi ikke veltet vogna.Ja, det var fysisk strevsomt, men det ga meg mer positiv energi totalt. Det ga det ville ekstra!

lo

Dette gjorde mersmak.Dette var  en opplevelse som overgår det meste jeg har vært med på! Vi fikk en kjempeflott opplevelse innover Foxfonna-og her kunne vi skue en nydelig og majestetisk utsikt over hele Adventdalen og omliggende fjell.Vi var omgitt av landskap med mektige hvite breer og alpine fjelltopper.Det eneste vi hørte var stille poter mot urørt snø. Det var kick og full fart over hele fjøla. Kroppen min spyttet ut av endorfiner og dopaminer i  bare full ekstase.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da vi byttet plass og satte meg oppe i sleden, fikk jeg senket skuldrene helt- og jeg fikk mer tid til å nyte naturopplevelsen til fulle. Inntrykkene kunne få lov til å synke helt inn..

Etter endt tur, hjalp vi til med avseling av dem- og  videre fikk hundene mat og pleie. Ikke bare hundene som hadde kjørt spann, men også resten av hundefarmen fikk mat. Maten så rimelig uappetittelig ut etter mitt syn.

oiu

 

Vi lærte å gi dressur på hundene. Og her var de fleste lydige på når jeg ga kommandoen:

-«Nei!

–Og etter å holdt på slik i 10 sekunder, og så det utsulta blikket og at fråden og sikkelet rundt kjeften sildret ned på bakken,- ga jeg kommandoen-

«Vær så god!

 

Nå fikk vi virkelig se hvor mange personligheter det fantes av hundene også. Noen var tilbaketrukne, mens andre var mer frempå.Og noen bedårende 11 uker gamle valper var også å finne i hundefarmen.Jeg trodde  mitt skulle smelte!!

oiuy

 Etter 4 timer, dro vi tilbake til hotellet og fikk oss en god dusj og rene og pene klær. Samtlige luktet vi som om vi hadde vært i fjøset- så jeg satte stor pris på å få bort det illeluktende svin(hund)eriet.

***

Etter aktive timer ute i villmarken, er det deilig å spise noe godt.Så senere på kvelden tok vi en halv times gå tur på en anleggsvei (da vi først ikke fant hovedveien) til Huset- (som det lokalt blir kalt). På Huset kunne vi få velge fra en spennende meny basert på arktiske råvarer. Dette var en upretensiøs restaurant med flere sjeldne kvaliteter.Vi valgte ut en 4 retters, med edle dråper i omfattende og passende utvalg.Og oppdekkingen av rettene som kom på løpende bånd, gjorde de på et oppfinnsomt vis.

klo

*)  Jeg husker ikke hva dette tilbehøret bestod av- men det var sabla godt!!  

Mat

mat 2

jhjh

***

 På tilbakeveien, vel gode og mette- fikk vi plutselig øye på en gravplass (gåtefullt var den langt bortenfor kirken)–

2014-06-07 23.36.32

Men det fortelles at denne gåtefulle kirkegården i Longyearbyen stammer fra de 26 ofrene fra kullstøveksplosjonen i Gruve 1 3. januar 1920.Her ligger  altså ofrene begravd, sammen med de sju gruvearbeidere som døde av spanskesyken i 1918.

 Og siden denne Arktiske plassen så langt opp i nord er så preget av permafrost,- så måtte levningene bli kremert og ikke begravet. Å finne ben stubbene komme opp til overflaten- hadde ikke vært noe trivelig syn akkurat.


Søndag 08.06.14

Etter frokost, ble det tut og kjør igjen. Denne gangen ble vi hentet av svenske Fredrik og Wild Life Svalbar teamet utenfor hotellet klokken 8 på morgenen.

Sammen fikk vi med kjæresteparet Simone og Ann Mari som begge er italienere og videre den pratsomme amerikaneren-Daniel.

Vi fikk først på oss padleklær/utstyr,instruksjon og sikkerhetsorientering før vi dro til sjøs med kajakkene. Jeg og Fredrik fikk hver vår single kajakk, mens de andre fikk en dobbel- altså at de fikk sitte 2 og 2 i kajakkene sine.

Padleturen tvers over Adventsfjorden gikk i rolig og bedagelig tempo. Sjøen var rolig og solen blunket flørtende ned på oss. Stillheten var overdøvende. Foruten egne padletak ble den bare avbrutt av naturens egne lyder.popop

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter 10 minutter var vi over og parkerte kajakkene på en strand. Vi vrengte av oss våtdraktene og kledde på oss fjellklærne og lot alt utstyr og klær vi ikke hadde bruk for til toppturen til Hiortfjellet (1000 m.o.h) ligge igjen i båtene.

??????????????????????

Vi tok det i et pent tempo. Praten gikk løst rundt oss- og Amerikaneren var nysgjerrig på oss nordmenn på ulike skikker.Den råtne snøen hadde ikke smeltet bort ennå- så den lå hist og pist mellom mark og løs stein. Vi måtte hele tiden se oss for elver og farlige tråkk for at vi ikke måtte komme oss for ei ulykke.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Geværet var
med for sikkerhets skyld. Vi var tross alt
tett på naturen.Og man visste ikke når en isbjørn satt å lurte og om vi kunne vært nytelsesfull til å spise til middag….OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 978x

Vi så Svalbard-rein og rype i mens vi ferdes. Terrenget gikk stadig brattere og topografien ble annerledes jo mer vi kom på høyden. Etter å ha spist opp 500 høydemeter- fant vi ut vi skulle få i oss noe mat i livet. Og hadde rasten derfor ved Telenor masten.

jojojo

Her ble det tilbydd varm solbærtoddy og Real Turmat. Man blir temmelig sulten når vi ferdes i slikt spektakulære forhold- så maten smakte nydelig.

Med 500 høydemeter fikk vi en flott utsikt fra dette ståstedet også. Urørt arktisk natur lå under føttene våre. Og rett ned i mot oss lå Longyearbyen.

??????????????????????

Siden ble det tykk tåke, og Ann Mari hadde et  kne som kranglet- så toppturen ble kansellert.Egentlig like greit, da vi allerede hadde brukt mange timer opp til 500 meters høyde. De siste 500 høydemeterne til topp punktet måtte vi se langt etter. Istedet labbet vi ned samme vei igjen. Fant kajakkene og en urolig sjø. Det hadde blåst godt opp mens vi var til fjells.

Vi måtte virkelig kjempe mot bølgene og naturkreftene. Dessuten var det langgrunt,- for da vi hadde padlet et lite stykke ut, satte vi oss fast og ble strandet der. Om sider klarte jeg å løsrive meg ut av situasjonen. Fredrik måtte ut av kajakken for å hjelpe kjæresteparet- Vi andre padlet som galne og fikk de høye monsterbølgene og sjøsprøyten piskende i fjeset og over oss.

Jeg var så glad da vi kom oss i land der vi startet. Jeg hadde jobbet godt og hardt, og kjente det derfor i armene og skuldrene. Padleteknikken var som blåst bort da jeg fikk panikken. Dette var en ny erfaring for meg.

Etter å ha vært ute i naturen i 11 timer, hadde vi en velfortjent øl og middag (klippfisk) på Kroa. Dette var siste dagen før vi reiste hjem neste dag-mandag 09.06.14.

 

 Tusen hjertelig takk for eventyr-turen!

 opopop

 

Tidslinje Longyearbyen. (kilde: Wikipedia)

  • 1901 – John M. Longyear besøkte Svalbard for første gang
  • 1904 – John M. Longyear og hans forretningspartner Frederic Ayer kjøpte Trondhjem-Spitsbergen Kullkompani
  • 1905 – Første år med prøvedrift i Adventdalen
  • 1906 – Longyear City, også omtalt som The Camp, etableres. Første år med overvintring
  • 1906 – Gruve 1 ble åpnet
  • 1918 – Sju gruvearbeidere dør av spanskesyken
  • 1920 – 26 personer omkom i en kullstøveksplosjon i Gruve 1
  • 1920 – Indremisjonen sendte en prest til Longyearbyen for å undervise skolebarn
  • 1921 – Den første kirken innvies
  • 1925 – Johannes Gerckens Bassøe ble utnevnt til den første sysselmannen på Svalbard
  • 1941 – Befolkningen evakueres
  • 1942 – Reokkupasjon av Svalbard (operasjon Fritham)
  • 1943 – Slagskipet «Scharnhorst» og to tyske jagere gikk til angrep og ødela Longyearbyen 8. september
  • 1946 – Nybyen ble anlagt
  • 1948 – Første nummer av Svalbardposten kom ut som veggavis
  • 1949 – Telefonsamband til fastlandet
  • 1952 – Eksplosjonsulykke i Gruve 2 hvor seks personer omkom.
  • 1958 – Den første gruva, Gruve 1, ble stengt
  • 1959 – Første sivile fly landet i Adventdalen
  • 1965 – Den første barnehagen åpnet
  • 1971 – Det stedlige svalbardråd etableres 6. august
  • 1971 – Gruve 3 åpnes for produksjonsdrift
  • 1974 – Helårsflyplassen ble åpnet (offisielt i 1975)
  • 1976 – Staten overtok Store Norske Spitsbergen Kulkompani
  • 1978 – Satellittforbindelse til fastlandet ble åpnet
  • 1981 – Longyearbyen ble koblet til det automatiserte telefonnettet på fastlandet
  • 1981 – Svalbardrådet ble opprettet 12. august
  • 1982 – Staten overtar sykehuset og helsetjenesten.
  • 1984 – Fjernsynssendingene til NRK ble for første gang sendt direkte
  • 1985 – Nattcharterturene arrangert av Rotary og Lions til Longyearbyen startet opp
  • 1995 – Fra 1. januar ble det opprettet eget befolkningsregister for Svalbard
  • 1996 – EISCAT Svalbard Radar ble åpnet av statsråd Reidar Sandal
  • 1996 – Gruve 3 utdrevet. Produksjonen stanset 2. november
  • 2002 – Longyearbyen lokalstyre ble etablert
  • 2003 – Fiberkabel ble anlagt til fastlandet
  • 2006 – Svalbard forskningspark åpnet 26. april
  • 2007 – Nytt terminalbygg på Svalbard lufthavn ble tatt i bruk
  • 2008 – Jordskjelv på 6,2 rammer 100 km sør for Longyearbyen (21. februar)
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s