Høst tur i Madlandsheiene.

Det var et fantastisk oppmøte på gårsdagens tur. Jeg telte 53 deltakere! Flaks at jeg kom med på den første påstigningen- ellers hadde jeg ikke fått sitteplass i bussen. Noen måtte kjøre til Madland (som ligger i Gjesdal kommune)  med sine privatbiler.

Jeg har en mistanke på at det kunne muligens være skyld i at været var storveis. Og mange benyttet dog sjansen på å bli med på en tur som man ikke kommer på å ha ta på egen hånd.

Mange kjente fjes var med.Enkelte har jeg fått med meg på tur i andre sammenhenger. Bussturen til Madland, startspunktet- tok vel en drøy time. Og med den tunge lasten vi ga, slet den de siste bakkene opp mot Madlansdgårdene og endelig til den store parkeringsplassen.

Jeg er ganske god i form, men de første strabasiøse hundre høydemeterne, kjente jeg blodsmaken i munnen.

Som et maraton kappgang.

Fikk jeg et flott motiv som jeg ville forevige,-kom jeg i siste rekken, noe jeg missliker.Vil ikke ende sist! Og vil ei heller være først! Det er tungt det- kjenne at en har hele gjengen bak seg pesende og tråkkende i bena.

Vi buste nordover, forbi Fisketjørn- suste videre inn på den nordre drifteveien fra Madland til Gilja. Så langt tilbake som på 1800-tallet, bodde det noen sjeler her som levde av sauehold og gjeting. Ett av overnattingsplassene var på Maribakkjen, som ligger i et ur oppunder Solbjørgfjellet og en heller oppunder Rundatjødnnuten.. Videre dreide vi snuten østover forbi Longatjørn- så til Hanklatjørna ved den tidligere Gjesdalsstølen.

Vi roet tempoet og lot oss ta tid til en real lunch.Medbrakt niste og kaffe smaker alltid godt i naturen.Det skal være visst.Jeg glupsket ned 4 brødblingser på en to tre. .. og rundet av med en grønnsakssuppe rett i koppen.Kjente temperaturen var hissig lav- noen snøfnugg dalte ned på oss vi satt i den myke lyngen og konsumerte maten.

Oppe på Vådlandsknuten ( på 811m som raker høyest av alle toppene i denne heia), blåste det en bitende vind.Men sikten var god.Vi hadde en fenomenal utsikt over toppene og vannene som lå under oss.

Etter å ha klort ned navnet i vardeboken, knipset på bilder og slukt i oss den halv lunka kaffen- gjorde vi helomvending og tok samme trassen ned igjen- og fulgte så ned til veiskillet mot Veen.

Vi passerte det store Vådlandsvatnet  og ned til Vargastølen og Kvernatjørn. Siste biten gikk vi sørøstover på en uendelig lang og snirklende bratt traktorvei- ned mot lia til Veen- der bussen skulle komme for å hente oss. Så sjappe var vi altså, at vi hadde 1 hel time på at den kom trillende frem.

Turen har en lengde på rundt 14 km.Brukte ca 6 timer

.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s