Skitur til Grautheller.

Skituren min denne helgen gikk til Grautheller- som også ligger i Sirdalsheiene. Overraskende kaldt med sine -25 blå. Smurte meg godt inn med kuldekrem i trynet–vil unødig ha frostskader! Skiene måtte også smøres med blå–det var litt vanskelig å gjøre i kulden- smøringen fikk ikke det beste feste.

Startet i samlet tropp på Ådneram ved hytta–jeg sammen med turleder Henry,Helge og Ane kjørte opp mot parkeringsplassen og dro anleggsveien opp et godt stykke. Fant ut at lysløypa som resterende av deltakerne valgte, ble noe strabasiøs.

Med å ta anleggsveien, brukte vi kortere tid,tempoet var ganske høyt og hadde derfor et godt forsprang på de andre.Kulden rev og slet- jeg pakket meg inn så godt det lot seg gjøre. De nye sports-solbrillene dugget og sikten ble derfor borte. Prøvet å puste ned i skjerfet og ikke få kondensen opp mot øynene.Det var litt vrient, men fant en teknikk etterhvert.

Etterhvert måtte vi ha noe påfyll i kroppen. Brødblingsene var nesten på randen av å være stivfrosne og vannet var slush for noen. Jeg hadde pakket vannet kamuflert i noen klesplagg- som gjorde det flytende. Gadd ikke ha med noe varmt å drikke- så termosen lot jeg bli igjen hjemme.Så kroppen brukte mer energi til å varme opp den bitende kalde væsken.

Jeg var sulten konstant. Forbrenningen var djevelsk høy. Men tørst? Det var heller lite. Jeg klarte meg veldig fint med en halv liter flaske med vann uten at jeg led noen nød.

Derfor ble det kun en tissepause på meg. Glad til. Å blottlegge rumpa i  minus 15/20 grader- er  ikke så fantastisk.

Været var ellers storslagent! En stor brennende sol på himmelen skinte på oss hele veien inn til hytta. Nelly malte store røde flekker på kinnene mine.

CIMG5115

Brrrr! Kaldt!!

☆★☆

Vi gikk og vi gikk. Plutselig var skisporene borte!

Henry og Helge byttet om å tråkke opp ,pløye og trylle frem nye spor til oss. Det gikk trått.Tungt å brøyte opp 20 cm nysnø.

CIMG5107

Det gikk så seigt at jeg benyttet sjansen til å knipse noen fin fine natursjønne bilder.Dette var så vakkert.Dette måtte foreviges! Så uberørt! Så jomfruelig! Vi var alene.Jeg kunne gråte.

Bildene brant seg også på netthinnen min.Dette vil jeg aldri glemme.

CIMG5106

CIMG5111

Snart så jeg resten av turfølget komme glidende og listende bak oss. Turleder Albert etterfulgt av resten av kompaniet.

Helge og Henry fikk avlastning av Albert til å brøyte spor. Det gikk like trått for ham.

Etter å ha gått 15 min, spør jeg han om jeg kan få brøyte litt?

Har alltid hatt lyst til å brøyte! Dessuten har jeg en lett sekk på ryggen og jeg veier mye mye mindre!

Ja-jovel.Du kan vel gjerne alltids prøve deg, sa Albert.

Så jeg gjorde. Myke nedslag. Jeg nærmest fløt på snøen. Dette var gøy!! Med alle de 16 tog vognene bak meg, tøffet jeg som et damplokomotiv i tet. Brukte minimalt med krefter. Ble nesten skuffet da vi var nede ved skisporene igjen…

Kveldssolen var på hell…Vi gikk og vi gikk. Kjente at jeg begynte å fryse på beina.Hvor er den pokkers hytta? Jeg spør stadig de andre om det er langt igjen?

-Nei… Sikkert et kvarter….

-Javel. Flott!

Det store følget gikk taust. Bare lyden av ski og staver brøt stillheten. Snøen var kram. En behagelig knirkende lyd. Opp en bakke og ned en bakke og en laaang flat strekning var vi endelig til målet. Vi så Grautheller hytta med utedoen langt der oppe på toppen…..

CIMG5124

Jeg så de andre kaver og staket seg opp.

-Første mann!!!, hoier turleder Turid til de andre.

 Uff dette gidder ikke jeg, tenkte jeg. Jeg skal vise dem hvem som blir første mann jeg!!

Jeg tok så av skiene og labbet til fots et stykke opp i bakken.Hallepalle så smart jeg er! Nå kan de bare kave der, mens jeg bare sprinter forbi dem!

Meen etter å ha tråkket meg ned i store krater av noen hull av min egen vekt.(Så var jeg ikke så fjærlett likevel?)
Kavet og bannet og veldig veldig sinna på meg selv..Innså jeg at spillet var tapt.

På med skiene igjen. Å som jeg kavet! . Her brukte jeg masser av energi på fiskebein og andre skitne skitriks….Å drit og dra!!
Kroppen min faller og sklir bakover…Jeg kaver meg opp igjen. Svelger sinnet- tårene var på randen til å sprute ut av øynene mine. Jeg må opp! Jeg MÅ for POKKER komme meg opp til den *¨#@#¤% hytta!!!!!
Og mer kraftuttrykk kom trillende ut av min munn.

Endelig oppe! Helge tok meg i mot med et stort smil. Jeg var flau. Håpet ingen tok noen bilder av meg når jeg kavet som verst!

Vel inne i hytta, hadde de andre funnet seg til rette og var i full sving. Snøsmelting og  kaffikoking.

Jeg fikk av meg de dyvåte klærne på null komma nix og åpnet meg en duggkald Frydenlund.

Vel fortjent! 🙂


Jeg slo meg ned med de andre rundt bordet. Peptalken var godt i gang.

Hytta er stor. Det finnes 3 soverom nede og med en stor hems oppe- alle fikk soveplass.Jeg fant en ledig køyeseng og havnet nok en gang oppe. Ikke favorittplassen min. Håpet på at jeg slapp å måtte få noen nattlige behov denne gangen.

Middagen stod for tur. Nesten alle var ivrige med å hjelpe til å tilberede den.Folk var sultne.Få gang på det!

Jeg tellet 6 mann og damer rundt kjøkkenbordet som alle hadde hver sin arbeidsoppgave.Stort sett i å kutte opp grønnsaker… Jeg hjalp til med å dekke på bordene.Etterhvert som den jobben var unnagjort, spurte jeg Toralf om det var noe annet å hjelpe til med.

-Jo du kan jo alltids koke ris.

Fullkorn ris. Her skulle vi være sunne!
Ris med porsjonspk. Så enkelt og så praktisk. Ting tar tid. Når vi bare hadde 4 bluss.

De ferdig kuttede grønnsakene stod leinet opp klar til steking og koking…

Den strimla biffen steikes av Randi.Så overtok jeg. Pk etter pk steiktes og kastes opp i den største gryta på bluss 3. Bacalaoen som Turid og Helga skulle meske seg med, putret på bluss 1, mens risen kokte på bluss 4.

– Risen må jaffal kokes i 20 min, sier Toralf.

Skal være godt opphovnet.,forklarte han videre.

-Jaha.

Så med det. Endelig var den siste biffpk opp i den store gryta- og jeg kunne frese opp løken,hvitløkene, sjampinjong sammen med et par klatter med smør. Velfylt panne. Jaja. Måtte få gang på det!
Så kom turleder Turid trippende bort til meg og spurte meg …

 

Når skal jeg si at maten er ferdig?

Jeg gløttet over mot  risen—

-Mjaaa– kanskje om et kvarter?

 

Folk begynte å bli utålmodig. Folk var ihjel sultne.Folk vil ha mat NÅ!

Jaja.Når man venter på noe godt, tenkte jeg -og  slengte videre opp i alle de mangfoldige grønnsakene  i pannen.Enda en klatt med smør blandet og smeltet seg inn.

Etter en bitteliten stund kom Toralf bak meg og brummet….

 

– Du må ha opp i disse 2 pk med cream fresh i den store gryta tilslutt.

-Jaha.

Sånn da var alle grønnsakene opp i den store gryta- og cream freshen så oppi. For et sop i hop!

Så kom enda en gang Toralf og blandet seg inn.Med skeptiske øyne så han opp i den store gryta- og spurte meg,-

– Har du smakt på det???

-Nei.Men skal gjøre det nå hadde jeg tenkt, sier jeg.

Jeg fant sporenstreks en spiseskje og smakte….
Mmm, ikke så aller verst dette, sa jeg– men vil gjerne ha litt mer smak.

Så litt pepperdryss hadde gjort seg, og dunket forsiktig noen korn ned i den store sop i hop gryta.
Og smakte så igjen.

Først var den rund og mild, men etterfulgtes av en litt sviende skarp på ettersmaken…Spenstig! Perfekt, tenkte jeg.

 

-Jada. Nå er den fin!, sa jeg overbevist.

Toralf fant en ny spiseskje og førte skvipet opp mot munnen og smakte forsiktig. Smattet høylytt……

 

Hmf! Den er for sterk!, sa han bistert.

-Jaha?

-Ja, det er mange som ikke tåler så sterk mat!

-Neivel. Synes ikke den var så sterk?

-Jo!

-Jaha……….

Deretter fant han buljonger og andre pepper dempende godsaker han fant får hånd, og pælmet det ned i sop i hop gryta…
Drit og dra! tenkte jeg. La han få styre på selv. Jeg lusket ydmyket bort til de andre som så utsultet på meg.

 

-Mat å få?

-Håper det, svarte jeg.

-Digg in!!!, smiler Turid fornøyd.

Sop i hop gryteretten…

•.¸¸.•´¯`•.♥.•´¯`•.¸¸.•


Neste dag blåste det. Jeg holdt på å dø flere ganger når jeg skulle opp den lange stien mot utedoen.

Rett utenfor hoveddøren hadde hannkattene av noen mannfolk markert seg under nattens mørke timer. Jeg skjønte veldig godt at det fristet lite å gå alle de 20 meterne til doen…

Utedoen…

CIMG5154

Utsikt fra utedoen mot Grutheller hytta…

CIMG5151


Havregrøten og kaffien stod parat til å konsumeres. Trøtte tryner møtte meg rundt frokostbordet.Jeg var ikke alene om å synes madrassen var hard og at inneklimaet var hett.

Toralf hadde lekt speider denne natten og bålfyrt.

Stakkars dem som lå  oppe på hemsen! Hoho!

Etter et par timers med mat,oppvask,gulvvask,nedpakking,skismurning og påkledning.Var vi alle klare til dagens etappe.

CIMG5158

Vinden hadde løyet noe.Det kjentes faktisk noe mildere også på tempen.

Jeg hadde forberedt meg godt.Vil ikke fryse på beina denne gangen.Så jeg hadde på meg i tillegg til ullundertøyet,- en bomull joggebukse og den skall/vindtette skibuksen over der igjen.

På overkroppen hadde jeg ullundertøy innerst og en tynn ullgenser som mellomlag og skall/dun/vind jakken ytterst.

Fleecen valgte jeg å ruge på i sekken- hvis det skulle trenges, så hadde jeg den lett tilgjengelig.

Vi delte oss opp i 2 grupper nok en gang. Jeg sammen med 6 andre.

Bakken ned gruet jeg meg for. Ikke søren om jeg turde å skli helt ned  og ikke pokker om jeg kommer ned uten noe knall og fall.

Så jeg tok det piano.

Vel nede- var det plankekjøring.Jan Tore i teten. Jeg fulgte hakk i hel. Jeg gikk meg varm. Får en fart på den mannen! Jeg prøvet å følge med så godt det lot seg gjøre. De andre bak fulgte med trodde jeg.

Etter å kommet ned en god bakke til og kom på flaten igjen,- kjente jeg at jeg mistet mer og mer av gnisten. Energien begynte mer og mer å ebbe ut av meg.

Sulten rev og slet i meg.Herre fred! Det er jo ikke mer enn under 2 timer siden jeg spiste frokost!

Ingen bønn. Jeg stoppet helt opp og lot Jan Tore seile sin egen sjø. Jeg fant fram muleposen med nøttemix og glefset det i meg som en sulten binne.

Jeg snudde meg omsider rundt og fant kun Helge bak meg.

– Hvor er de andre??? spør jeg ham.
Nei, de er laaangt bak meg….
Det var litt av et tempo på deg! sier Helge.

 

Videre dro vi i lag i et roligere tempo, og fant Jan Tore sittende og kokkelure på en lang slette.

-Hvor ble dere av da???, spør Jan Tore. Jeg fryser!!!

-Herre fred! Trengte strengt tatt ikke ha ventet på oss da, sier jeg.

-Neida, så joda.

Vi freser videre og  om ikke lenge til  var vi fremme til bilene…. Det gikk radelig dette! Vi storkoste oss i den praktfulle naturen.
Glitrende diamanter funklet mot oss med harespor i snøen.Livet er herlig dere!!

☆★☆CIMG5171☆★☆

Så kommer vi til et vann (Elsvatn)- eller det har jo vært vann, men nå dekket med mange meter med snø…

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve naking, sier Jan Tore med et glis rundt munnen.

Naking hva for noe???, spør jeg..

-Det er jo det nye nå- før var det planking som var in…Nå har dette overtatt og blitt ganske poppis, svarer han.

Dermed river og flår han av alle skiklærne av seg- og splitter naken snur seg fra meg  og roper,–

Ta bilde av meg nå!!! gauler han til meg

Haha! Javel. Men hvor er du da? Jeg finner deg ikke i linsen– ser bare hvitt her jo!!!

-Hallo!!! Er jeg så hvit at jeg går i ett med snøen da?? sier han såret…

Halle palle for et syn!!, tenker jeg… og blir bittelitt misunnelig for at han turde dette. Dette skal jeg også gjøre en vakker dag.
Toppløs på en topptur til et høyt fjell,kanskje???–men da skal det være varmegrader i luften! 🙂

Ikke sagt at vi ikke har det moro på tur. Kjempetur!!.
Nå har jeg denne kjekke helgen å leve på i mange dager.

Når blir neste skitur???

Jeg er klar!!!! 🙂

Referat fra Stf…

183963_457514520987679_1718629051_n

☆★☆

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s